Bokmålsordboka
urokråke, uroskråke
substantiv hankjønn eller hunkjønn
kjønn | entall | flertall | ||
---|---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
hankjønn | en urokråke | urokråken | urokråker | urokråkene |
en uroskråke | uroskråken | uroskråker | uroskråkene | |
hunkjønn | ei/en urokråke | urokråka | urokråker | urokråkene |
ei/en uroskråke | uroskråka | uroskråker | uroskråkene |
Betydning og bruk
urolig, forstyrrende person