Bokmålsordboka
møne
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et møne | mønet | møner | mønamønene |
Opphav
norrønt mǿnir; beslektet med mǿnaBetydning og bruk
- kanten der to skrå takflater støter sammen;
Eksempel
- fuglen satt oppe på mønet