Avansert søk

Vanleg søk

Bokmålsordboka 1222 oppslagsord

del

substantiv hankjønn

Opphav

av lavtysk de(i)l

Betydning og bruk

avgrenset stykke (1, 1) av en helhet;
bit (2, 2), element (3), komponent
Eksempel
- mangle en del;
- sette inn nye deler;
- bilen består av mange deler
- - bestanddel
  - reservedel
  - setningsdel
delmengde av en helhet
Eksempel
- alle deler av befolkningen;
- i første del av programmet;
- store deler av året;
- det var en del av avtalen
- - landsdel
  - verdensdel
mulig alternativ
Eksempel
- jeg vil ikke anbefale noen av delene;
- begge deler er riktig
det å ha eierskap i eller være med på;
andel, part (3), lodd (1, 1)
Eksempel
- ta del i feiringen;
- ha del i foreldreansvaret;
- få sin del av arven;
- også barna kan ta del i arbeidet

Faste uttrykk

bli noen til del
bli gitt til noen;
falle i noens lodd (1, 1)
oppmerksomheten som ble henne til del;
kritikkene som har blitt dem til del
en del
nokså mange eller mye
i en del tilfeller;
dette medfører en del arbeid;
det kom en del mennesker;
han var en del skadd i fjor
for all del
mer enn noe annet;
framfor alt
husk for all del å drikke nok vann!
for den del
for den saks skyld;
i og for seg
eller noe annet for den del;
det holder med en kopp kaffe for den del
for noens del
- etter noens ønske eller preferanse
  for min del vil jeg si meg enig;
  direktøren synes for sin del at det var en god idé;
  for hans del passer det bra
- for noen eller noe;
  på grunn av
  sesongen var over for hans del;
  det blir for dyrt for vår del;
  vi gjør ikke dette for pengenes del
i alle deler
på alle måter
det er i alle deler en sørgelig historie
til dels
til en viss grad;
delvis
det var meldt opphold og til dels pent vær

Artikkelside

dele 2

verb

Opphav

norrønt deila(st); opprinnelig fra lavtysk

Betydning og bruk

stykke opp en helhet i mindre enheter;
kløyve, skille
Eksempel
- rommet er delt i to;
- hun delte eplet i små biter
- brukt som adjektiv:
  delte meninger
dividere
Eksempel
- gange og dele;
- 18 delt på 6 er 3
skifte (2, 5), fordele;
levere
Eksempel
- de deler på oppgavene;
- slektningene delte arven mellom seg;
- dele utbyttet likt
ha felles eierskap over;
ha sammen
Eksempel
- dele rom;
- idrettsutøverne delte seieren;
- dele omsorgen for barna
meddele, fortelle, informere;
gi andre innsikt i
Eksempel
- dele et innlegg på sosiale medier;
- de delte sine innerste tanker;
- dele strategien med resten av laget;
- han var ikke redd for å dele meningene sine

Faste uttrykk

dele inn
samle i ulike grupper eller inndelinger;
gruppere, avgrense (2)
dele inn elevene i fire grupper;
teksten er delt inn avsnitt
dele seg
splitte (1) seg i flere deler eller komponenter;
samle seg i to eller flere grupperinger
cellene deler seg;
partiet delte seg i to
dele syn
være enig
vi deler syn på mange vesentlige punkter;
de unge deler ikke alltid syn med de eldre
dele ut
gi (1), overrekke;
fordele
dele ut en pris;
dele ut brosjyrer

Artikkelside

slå seg

Betydning og bruk

Se: slå

støte en del av kroppen så hardt mot noe at det gjør vondt
Eksempel
- han falt og slo seg;
- slå seg fordervet
bli skeiv;
vri seg
Eksempel
- døra har slått seg
bli fuktig eller rimete
Eksempel
- muren har slått seg på innsiden

Artikkelside

slå 2

verb

Opphav

norrønt slá

Betydning og bruk

brått føre en hånd eller noe en holder (med stor kraft) mot noe eller noen og treffe;
dunke eller støte til noe (så det smeller);
hamre, banke
Eksempel
- hun slo meg i ansiktet;
- de har slått ham helseløs;
- han slår neven i bordet;
- slå hesten med svepe;
- slå noe i stykker;
- slå i en spiker;
- slå asken av sigaretten
ufrivillig støte kraftig mot noe (og få vondt eller bli skadet)
Eksempel
- hun har falt og slått hodet
vinne over;
beseire
Eksempel
- fienden er slått;
- han slo alle konkurrentene i hekkeløpet
påvirke med maktmiddel;
tvinge, presse
Eksempel
- slå angrepet tilbake;
- de slo fienden på flukt
ha kraftig virkning
Eksempel
- et teaterstykke som virkelig slår
brått få til å innse;
jamfør slående
Eksempel
- det slo meg at dette var noe å satse på;
- en plutselig tanke slår ham
skjære eller kutte gress, korn eller lignende med redskap som ljå, slåmaskin eller gressklipper
Eksempel
- slå gresset med ljå;
- de har slått enga
gjøre slaglignende bevegelser som lager smell eller annen lyd;
dunke, slamre, brake
Eksempel
- vinduet står og slår;
- tordenen slo;
- klokka slår;
- slå takten;
- slå alarm;
- slå på tromme;
- seilene slo friskt i vinden;
- hjertet slo hardt og fort
gjøre ett eller flere rykk, sleng eller kast med en kroppsdel
Eksempel
- fuglen slår med vingene;
- hesten slo bakut
trykke eller hamre på et apparat eller instrument
Eksempel
- slå inn 200 kr på kassaapparatet;
- slå hardt på tangentene
lage eller få i stand ved å hamre og banke
Eksempel
- slå en tunnel;
- slå leir
lage en bestemt form på noe ved å knytte, bende, streke opp eller lignende
Eksempel
- slå krøll på halen;
- slå knute på seg;
- slå en knute;
- jeg slo en sirkel rundt Bergen på kartet
binde, legge, slenge eller kaste noe rundt noe
Eksempel
- slå papir rundt noe;
- slå et tau rundt seg;
- han slo armene rundt halsen på hesten
helle væske eller masse med en brå bevegelse;
tømme
Eksempel
- slå en bøtte vann på varmen;
- slå i seg en dram
bevege noe brått så det kommer i en ny stilling
Eksempel
- slå øynene ned;
- slå døra igjen
styrte, strømme, komme farende (brått og med kraft)
Eksempel
- bølgene slo over båten;
- regnet slår mot vinduet;
- flammene slo i været;
- en rar lukt slår mot oss

Faste uttrykk

slå an
bli populær;
fenge
teknologi som slår an
slå an på
flørte med
slå av
- stanse apparat, innretning eller motor ved å trykke eller vri på bryter, tast eller lignende;
  skru av
  slå av lyset;
  de slo av tv-en;
  jeg har slått av motoren
- brukt i uttrykk for å prate, vitse, skrøne og lignende
  slå av en prat;
  han smilte og slo av en spøk
slå av på
gjøre mindre i størrelse, tall eller intensitet;
redusere, minke
slå av på farten;
slå av på prisen;
de har slått av på kravene
slå bort
ikke ville snakke om eller tenke på
hun slo det bare bort med en spøk
slå et slag for
gå energisk inn for;
kjempe for
slå et slag for kortreist mat
slå fast
konstatere
retten har slått fast at forklaringen er troverdig
slå feil
mislykkes
analysen har slått feil
slå fra seg
- forsvare seg
  laget kan virkelig slå fra seg
- slutte å tenke på
  den tanken kan du bare slå fra deg
slå frampå om
ymte om;
begynne å snakke om;
nevne
slå følge
gå eller reise sammen
de slo følge hjem;
hun slår følge med kjæresten
slå gjennom
bli anerkjent (som kunstner, forfatter eller lignende)
bandet slo gjennom internasjonalt i fjor
slå i hjel
- drepe
- bli kvitt;
  få unna
  slå i hjel tiden med dataspill
slå inn
- knuse eller ødelegge med et kraftig slag innover
  slå inn døra
- om dør, vindu og lignende: svinge innover
  dører som slår inn
- velte eller strømme inn i eller over noe
  bølgene slo inn i båten;
  røyken slår inn i rommet
- begynne plutselig og voldsomt;
  bryte løs
  finanskrisen slo inn i 2008
- taste inn
  slå inn prisen
slå inn på
begynne med
slå inn på noe annet
slå lag med
gå sammen med
slå ned
- slå en person så hardt at hen går over ende og blir skadd
  han ble slått ned på et utested
- nedkjempe;
  knuse (2)
  opprøret ble slått ned
- om lyn: treffe
  lynet slo ned i hytta
- om tanke, følelse eller hendelse: treffe brått og uventet med stor kraft
  tanken slo ned i meg
slå ned på
- straffe;
  bekjempe
  politiet slår ned på kriminalitet
- redusere
  vi måtte slå ned på utgiftene
slå om
- skifte
  slå om til engelsk
- om vær: endre seg (brått)
  det har slått om til mildvær
slå om seg med
stadig bruke mye av noe;
strø om seg med
slå om seg med penger;
han slo om seg med vittigheter
slå opp
- åpne
  slå opp øynene;
  han slo opp vinduet
- åpne bok eller annen trykksak for å finne en opplysning
  slå opp i ordboka
- publisere med store underskrifter
  saken ble slått stort opp
- gjøre slutt på kjærlighetsforhold
  hun slo opp med ham;
  de har slått opp
- om sår eller brudd: åpne seg igjen som resultat av fall, slag eller lignende
  slå opp en gammel skade
slå på
sette i gang apparat, innretning eller motor ved å trykke eller vri på bryter eller tast;
skru på
slå på lyset;
han slo på radioen
slå sammen
- lukke eller folde sammen
  slå sammen en bok;
  hun har slått sammen paraplyen
- binde sammen til én enhet
  slå sammen kommuner
slå seg
- støte en del av kroppen så hardt mot noe at det gjør vondt
  han falt og slo seg;
  slå seg fordervet
- bli skeiv;
  vri seg
  døra har slått seg
- bli fuktig eller rimete
  muren har slått seg på innsiden
slå seg av
om apparat eller innretning: bli satt ut av funksjon;
koble seg ut
ovnen slår seg av automatisk
slå seg fram
arbeide eller streve seg fram til en bedre posisjon;
lykkes
slå seg løs
riktig more seg
slå seg ned
- sette seg
  slå seg ned ved bordet
- bosette seg
  slå seg ned i bygda
slå seg opp
komme ovenpå;
lykkes
slå seg på
- om apparat eller innretning: bli satt i funksjon;
  koble seg inn
  ovnen slo seg på
- begynne med
  slå seg på fiskeoppdrett
slå seg til
bli værende;
slå seg til ro
de slo seg til i dalen
slå stort på
leve flott;
sløse
slå til
- gi noe eller noen et slag
  han slo til meg
- gripe (hardt) inn;
  gå til aksjon
  politiet slo til mot demonstrantene
- hende plutselig;
  inntreffe
  det slo til med kulde
- gjøre noe på en (uventet) flott måte
  han slo til med tre mål på ni minutter
- akseptere et tilbud;
  godta, si ja
  vi slo til og kjøpte huset
- gå i oppfyllelse;
  bli som ventet
  prognosene har slått til
- gi godt resultat (i jordbruk, jakt eller fiske)
  fisket slo til
slå under seg
få herredømme over;
ta makt over;
legge under seg
de slo under seg store landområder
slå ut
- knuse eller ødelegge med et kraftig slag
  slå ut en vindusrute;
  han slo ut en tann
- vinne over;
  konkurrere ut
  bli slått ut i en turnering;
  japansk fotoindustri slår ut den amerikanske
- sette ut av spill
  være helt slått ut av varmen
- gjøre en brå bevegelse utover
  slå ut med armene;
  fuglen har slått ut vingene
- gi positivt resultat på test eller prøve
  promilletesten slo ut
- få en bestemt virkning;
  føre til
  dette vil slå ut i høyere priser
- brått komme fram og vise seg
  eksemet slo ut;
  frustrasjon som slår ut i sinne
- tømme ut væske eller masse
  slå ut vaskevannet
- om dør, vindu og lignende: svinge utover
  dører som slår ut

Artikkelside

slutt 1

substantiv hankjønn

Opphav

fra lavtysk; jamfør slutte

Betydning og bruk

det at noe avsluttes;
ende (1, 3), utgang (3)
Eksempel
- ferien lir mot slutten;
- filmen hadde en trist slutt;
- jeg er redd dette blir slutten for henne
siste del;
rest
Eksempel
- spise slutten av brødet;
- slutten av livet

Faste uttrykk

gjøre/få slutt på
få til å opphøre;
få til å stanse
gjøre slutt på borgerkrigen;
tiltaket vil få slutt på krisen
ta slutt
- være over eller forbi;
  opphøre;
  stanse
  krigen tok slutt;
  streiken kan ta slutt i morgen
- gå tom
  pengene tok slutt;
  oljen tar slutt;
  kreftene tok slutt
til siste slutt
helt til det ikke er mer (tid) igjen;
helt til endes
de kjempet til siste slutt
til slutt
ved enden av et forløp;
til sist
til slutt ble de enige

Artikkelside

trekkbasun

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

basun (2) der en endrer tonehøyden ved å trekke en bevegelig del fram og tilbake;

trombone

Artikkelside

flere, fler

determinativ kvantor

Opphav

norrønt fleiri, komparativ av mang en og mange; jamfør superlativ flest

Betydning og bruk

mer enn én;
mange, en hel del;
noen
Eksempel
- det har hendt flere ganger;
- flere av dem kom tilbake;
- i flere år;
- spille flere instrumenter
ved uttrykt sammenligning: i større mengde eller antall;
mer tallrik
Eksempel
- få flere enn seks millioner stemmer;
- flere enn jeg reagerer på dette
som kommer i tillegg;
enda noen;
enda mer
Eksempel
- jeg trenger flere ark
- brukt som substantiv:
  stadig flere bruker sykkel;
  flere og flere vil bo i sentrum

Faste uttrykk

med flere
og flere andre som ikke er nevnt med navn;
forkortet mfl.
sosiale medier som Facebook, Twitter, YouTube med flere
og flere
og flere andre som ikke er nevnt med navn;
forkortet ofl.
verk av gamle mestere som Wagner, Mozart, Verdi, Puccini og flere

Artikkelside

noen

determinativ kvantor

Opphav

norrønt nǫkkurr, sammendratt av urnordisk ne-wait-ek-hwarjar ‘ikke-vet-jeg-hvem’

Betydning og bruk

en eller annen, et eller annet;
en bestemt;
visse, enkelte
Eksempel
- er det noen kiosk i nærheten?
- fins det noe svar?
- jeg har ikke vært der noen gang;
- hvis det skulle skje noen ting, må du ringe;
- har du noen som helst grunn til å klage?
- det bor også noen pensjonister i blokka vår
- brukt som substantiv:
  det er noe i veien med bilen;
  det hendte meg noe underlig i går;
  noen var enige, andre protesterte;
  det er noen som spør etter deg;
  hun synger så godt som noen;
  dette er vakrere enn noe jeg før har sett
hvilken som helst (annen);
hvilket som helst (annet);
enhver, ethvert;
alle
om mengde, omfang, antall, grad og lignende;
en del, litt;
atskillig
Eksempel
- i noen grad;
- er 50 år noen alder?
- han har visst noe penger;
- det var da noen mennesker til stede;
- han er noen og førti år gammel;
- med noen rett kan en si det;
- det hjalp nok noe;
- han er ikke noe tess;
- jeg har aldri vært noe flink til å danse;
- har du sett noe til henne?
brukt i utrop med ‘for’
Eksempel
- for noen krefter hun har!
- for noe tull!

Faste uttrykk

det er noe med alt
ingen ting er uten feil
ikke bli noe av
ikke hende;
ikke bli gjennomført
bryllupet ble ikke noe av
ikke noen
ingen
noe av en
langt på vei en;
en nokså stor
han er noe av en skøyer;
konserten ble noe av et antiklimaks
noe til
litt av en;
en ordentlig
være noe til kar
noen gang
- en eller annen gang;
  noensinne
  har du noen gang angret?
- brukt i uttrykk for sammenligning og forsterkning
  de er bedre trent enn noen gang
noen hundre
i et antall som er mer enn to hundre
noen hundre demonstranter dukket opp
noen hver
alle, de fleste
dette kan skremme noen hver
noen tusen
i et antall som overstiger to tusen
reparasjonen vil koste noen tusen kroner;
noen tusen medlemmer har allerede meldt seg ut
være noe
ha en viktig eller sentral sosial posisjon
han kjente alle som var noe
være noe i noe
være riktig til en en viss grad
det var visst noe i ryktene

Artikkelside

hel 1, heil 1

adjektiv

Opphav

norrønt heill

Betydning og bruk

ikke i stykker;
uskadd, i stand
Eksempel
- koppen er hel;
- buksa er like hel;
- strømpene er hele;
- det var ikke et helt egg igjen i kartongen
av samme materiale;
ublandet
Eksempel
- en genser i hel ull
i sin fulle størrelse;
udelt, uredusert, fullstendig
Eksempel
- et helt brød;
- en hel time;
- utslette en hel by;
- steke fisken hel;
- fortelle den hele og fulle sannhet
- brukt som substantiv:
  to halve er en hel
svær, stor, dugelig
Eksempel
- det er en hel evighet siden;
- en hel hærskare
ikke mindre enn
Eksempel
- det var hele 40 stykker av dem
brukt som adverb: fullt ut, fullstendig, aldeles
Eksempel
- helt sikkert;
- begynne helt forfra;
- bilen er helt ny;
- jeg er helt utkjørt;
- vente seg noe helt annet;
- temperaturen var helt nede i –30 °C

Faste uttrykk

det hele
alt sammen
hun var den drivende kraften bak det hele
en hel del
nokså mye eller mange
fullt og helt
fullstendig, aldeles;
fullt ut
satse fullt og helt på musikken
hel ved
- massivt tre
  sjekk om det er laminat eller hel ved
- helstøpt (2), solid (4) person eller produkt
  hun er hel ved
hel vegg
vegg uten dør eller vindu
hele tall
tall som ikke er brøker
helt gjennom
fullt ut, fullt og helt
det ble en helt gjennom vellykket kveld
helt ut
fullt ut, fullt og helt
dette er helt ut tilfredsstillende
i det hele tatt
- på mange måter;
  stort sett;
  i det store og hele
  det skjer i det hele tatt mye spennende for tiden
- i nektende uttrykk: på noen måte
  hun angret ikke i det hele tatt
i det store og hele
alt i alt, stort sett, jevnt over

Artikkelside

standardlåt

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

kjent melodi i populærmusikk eller jazz som er kjent for de fleste musikere, og som er en del av repertoaret deres

Eksempel

bandet spilte standardlåter hele kvelden

Artikkelside

Side 1 av 123

Resultat per side:

Avansert søk

Bokmålsordboka 1222 oppslagsord

del

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

dele 2II

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

slå seg

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

slå 2II

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

slutt 1I

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

trekkbasun

Betydning og bruk

flere, fler

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

noen

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

hel 1I, heil 1I

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

standardlåt

Betydning og bruk

Eksempel

dele 2

slå 2

slutt 1

hel 1, heil 1