Розширений пошук

68 результатів

Словник букмола 68 oppslagsord

mannskap

іменник середній

Походження

fra tysk

Значення та вживання

  1. væpnet styrke;
    skipsbesetning utenom skipsføreren (og offiserene);
    Приклад
    • ha for lite mannskap;
    • mannskap og befal
  2. hver enkelt i et mannskap (1);
    Приклад
    • de vervede mannskapene

stridende personell

Значення та вживання

mannskap som direkte deltar i kamp;
stridsdyktig mannskap;

skipsfolk

іменник середній

Значення та вживання

mannskap (1) på skip

skipsbesetning

іменник чоловічий або жіночий

Значення та вживання

mannskap (1) og befal på et skip;
alle som arbeider på et skip

skipreide

іменник чоловічий, жіночий або середній

Походження

norrønt skipreiða

Значення та вживання

om eldre forhold: kystdistrikt som hadde plikt til å stille et hærskip med mannskap til landets forsvar

kalle ut

Значення та вживання

gi ordre om å møte;
Se: kalle
Приклад
  • alt tilgjengelig mannskap ble kalt ut

kalle

дієслово

Походження

norrønt kalla

Значення та вживання

  1. rope (på);
    Приклад
    • kalle på hunden;
    • plikten kaller;
    • bli kalt av Gud;
    • kjenne seg kalt;
    • kalle tilbake varen;
    • kalle inn til møte
  2. Приклад
    • bli kalt til biskop
  3. gi navn;
    tiltale som;
    karakterisere som
    Приклад
    • de kalte gutten Nils;
    • vi kaller henne sjefen;
    • kalle seg fagmann;
    • kalle seg rik;
    • kaller du det å vaske?
  4. rope utnavn til;
    skjelle ut
    Приклад
    • de andre ungene kalte dem det verste de kunne finne på;
    • de kaller meg!

Фіксовані вирази

  • kalle opp
    • gi navn eller noe eller noen;
      oppkalle
      • de vil gjerne kalle opp bestemoren når de får barn;
      • skolen er kalt opp etter forfatteren
    • anrope
      • trafikksentralen prøvde å kalle opp skipet;
      • de ble kalt opp over radio
  • kalle ut
    gi ordre om å møte;
    utkalle
    • alt tilgjengelig mannskap ble kalt ut

stridende

прикметник

Походження

av stride (3

Значення та вживання

  1. som kjemper i krig eller annen væpnet konflikt
    Приклад
    • stridende soldater
  2. brukt som substantiv: stridsdyktig soldat;
    soldat i kamp
    Приклад
    • krigen var hard både for sivile og stridende
  3. som strides;
    som er uenige
    Приклад
    • de stridende partene møttes i rettssalen

Фіксовані вирази

  • stridende personell
    mannskap som direkte deltar i kamp;
    stridsdyktig mannskap

stille 5

дієслово

Походження

norrønt stilla, påvirket av tysk, beslektet med stall og stå

Значення та вживання

  1. Приклад
    • stille opp en stige;
    • stille noe fra seg på bordet;
    • stille saken på hodet;
    • stille noe til disposisjon;
    • stille ut varene sine;
    • stille opp en kalkyle;
    • jeg har ikke noe å stille opp (med) mot henneingenting jeg skulle ha sagt;
    • stille seg i spissen for noe;
    • stille seg i veien for en;
    • stille opp troppene;
    • stille seg laglig til for hogg;
    • stille (seg) som kandidat ved et valg;
    • stille en overfor et valg;
    • stille en fritt
    • som adjektiv i perfektum partisipp:
      • være godt, dårlig (økonomisk) stilt
  2. sette på et visst punkt, regulere, avpasse
    Приклад
    • stille klokka;
    • stille forgasseren
    • stemme instrument
      • stille fela
  3. arte seg, ligge an
    Приклад
    • da stiller saken seg annerledes
    • innta det eller det standpunkt
      • stille seg imøtekommende, uvillig;
      • stille seg skeptisk til noe
    • skaffe til veie
      • stille mannskap, utstyr;
      • stille sikkerhet, garanti
    • sette opp
      • stille en diagnose
    • sette fram
      • stille et spørsmål;
      • stille betingelser
    • love (3
      • stille en noe i utsikt
    • møte, innfinne seg
      • stille til start

post 2

іменник чоловічий

Походження

italiensk posto; av latin ponere ‘stille, sette’

Значення та вживання

  1. sted for vakthold, utkikk, kontroll eller lignende
    Приклад
    • et orienteringsløp med åtte poster;
    • være på sin post (mot noe(n))på vakt, årvåken;
    • stå på post under jakt;
    • ta post bak hushjørnet;
    • soldatene stod på sine poster
  2. mannskap på post (1
    Приклад
    • forpost, lyttepost, vaktpost;
    • kalle tilbake posten på høyde 212
  3. (underordnet) stilling
    Приклад
    • lærerpost;
    • søke halv post;
    • hun tok seg post i byen
  4. underavdeling i en sykehusavdeling