Bokmålsordboka
hall 3
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et hall | hallet | hall | hallahallene |
Opphav
norrønt hallr mBetydning og bruk
- hallende, skakk eller skjev stilling
Eksempel
- stå på hall
- sted som heller;
Eksempel
- det begynte å bli grønt nord i hallene