Avansert søk

36 treff

Bokmålsordboka 36 oppslagsord

hall 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt hǫll femininum

Betydning og bruk

  1. stor sal der det er høyt under taket, ofte til festbruk eller diverse praktiske formål
    Eksempel
    • folkemøte i den store hallen i rådhuset
  2. bygning som inneholder en hall (1, 1)

hall 2

substantiv hankjønn

Uttale

hål

Opphav

fra engelsk; samme opprinnelse som hall (1

Betydning og bruk

rom innenfor en éntre eller inngang og med inngang til de andre rommene;
stor entré;
Eksempel
  • leiligheten består av tre rom, kjøkken og hall

hall 3

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt hallr m

Betydning og bruk

  1. hallende, skakk eller skjev stilling
    Eksempel
    • stå på hall
  2. sted som heller;
    Eksempel
    • det begynte å bli grønt nord i hallene

hall 4

adjektiv

Opphav

norrønt hallr

Betydning og bruk

som ligger eller står skjevt
Eksempel
  • båten er hall

halle

verb

Opphav

norrønt halla

Betydning og bruk

stå eller ligge på skrå;
Eksempel
  • halle framover;
  • halle mot venstre

skrå 3

adjektiv

Opphav

av lavtysk schrat ‘skrå’, av schraden ‘skjære’

Betydning og bruk

som heller til den ene siden;
Eksempel
  • flyet kom i skrå flukt mot rullebanen

Faste uttrykk

  • de skrå bredder
    scenen
    • gjøre suksess på de skrå bredder
  • på skrå
    i hellende retning eller stilling;
    på skjeve, på snei

høysete, høgsete

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt hásæti

Betydning og bruk

  1. om norrøne forhold: gjeveste plass i stue eller hall
  2. plass ved enden av langbordet

Faste uttrykk

  • sette i høysetet
    prioritere høyest
    • sikkerheten ble satt i høysetet under arrangementet;
    • skolen setter trivsel i høysetet

verkstedhall

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

hall (1, 1) som blir brukt til verksted;
stor verkstedbygning

utstillingshall

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

hall brukt til utsillinger

ølhall

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

hall (1, 1) der det blir servert øl