Розширений пошук

Словник букмола 29 oppslagsord

infinitiv

іменник чоловічий

Походження

av senlatin (modus) infinitivus; av latin infinitus ‘uavgrenset’

Значення та вживання

i grammatikk: form av verb som ikke er bøyd (, og som uttrykker betydningen av verbet uten å angi tid (7) eller modus (1)

Приклад

‘gripe’ og ‘elske’ er infinitiver

Фіксовані вирази

kløyvd infinitiv
mønster for infinitivsformer av verb i østnorske dialekter, der infinitivsformene kan ende på -e eller -a avhengig av om ordet er et jamvektsord eller overvektsord
i dialekter med kløyvd infinitiv vil en si ‘å væra’, men ‘å skrive’

Сторінка статті

a-endelse

іменник чоловічий

a-ending

іменник жіночий або чоловічий

Значення та вживання

endelse på -a i bøyingsformer;

jamfør a-form og a-infinitiv

Приклад

‘boka’, ‘kasta’ har a-endelse

Сторінка статті

preteritum futurum

Значення та вживання

verbalform brukt til å uttrykke en handling som er framtidig i forhold til et gitt punkt i fortiden, med preteritum av ‘skulle’, ‘ville’ eller ‘komme til å’ og hovedverbet i infinitiv, for eksempel ‘vi skulle gå’, ‘vi ville gå’, ‘vi kom til å reise’;

Se: futurum, preteritum

Сторінка статті

presens futurum

Значення та вживання

verbalform brukt til å uttrykke en framtidig handling med presens av ‘skulle’, ‘ville’ eller ‘komme til å’ og hovedverbet i infinitiv, for eksempel ‘vi skal gå snart’, ‘vi vil gå snart’, ‘vi kommer til å reise i morgen’;

Se: futurum, presens

Сторінка статті

stå 3

дієслово

Походження

norrønt standa, infinitiv stå og presens står kanskje påvirkning fra østnordisk og lavtysk

Значення та вживання

være i oppreist stilling
Приклад
- stå på beina;
- folk måtte stå på bussen;
- stå på kne;
- stå på hodet;
- stå og fundere på noe;
- boka står i bokhylla;
- det stod skap langs veggene;
- trærne stod tett i tett;
- stolpen står på skrå;
- stå bunnen – nå bunnen med beina;
- hopperen var ustø i nedslaget, men stod – holdt seg på beina
- som adjektiv i presens partisipp:
  et stående hopp – uten fall
- være, opptre som
  stå brud, fadder;
  stå vakt;
  stå midt oppe i juleforberedelsene – holde på med;
  følge en hvor en står og går – overalt;
  stå på ens side – støtte en
- være stram, utspent
  magen stod som et trommeskinn
- peke, stikke (2
  stå opp, ut i været;
  håret stod til alle kanter
befinne seg
Приклад
- stå ved inngangen til en ny tid;
- fienden stod foran byportene;
- fisken stod i stimer;
- sola stod lavt på himmelen
- være plassert
  maten står på bordet;
  kirken stod ute på en odde;
  hesjestaurene stod i sikksakk;
  bøkene stod om hverandre;
  pengene stod i banken;
  stå langt nede på lista;
  stå på programmet;
  adressen står utenpå;
  spørsmålet står åpent
- ha en viss stilling
  viseren stod på åtte;
  barometeret stod på storm
- være skrevet
  det stod noe om det i avisen;
  hva står det i brevet?
- være i ens tanker
  det er ikke annet som har stått i hodet på meg;
  stå klart for en;
  barneårene står for meg som en lykkelig tid
- befinne seg, være
  stå i ens tjeneste;
  han stod om bord i fire år;
  ha stått sin læretid;
  stå som medlem av en forening;
  stå i spissen for noe;
  stå bak noe
- være undergitt
  stå under ens kommando;
  stå i gjeld til en;
  stå i ens makt – være mulig for en;
  stå til ens tjeneste, rådighet
- være i en viss tilstand
  stå godt rustet;
  årsveksten står bra i år;
  huset står tomt;
  stå ferdig;
  stå i lys lue, i blomst, i stampe;
  dermed stod det 1–1 – var stillingen 1–1;
  subjektet står i flertall;
  det står bra til;
  stå for fall;
  stå for tur;
  livet stod ikke til å redde;
  stå i fare for å miste noe;
  nå står det til deg – nå er det opp til deg
- befinne seg i et visst forhold
  stå i forbindelse med;
  opplysningene står i strid med hverandre;
  partene stod temmelig likt;
  påstand står mot påstand
- befinne seg på et visst nivå
  stå høyt over en;
  stå tilbake for en;
  besvarelsen stod til laud;
  vannet står 5 cm over bunnen;
  pundet står i vel 10 kroner
- passe (5
  møblene står ikke til hverandre
ikke bevege seg, stanse
Приклад
- stå stille!
- stå fast
- i presens partisipp:
  bli stående;
  trikkene stod;
  hjulene står;
  hvis det skulle skje, da står vi der;
  døra stod ikke et øyeblikk;
  munnen står ikke på ham – han snakker i ett kjør
- i presens partisipp:
  jeg prøvde flere, men ble stående ved den siste – valgte
- være på samme sted eller i samme tilstand
  la deigen stå natta over;
  la de gamle møblene stå;
  det stod litt igjen på en flaske – var igjen
ikke la seg flytte eller bringe ut av stilling
Приклад
- banke ned en stolpe så den står;
- stå støtt
- eksistere
  så lenge verden har stått;
  huset har stått i flere hundre år;
  avtalen står fast – gjelder uforandret
- i kortspill:
  knekten står – kan ikke stikkes;
  en hundrelapp står ikke lenge – varer ikke lenge;
  det skal ikke stå på oss – ikke være avhengig av oss;
  det er pengene det står på
- som adjektiv i presens partisipp: vanlig, fast
  et stående samtaleemne, uttrykk
- holde stand
  smiger kan han ikke stå for;
  ha noe å stå imot med;
  jeg står det ikke ut – holder det ikke ut;
  han står ikke hele distansen ennå – holder ikke ut i samme høye tempo;
  melka står seg ikke til i morgen – holder seg ikke søt;
  ha mye å stå i – mye å gjøre
finne sted
Приклад
- bryllupet skal stå til våren;
- slaget på Stiklestad stod i 1030;
- det stod strid om hvor veien skulle gå;
- hva er det som står på her? – går for seg;
- det stod ikke lenge på – varte ikke lenge
sprute, strømme (1
Приклад
- spruten stod høyt i været;
- sjøen stod inn som en foss;
- støvføyka stod;
- der ute står havet rett på;
- en frisk nordvest stod inn sundet;
- det stod en god varme fra ovnen;
- det står respekt av sjefen
- stevne (2
  skøytene stod ut fjorden
- være rettet, vendt
  hans hug stod til boka
- strebe, trakte (1
  stå en etter livet;
  la det stå til – la det gå som best det kan
Приклад
- stå opp – reise seg, stige opp;
- stå opp av senga;
- når sola står opp

Фіксовані вирази

som en står og går
i hverdagsklær;
i det en har på seg
stå nær
være nær knyttet til;
ha en nær relasjon til
stå det over
klare seg;
overleve
de klager mye, men står det nok over
stå for
- ha ansvaret for
  elevene på tredje trinn står for underholdningen
- vedkjenne seg;
  stå ved
  du må våge å stå for det du har sagt
stå for
mene representere
stå fram som
- presentere seg på en viss måte;
  framstå (1)
  partiet står fram som selve løsningen på utfordringene
- gi inntrykk av å være;
  virke (2, 5)
  dette står fram som et åpenbart tilfelle av influensa
stå helt alene
være uten støtte
stå høyt i kurs
bli satt stor pris på
stå i butikk
arbeide som ekspeditør
stå i med
ha et forhold (3) til
de har stått i med hverandre lenge nå;
anklage kjæresten for å stå i med eksen
stå imot
ta avstand fra eller være uenig med;
holde stand mot
det var vanskelig å stå imot fristelsen
stå og falle med
være helt avhengig av
stå på
- hende, foregå
  hva er det som står på her?
  bråket sto ikke lenge på før politiet kom
- henge i;
  jobbe hardt
  de jobber og står på for å rekke fristen
stå på sitt
holde fast på sin rett, sitt eget standpunkt eller lignende
stå seg godt
greie seg godt
selv om romanen er gammel, står den seg godt også i dag
stå seg godt med
ha en god relasjon til;
være på god fot med
de ulike partene ønsket å stå seg godt med kongen
stå seg på
ha fordel av
forestillingen ville nok ha stått seg på å bli kortet litt ned
stå ved
vedkjenne seg
har du lovt det, må du stå ved det;
jeg står ved valget mitt
stående ordre
ordre som gjelder hele tiden
stående styrker
tropp (2) som er i beredskap og klare til kamp

Сторінка статті

preteritum

іменник середній

Вимова

preteˊritum eller pretærˊritum

Походження

av latin praeterire ‘gå forbi’

Значення та вживання

verbalform som uttrykker fortid i forhold til tidspunktet for utsagnet, for eksempel ‘det snødde i går’
brukt i vilkårssetninger, for eksempel ‘hvis jeg hadde mange penger’, ‘var det mulig å få litt å drikke?’
brukt i uttrykk for undring eller misnøye, for eksempel ‘det var stor gutt, det’, ‘det var dumt at du ikke kunne komme’

Фіксовані вирази

preteritum futurum
verbalform brukt til å uttrykke en handling som er framtidig i forhold til et gitt punkt i fortiden, med preteritum av ‘skulle’, ‘ville’ eller ‘komme til å’ og hovedverbet i infinitiv, for eksempel ‘vi skulle gå’, ‘vi ville gå’, ‘vi kom til å reise’
preteritum futurum perfektum
verbalform med preteritum av ‘skulle’, ‘ville’ eller ‘komme til å’ og perfektum av hovedverbet med ‘ha’ eller ‘være’ som hjelpeverb, for eksempel ‘vi skulle ha reist’, ‘vi ville ha reist’
preteritum perfektum
verbalform der hjelpeverbet står i preteritum og hovedverbet i perfektum partisipp, for eksempel ‘vi hadde reist’, ‘vi var reist’

Сторінка статті

presens

іменник середній

Походження

av latin (tempus) praesens ‘nåværende (tid)'

Значення та вживання

verbalform som vanligvis uttrykker nåtid eller det som alltid gjelder, for eksempel ‘jeg går nå’, ‘jeg går ut hver dag’, ‘jorda går rundt sola’
brukt om framtid, for eksempel ‘vi reiser i morgen’

Фіксовані вирази

historisk presens
presens brukt om handling eller tilstand i fortiden, for eksempel ‘da vi endelig er framme, oppdager vi at vi har glemt nøkkelen’
presens futurum
verbalform brukt til å uttrykke en framtidig handling med presens av ‘skulle’, ‘ville’ eller ‘komme til å’ og hovedverbet i infinitiv, for eksempel ‘vi skal gå snart’, ‘vi vil gå snart’, ‘vi kommer til å reise i morgen’
presens futurum perfektum
verbalform som angir at noe er avsluttet eller foregår før et tidspunkt i framtiden, uttrykt med presens av ‘skulle’, ‘ville’ eller ‘komme til å’ og perfektum av hovedverbet med hjelpeverbene ‘ha’ eller ‘være’, for eksempel ‘vi vil være reist’, ‘vi skal ha reist’
presens partisipp
- infinitt (2, 2) verbalform med endelsen ‘-ende’ som viser at handlingen foregår samtidig med det finitte (2 verbet i setningen, for eksempel ‘han kom gående’
- brukt som adjektiv, for eksempel ‘sovende’ i ‘en sovende person’
presens perfektum
verbalform der hjelpeverbet står i presens og hovedverbet i perfektum partisipp, for eksempel ‘vi har reist’ og ‘han har lagt seg’

Сторінка статті

kløyve, kløve

дієслово

Походження

norrønt kljúfa

Значення та вживання

dele i to med øks, kile eller lignende
Приклад
- kløyve ved;
- kløyve en kubbe til småflis
stykke opp i flere deler;
skille (2, dele (2
Приклад
- landet var kløyvd av fjorder;
- øya ligger midt i elva og kløyver den
- brukt som adjektiv
  kløyvd tunge
i overført betydning: skape splittelse
Приклад
- saken kløyver bygdesamfunnet

Фіксовані вирази

kløyvd infinitiv
mønster for infinitivsformer av verb i østnorske dialekter, der infinitivsformene kan ende på -e eller -a avhengig av om ordet er et jamvektsord eller overvektsord
i dialekter med kløyvd infinitiv vil en si ‘å væra’, men ‘å skrive’

Сторінка статті

hjelpeverb

іменник середній

Значення та вживання

verb som sammen med infinitiv eller partisipp av et annet verb (hovedverbet) danner sammensatte tider
Приклад
- ‘ha’, ‘bli’, ‘være’ er hjelpeverb i norsk

Фіксовані вирази

modale hjelpeverb
verb (burde, kunne, monne, måtte, skulle, tore, ville) som står til et annet verb og uttrykker modus

Сторінка статті

ha 2

дієслово

Походження

norrønt hafa

Значення та вживання

eie, råde over, disponere
Приклад
- ha både hus og bil;
- ha mye penger;
- miste alt en eier og har;
- ha litt av hvert å by på;
- ha noe å leve av;
- ha noe å leve for;
- ha makt;
- ha mulighet til å ta utdanning;
- ha sans for humor;
- ha god tid;
- ha tid på seg;
- ha hele dagen for seg;
- ha tillit til noen;
- ha hellet med seg;
- ha grunn til bekymring;
- hun var ung og hadde livet foran seg
være utstyrt med (en viss egenskap, et visst sinnelag eller lignende)
Приклад
- fjellet har bratte sider;
- rommet har to dører;
- løven har dusk på halen;
- ha rødt hår;
- ha gode evner;
- ha respekt for noe;
- ha for vane;
- ha medynk med noen;
- ha noe tidløst over seg;
- ha talent;
- ha lyst på noe;
- ha lett for å lære noe;
- alt har sin verdi;
- dette har betydning for saken
være knyttet til ved slektskap, vennskap eller lignende
Приклад
- ha kone og barn;
- ha verken far eller mor;
- ha venner
lide av
Приклад
- ha en alvorlig sykdom;
- ha vondt i magen
være utsatt for;
oppleve, møte
Приклад
- ha fint vær;
- ha en urolig natt;
- ha et uhell;
- ha glede av noe;
- ha medgang;
- ha sorg;
- ha hastverk;
- ha en stor opplevelse;
- hvordan har du det?
bringe over til nytt sted eller ny tilstand;
føre, flytte
Приклад
- ha noe på plass;
- ha opp døra;
- ha mer salt i suppa
være pålagt eller opptatt med;
være nødt til eller pliktig til
Приклад
- ha eksamen;
- ha noe i lekse;
- ha vakt;
- ha mange plikter;
- nå skal vi ha geografi;
- ha selskap;
- ha mye å tenke på
holde (fast) i en viss tilstand, på en viss måte eller i en viss stilling;
ta vare på
Приклад
- nå har vi deg;
- nå har jeg det;
- ha hendene i lomma;
- ha noe i forvaring;
- ha noe for seg selv;
- ha noen kjær;
- ha en mistenkt;
- ha noe på samvittigheten;
- ha døra lukket
bære på seg
Приклад
- ha sekk på ryggen;
- ha klær på seg
med modal funksjon til verb i infinitiv: måtte, skulle
Приклад
- du har å lystre!
til modalt hjelpeverb: få, ta imot eller forlange
Приклад
- jeg vil ha god betaling for arbeidet;
- vil du ha denne kniven?
- du skulle hatt juling;
- han vil ha hevn;
- det er av sine egne en skal ha det;
- takk skal du ha!
- det skal vi ikke ha noe av;
- det var et bra forsøk, det skal du ha
med visse verb i presens partisipp
Приклад
- ha liggende en godtepose;
- planten kan du ha stående i vinduskarmen
brukt som hjelpeverb i sammensatte verbalformer
Приклад
- hun har solgt garden;
- de hadde sovet lenge;
- han hadde gått hele dagen;
- han har blitt rik på handel;
- har vi lovet det, så har vi

Фіксовані вирази

ha det
brukt når en tar avskjed med noen
ha det!, sa hun og gikk;
da får du ha det
ha det med å
pleie å, bruke å
de har det med å klage
ha det til
tolke på en bestemt måte
situasjonen er ikke så dramatisk som noen vil ha det til
ha for seg
drive med, drøfte, behandle
så mye rart de kan ha for seg
ha noe etter noen
arve, overta
gleden med å gå tur har jeg etter faren min
ha noe på noen
beskylde noen for noe ufordelaktig eller ulovlig
da politiet kom på døra, skjønte han at de måtte ha noe på ham
ha seg
- skaffe seg;
  sørge for å få
  ha seg en hvil;
  ha seg frabedt;
  ha seg en blås;
  hun skal ha seg bil
- henge sammen;
  forklares
  hvordan kan dette ha seg?
- kose seg;
  ha seksuell omgang
  de har seg på sofaen etter festen
kunne ha det så godt
måtte lide for noe en har gjort
de kunne ha det så godt, nå kom jeg aldri igjen
vite hvor en har noen
vite hva en kan vente av noen
de vet hvor de har ham og slipper å lure på hva han tenker og gjør;
hun er en slik som en ikke vet hvor en har

Сторінка статті

Результати на сторінці:

Розширений пошук

Словник букмола 29 oppslagsord

infinitiv

Походження

Значення та вживання

Приклад

Фіксовані вирази

a-endelse

a-ending

Значення та вживання

Приклад

preteritum futurum

Значення та вживання

presens futurum

Значення та вживання

stå 3III

Походження

Значення та вживання

Приклад

Приклад

Приклад

Приклад

Приклад

Приклад

Приклад

Фіксовані вирази

preteritum

Вимова

Походження

Значення та вживання

Фіксовані вирази

presens

Походження

Значення та вживання

Фіксовані вирази

kløyve, kløve

Походження

Значення та вживання

Приклад

Приклад

Приклад

Фіксовані вирази

hjelpeverb

Значення та вживання

Приклад

Фіксовані вирази

ha 2II

Походження

Значення та вживання

Приклад

Приклад

Приклад

Приклад

Приклад

Приклад

Приклад

Приклад

Приклад

Приклад

Приклад

Приклад

Приклад

Фіксовані вирази

stå 3

ha 2