Avansert søk

35 treff

Bokmålsordboka 35 oppslagsord

intensitet

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

det å være intens (1);
styrke, heftighet, energi
Eksempel
  • hun gikk løs på oppgavene med vanlig intensitet;
  • intensiteten i kamphandlingene økte

for alle pengene

Betydning og bruk

brukt for å uttrykke intensitet og entusiasme;
Se: penge
Eksempel
  • fest og moro for alle pengene

guffe på

Betydning og bruk

gå på med kraft og høy intensitet;
Se: guffe
Eksempel
  • hun guffer på med en hard treningsøkt;
  • nå må vi guffe på fram mot valget

dryle på

Betydning og bruk

arbeide (videre) med høy intensitet;
fortsette ivrig;
kjøre på;
Se: dryle
Eksempel
  • motivasjon til å dryle på med ny sesong

så busta fyker

Betydning og bruk

med stor intensitet;
på harde livet;
Se: bust
Eksempel
  • slåss så busta fyker;
  • de kranglet så busta føyk

slå av på

Betydning og bruk

gjøre mindre i størrelse, tall eller intensitet;
redusere, minke;
Se: slå
Eksempel
  • slå av på farten;
  • slå av på prisen;
  • de har slått av på kravene

på høygir

Betydning og bruk

på spreng, med stor intensitet;
Eksempel
  • arbeide på høygir

guffe 3

verb

Opphav

av guffe (2

Faste uttrykk

  • guffe opp
    øke effekten på
    • han guffet opp musikken;
    • guffe opp varmen i huset
  • guffe på
    gå på med kraft og høy intensitet
    • hun guffer på med en hard treningsøkt;
    • nå må vi guffe på fram mot valget

dryle

verb

Betydning og bruk

  1. kaste eller sparke hardt og målrettet;
    Eksempel
    • dryle ballen i mål;
    • dryle frisbeen av gårde
  2. føre hardt mot eller ned i;
    Eksempel
    • de drylte løs på hverandre;
    • få hodet drylt ned i asfalten;
    • dryle toalettveska ned i den fulle kofferten
  3. bevege seg raskt
    Eksempel
    • de drylte av gårde på hver sin sykkel

Faste uttrykk

  • dryle på
    arbeide (videre) med høy intensitet;
    fortsette ivrig;
    kjøre på
    • motivasjon til å dryle på med ny sesong
  • dryle til
    slå eller sparke hardt
    • det var like før vi drylte til hverandre i trynet;
    • dryle til ballen

svinge 2

verb

Opphav

fra tysk; samme opprinnelse som svinge (1

Betydning og bruk

  1. bevege noe i bue
    Eksempel
    • svinge sverdet;
    • hun svingte øksa;
    • han svinger armene langs siden
  2. føre noe i en ny retning;
    endre retning;
    snu, dreie, vende
    Eksempel
    • svinge båten rundt;
    • båten svingte rundt neset;
    • bilen svingte opp foran døra;
    • svinge rundt på hælen;
    • svinge på rattet
  3. bevege seg fram og tilbake
    Eksempel
    • pendelen svinger;
    • grenene svingte i vinden
  4. veksle mellom ulike tilstander;
    Eksempel
    • prisene svingte sterkt;
    • svinge mellom håp og fortvilelse;
    • folkemeningen svinger igjen
    • brukt som adjektiv:
      • svingende priser;
      • svingende humør
  5. om musikk: ha rytmisk driv
    Eksempel
    • bandet fikk det til å svinge;
    • musikken svinger til tider riktig bra
    • brukt som adjektiv:
      • svingende jazz;
      • svingende pianospill
  6. i overført betydning: være preget av driv og intensitet
    Eksempel
    • en roman det svinger skikkelig av
  7. brukt i ed
    Eksempel
    • ha deg ut, for svingende!

Faste uttrykk

  • svinge seg
    • dreie seg rundt;
      danse
      • svinge seg i dansen
    • slenge seg i en bue
      • svinge seg fra gren til gren;
      • svinge seg over gjerdet
    • bukte seg;
      gå i svinger
      • stien svinger seg oppover mot fjellet
  • svinge seg opp
    komme seg opp i en høyere posisjon
    • svinge seg opp til velstand;
    • hun har svingt seg opp til å bli en berømt regissør