Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
Eitt treff

Bokmålsordboka 8 oppslagsord

forkynne

verb

Opphav

fra lavtysk ‘gjøre kjent’; av for- (2

Betydning og bruk

  1. kunngjøre høytidelig;
    Eksempel
    • forkynne dommen
  2. Eksempel
    • forkynne evangeliet
Artikkelside

vitne 1

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt vitni; av vite

Betydning og bruk

  1. person som gir utsagn (i retten) om hva han eller hun i et visst tilfelle har sett, hørt, kjent, ment eller sagt
    Eksempel
    • øyevitne, rettsvitne;
    • sakkyndig vitne;
    • ha, ta en til vitne på noe;
    • si noe med vitner til stede;
    • være vitne til et innbrudd;
    • kalle til vitne;
    • møte som vitne i en rettssak
  2. i religiøst språk: person som har sett eller hørt Kristus, eller som kjenner seg kalt til å forkynne Guds ord
    Eksempel
    • blodvitne

Faste uttrykk

  • taust vitne
    • person som har sett noe som han eller hun ikke forteller om
      • hun var et taust vitne til at faren var voldelig
    • noe som er på et sted der noe hender
      • bjørka var et taust vitne til skiftende tider
    • indisium, spor (1)
      • tause vitner er for eksempel klær som tilhører den savnede
Artikkelside

lære 3

verb

Opphav

norrønt læra

Betydning og bruk

  1. gi kunnskap i noe;
    undervise;
    øve opp i
    Eksempel
    • lære barna å lese;
    • hun lærte ham å sykle;
    • de har lært barna sine tålmodighet
  2. tilegne seg kunnskap om eller ferdighet i noe;
    gradvis bli i stand til å gjøre eller forstå noe;
    erfare
    Eksempel
    • lære alfabetet;
    • hun har lært å spille piano;
    • jeg vil lære meg fransk;
    • ha lett for å lære;
    • ha tungt for å lære;
    • lære av feilene sine;
    • hun sprang av sted det forteste hun hadde lært;
    • hun lærte seg å leve med sykdommen
  3. hevde som en sannhet;
    forkynne
    Eksempel
    • dualismen lærer at mennesket er delt i to deler

Faste uttrykk

  • jeg skal lære deg!
    jeg skal få deg til å slutte;
    du skal få straff
    • jeg skal lære deg å drive ap!
  • lære av med
    venne av med
  • lære bort
    formidle kunnskap eller ferdighet til andre
    • han lærte bort et knep
  • lære fra seg
    formidle egne kunnskaper og ferdigheter til andre
    • han er flink til å lære fra seg
  • lære opp
    øve opp;
    gi opplæring;
    utdanne
    • lære opp nye medarbeidere;
    • hun lærer elevene opp til å bli tolerante
  • lære seg til
    venne seg til;
    øve seg i
    • hun har lært seg til å stole på magefølelsen
  • lære å kjenne
    bli kjent med;
    gjøre seg kjent med
Artikkelside

misjonsbefaling

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

befaling Jesus gav disiplene om å forkynne evangeliet blant alle folkeslag (jamfør bibeltekst i Matt 28,18–20);
Artikkelside

evangelium

substantiv intetkjønn

Opphav

fra latin, av gresk eu- og angelion ‘godt budskap’; jamfør eu- og engel

Betydning og bruk

  1. i bestemt form entall: læren om Kristus som frelser;
    det kristne budskapet
    Eksempel
    • forkynne evangeliet;
    • ta imot evangeliet
  2. gledelig budskap
    Eksempel
    • forkynne fredens evangelium
  3. hvert av de fire første skriftene i Det nye testamente
    Eksempel
    • evangeliet etter Johannes
  4. del av evangelium (3) brukt til opplesning og prekentekst
    Eksempel
    • dette hellige evangelium på såmannssøndagen står skrevet hos evangelisten Lukas 8,4–15
  5. i overført betydning: dogmatisk budskap
    Eksempel
    • de forkynner markedets evangelium
Artikkelside

profetere

verb

Opphav

av profet

Betydning og bruk

  1. forkynne et budskap fra en guddommelig makt
  2. Eksempel
    • de profeterte at partiet ville tape
Artikkelside

forkynnelse

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. det å kunngjøre høytidelig;
    jamfør forkynne (1)
    Eksempel
    • forkynnelsen av dommen
  2. Eksempel
    • forkynnelsens form og innhold;
    • dagens forkynnelse tar utgangspunkt i efeserbrevet
Artikkelside

preke 2

verb

Opphav

norrønt prédika, fra latin praedicare ‘utrope, utsi, forkynne’; av predike

Betydning og bruk

  1. holde preken (1);
    forkynne
    Eksempel
    • presten prekte over søndagens tekst
  2. formane til;
    propagandere for;
    agitere
    Eksempel
    • preke avholdssak;
    • preke noen ørene fulle av noe
  3. prate, snakke sammen
Artikkelside