Avansert søk

19 treff

Bokmålsordboka 19 oppslagsord

bevilling

substantiv hankjønn

Uttale

bevilˊling

Opphav

fra lavtysk , av bewillen; se bevilge

Betydning og bruk

tillatelse fra offentlig myndighet til å drive en viss virksomhet;
Eksempel
  • søke bevilling;
  • ha bevilling til å skjenke øl og vin;
  • advokaten ble fratatt sin bevilling

ølrett

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

rett (2, 1) til å skjenke øl etter særskilt bevilling;

ølbevilling

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

bevilling til å selge eller servere øl;

skilsmissebevilling

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

bevilling fra statsforvalteren til å oppløse et ekteskap

skilsmisse

substantiv hankjønn

Opphav

fra dansk; sisteleddet beslektet med norrønt missa ‘tap, savn’

Betydning og bruk

  1. oppløsning av ekteskap (ved bevilling fra statsforvalteren eller ved dom)
    Eksempel
    • kreve skilsmisse
  2. Eksempel
    • en skilsmisse mellom kirke og stat har tvunget seg fram

inndra

verb

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • alt tyvegodset ble inndratt;
    • få førerkortet inndratt
  2. kalle inn og erklære ugyldig
    Eksempel
    • de gamle pengesedlene skal inndras;
    • inndra en bevilling

inndragning, inndraing

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. det å inndra;
    Eksempel
    • bli dømt til to års fengsel og kr 100 000 i inndragning
  2. det å kalle inn og kjenne ugyldig
    Eksempel
    • inndragning av gamle pengesedler;
    • inndragning av bevilling

bevillingsutsteder

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

offentlig myndighet som gir bevilling

apotek

substantiv intetkjønn

Uttale

apoteˊk

Opphav

av gresk apoteheke ‘forråd’

Betydning og bruk

  1. forretning (4) med bevilling til å lage og selge medisiner i smått
    Eksempel
    • du får denne medisinen bare på apotek
  2. særlig i sammensetninger: mindre forråd av medisin

handelsborgerskap

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

om eldre forhold: offentlig bevilling til å drive handel