Avansert søk

Bokmålsordboka 6 oppslagsord

bråkete, bråket

adjektiv

Betydning og bruk

som bråker (mye);

larmende

Eksempel

en bråkete maskin;
en bråkete klasse

bråke 1

verb

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

bryte sund agner av lin eller hamp på bråk (

bråke 2

verb

Opphav

beslektet med brake (

Betydning og bruk

lage bråk (2, 1);
ståke (1)
Eksempel
- hold opp å bråke sånn!
- motorsykler bråker
lage bråk (2, 2)
Eksempel
- det er ingenting å bråke for

ufredelig

adjektiv

Betydning og bruk

fylt av strid eller bråk;
urolig (4)
Eksempel
- en ufredelig verden;
- ufredelige tider
om person: kamplysten, uforsonlig;
kranglete;
bråkete
Eksempel
- demonstranter av den ufredelige typen

bråkmaker

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør -maker (

Betydning og bruk

bråkete person
Eksempel
- han var en bølle og en bråkmaker
person som steller til bråk (2, 2)
Eksempel
- saksbehandlerne oppfattet ham som en bråkmaker

bråkebøtte

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

bråkete person;