Розширений пошук

38 результатів

Словник букмола 38 oppslagsord

dommer

іменник чоловічий

Походження

norrønt dómari; av dom (1

Значення та вживання

  1. person som dømmer i rettssaker eller tvister
    Приклад
    • dommerne i lagmannsretten
  2. person som dømmer i konkurranser, leker eller lignende
    Приклад
    • dommeren blåste av kampen
  3. person som sier sin mening om noe;
    kritiker
    Приклад
    • gjøre seg til dommer over noen
  4. om bibelske forhold: israelittisk stammehøvding
    Приклад
    • Gideon var en dommer

dom 1

іменник чоловічий

Походження

norrønt dómr, jamfør tysk tun og engelsk do ‘gjøre’; jamfør -dom

Значення та вживання

  1. endelig avgjørelse av en rettssak
    Приклад
    • avsi en dom;
    • fengsles uten lov og dom;
    • dommen lyder på to års fengsel;
    • anke en dom;
    • en mild dom
  2. kritisk bedømmelse, vurdering
    Приклад
    • være hard i sin dom;
    • felle en dom over noen

Фіксовані вирази

  • betinget dom
    eldre betegnelse på dom som fullbyrdes bare hvis tiltalte begår en ny forbrytelse;
    dom med fullbyrdingsutsettelse
  • i dyre dommer
    svært dyrt
  • komme opp til doms
    om sak i retten: være klar til domfelling
  • sette seg til doms over
    dømme, fordømme, kritisere
  • ubetinget dom
    i jus: dom som må sones
  • uten lov og dom
    uten rettergang
    • bli fenglet uten lov og dom

rødt kort

Значення та вживання

Se: rød
  1. i idrett: kort som dommer viser til utøver som blir utvist fra konkurranse eller kamp
  2. motsigelse, innvending
    Приклад
    • flere av debattantene burde ha fått rødt kort

sorenskriver

іменник чоловічий

Походження

opphavlig ‘edsvoren skriver’

Значення та вживання

  1. fra 2002: leder av tingrett
  2. før 2002: dommer (1) i herredsrett

selvbestaltet, selvbestalta, sjølbestaltet, sjølbestalta

прикметник

Значення та вживання

som selv har tiltatt seg en viss myndighet;
Приклад
  • opptre som selvbestaltet dommer;
  • hun er en selvbestaltet ekspert på alt mulig

vrang

прикметник

Походження

norrønt (v)rangr

Значення та вживання

  1. med innsiden ut;
    vrengt
    Приклад
    • strømpebuksa var vrang
    • brukt som adverb:
      • ta genseren vrangt
  2. om maske (2: som en lager ved å trekke tråden gjennom en løkke fra baksiden;
    til forskjell fra rett (3, 4)
    Приклад
    • et mønster med rette og vrange masker
    1. brukt som adverb:
      • strikke rett og vrangt
    2. brukt som substantiv:
      • strikke en rett og en vrang
  3. som ikke er riktig (i en bestemt situasjon);
    uriktig, falsk;
    feil
    Приклад
    • felle vrange dommer;
    • vite hva som er rett og vrangt i livet
    • brukt som adverb:
      • svelge vrangt
  4. som volder bry;
    Приклад
    • det var et vrangt arbeid
    • brukt som adverb:
      • stedet ligger vrangt til
  5. som er tverr og stri;
    Приклад
    • ikke vær så vrang, da!
    • være vrien og vrang;
    • være vrang i ord

Фіксовані вирази

  • slå seg vrang
    • gjøre seg vanskelig;
      bli trassig og sta
      • hesten slo seg vrang;
      • minstegutten slår seg vrang når han skal sove
    • slutte å virke som normalt
      • motoren slo seg vrang;
      • magen hadde slått seg vrang

summarisk

прикметник

Походження

gjennom tysk; fra latin, av summa ‘sum’

Значення та вживання

Приклад
  • et summarisk referat;
  • nøye seg med en summarisk oversikt

Фіксовані вирази

  • felle summariske dommer
    ta stilling til noe uten grundig undersøkelse og vurdering

rød

прикметник

Походження

norrønt rauðr, beslektet med latin ruber; jamfør rubin

Значення та вживання

  1. som har farge som ligner blod (og som ligger mellom oransje og fiolett i fargespekteret)
    Приклад
    • røde roser;
    • være rød og frisk i kinnene;
    • bli rød av sinne;
    • være rød i øynene av gråt;
    • et rødt hus
  2. Приклад
    • politisk er han temmelig rød

Фіксовані вирази

  • den røde hane galer
    det brenner;
    det er brann
    • fredag kveld gol den røde hane i byen igjen
  • ikke ha et rødt øre
    være helt blakk
  • på røde rappen
    med det samme;
    på flyende flekken
  • rød dag
    dag som er markert med rød skrift i kalender;
    fridag
  • rød lykt
    • lykt som lyser rødt (ved inngangen til en sal) som tegn på at billettene til en forestilling eller konsert er utsolgt
    • fullt hus (1)
      • forestillingen ble spilt 80 ganger for røde lykter
  • rød strek
    • rødfarget strek som markerer feil i en tekst
      • få mange røde streker
    • grense mellom akseptable og uakseptable størrelser
      • våpenstøtte er den røde streken som ikke må overskrides
  • rød tråd
    sammenbindende elementet
    • gå som en rød tråd gjennom boka
  • røde garder
    • avdelinger av væpnede kommunister som har spilt en rolle under uroligheter og revolusjoner i flere europeiske land
    • ungdomsgrupper som skulle gjennomføre kulturrevolusjonen i Kina 1966–68
  • røde hunder
    barnesykdom med rødt utslett;
    Rubella
  • røde tall
    tall som viser underskudd i regnskapet for en driftsperiode
  • rødt kort
    • i idrett: kort som dommer viser til utøver som blir utvist fra konkurranse eller kamp
    • motsigelse, innvending
      • flere av debattantene burde ha fått rødt kort
  • rødt lys
    • stoppsignal (1)
      • få bot for å kjøre på rødt lys
    • det å si eller få nei til noe;
      avslag (2)
      • gi rødt lys til riving;
      • flere lovforslag fikk rødt lys
  • virke som en rød klut
    vekke raseri

droppe

дієслово

Походження

fra engelsk; beslektet med dråpe

Значення та вживання

  1. slippe ned;
    la falle
    Приклад
    • droppe forsyninger i fallskjerm
  2. om dommer i lagspill: slippe ball eller puck for å sette i gang (igjen) spillet
    Приклад
    • han kom fram til at det beste var å stoppe spillet og droppe ballen igjen
  3. Приклад
    • spis mer frukt og dropp sukkeret;
    • hun droppet konserten for å spare penger;
    • dropp det!
    • planen ble droppet

Фіксовані вирази

urettferdig

прикметник

Значення та вживання

  1. ikke i samsvar med rimelig dom, fordeling eller lignende;
    ikke rett og rimelig
    Приклад
    • en urettferdig dommer;
    • urettferdig fordeling av samfunnsgodene
  2. Приклад
    • en urettferdig beskyldning
  3. i religiøst språk: syndig, syndefull
    • brukt som substantiv:
      • Gud lar det regne over rettferdige og urettferdige