Bokmålsordboka
høysete, høgsete
іменник середній
| однина | множина | ||
|---|---|---|---|
| неозначена форма | означена форма | неозначена форма | означена форма |
| et høgsete | høgsetet | høgseter | høgsetahøgsetene |
| et høysete | høysetet | høyseter | høysetahøysetene |
Походження
norrønt hásætiЗначення та вживання
- om norrøne forhold: gjeveste plass i stue eller hall
- plass ved enden av langbordet
Фіксовані вирази
- sette i høysetetprioritere høyest
- sikkerheten ble satt i høysetet under arrangementet;
- skolen setter trivsel i høysetet