Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
Eitt treff

Bokmålsordboka 11 oppslagsord

mynte 2

verb

Opphav

av mynt

Betydning og bruk

lage mynter
Eksempel
  • mynte ut kobber til femører

Faste uttrykk

  • mynte om
    prege om (mynter)
  • være myntet på
    være beregnet på;
    være bestemt for
    • jeg skjønte at de ordene var myntet på meg
Artikkelside

mynte 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

gjennom lavtysk, fra latin ment(h)a, av gresk minthe; jamfør mentol

Betydning og bruk

plante med krydderlukt av slekta Mentha i leppeblomstfamilien
Artikkelside

være myntet på

Betydning og bruk

være beregnet på;
være bestemt for;
Sjå: mynte
Eksempel
  • jeg skjønte at de ordene var myntet på meg
Artikkelside

mynte om

Betydning og bruk

prege om (mynter);
Sjå: mynte
Artikkelside

utmynte

verb

Betydning og bruk

  1. lage mynter (av), mynte ut
    Eksempel
    • utmynte gull
  2. i overført betydning:
    Eksempel
    • prinsippene er utmyntet i klare regler
Artikkelside

mentol

substantiv hankjønn

Opphav

av latin mentha ‘mynte’ og -ol

Betydning og bruk

stoff i peppermynteolje som blir brukt i nytelses- og legemidler
Artikkelside

krusemynte

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. plante med sterk lukt og krusete blader av slekta mynte (1 i leppeblomstfamilien;
    Mentha spicata var. crispata
Artikkelside

distinktiv

adjektiv

Betydning og bruk

  1. karakteristisk og markant
    Eksempel
    • en distinktiv smak av mynte;
    • han hadde en distinktiv humor;
    • for å kunne registreres må et varemerke være distinktivt
  2. i språkvitenskap: betydningsskillende
    Eksempel
    • fonologiske trekk kan være distinktive;
    • norsk har bare tre distinktive vertikale tungestillinger
Artikkelside

rette 2

verb

Opphav

norrønt retta

Betydning og bruk

  1. gjøre rett eller bein;
    strekke ut
    Eksempel
    • rette ut en vei;
    • rette ryggen;
    • rette opp feilene
  2. strekke fram, opp eller ut;
    rekke, peke
    Eksempel
    • rette fram hånden;
    • han rettet en revolver mot henne
  3. vende mot noen eller noe;
    henvende, adressere, mynte på
    Eksempel
    • rette en takk til noen;
    • publikum rettet spørsmål til panelet;
    • rette kritikk mot en;
    • rette øynene mot noe
  4. ordne eller sette på plass
    Eksempel
    • rette på slipset
  5. avhjelpe
    Eksempel
    • rette på et misforhold
  6. fjerne eller påpeke feil og mangler;
    korrigere
    Eksempel
    • rette trykkfeil;
    • læreren rettet stiler;
    • rette på noens uttale
  7. komme seg, bli bra
    Eksempel
    • det retter seg vel

Faste uttrykk

  • rette baker for smed
    la noe gå ut over en uskyldig
  • rette seg etter
    tilpasse seg eller følge
    • rette seg etter loven;
    • rette seg etter skrivereglene
Artikkelside

prege

verb

Opphav

fra tysk; beslektet med brekke (2

Betydning og bruk

  1. sette sitt preg på;
    forme;
    jamfør preget
    Eksempel
    • være med og prege arbeidsmiljøet;
    • ansiktet var preget av motgang og slit
  2. Eksempel
    • prege mynter
Artikkelside
Side 1 av 2