Bokmålsordboka
helle 2
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å helle | heller | hellet | har hellet | hell! |
helte | har helt |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
hellet + substantiv | hellet + substantiv | den/det hellede + substantiv | hellede + substantiv | hellende |
den/det hellete + substantiv | hellete + substantiv | |||
helt + substantiv | helt + substantiv | den/det helte + substantiv | helte + substantiv |
Opphav
norrønt hella, av hallr ‘skrå, hellende’Betydning og bruk
Eksempel
- helle bensin på tanken;
- helle ut innholdet på flaska;
- helle i seg flere flasker øl
Eksempel
- helle seg bakover;
- helle på hodet
- gå mot slutten
Eksempel
- sommeren heller;
- dagen heller mot kveld
Faste uttrykk
- helle til/motutvikle seg i retning mot;
ha en tendens mot;
bevege seg i retning av å foretrekke noe- det heller mot seier til det blå laget;
- jeg heller til den oppfatning at alternativ 1 er best