Розширений пошук

106 результатів

Словник букмола 106 oppslagsord

ut

прислівник

Походження

norrønt út

Значення та вживання

  1. brukt for å uttrykke bevegelse eller retning fra innsiden mot utsiden
    Приклад
    • gå ut av huset;
    • se ut av vinduet;
    • kom deg ut!
    • bryte seg ut av fengsel;
    • bli kastet ut;
    • slå ut vannet i glasset;
    • ta noe ut av kjøleskapet;
    • komme seg ut av vannet;
    • rope ut mot gata;
    • få giften ut av kroppen;
    • ta bestikk ut av skuffen;
    • finne en vei ut;
    • pakke ut en presang
    • brukt som preposisjon:
      • gå ut døra;
      • kikke ut vinduet;
      • smette ut bakveien
  2. brukt for å uttrykke bevegelse eller retning fra et (sentralt) opphavssted
    Приклад
    • reise ut av landet;
    • ta toget ut av byen;
    • grenene vokser ut fra stammen;
    • reise ut på landet;
    • flytte ut av leiligheten;
    • sende ut brev;
    • drive ut på havet
  3. brukt for å uttrykke at noe gjøres større, lengre eller fyldigere
    Приклад
    • deigen eser ut;
    • sy ut kjolen;
    • strekke ut armene;
    • brette ut et ark;
    • bygge ut huset;
    • arrangementet trekker ut
  4. brukt for å uttrykke at en gir fra seg (råderett over) noe
    Приклад
    • låne ut penger;
    • dele ut løpesedler;
    • bli nødt til å punge ut;
    • leie ut en bil
  5. brukt for uttrykke at noe fullføres eller gjøres til det er slutt
    Приклад
    • lese ut boka;
    • sove ut etter nattevakt;
    • slite seg ut;
    • fylle ut et skjema;
    • drikke ut glasset;
    • holde ut påkjenningene;
    • stå løpet ut;
    • ruste ut et skip;
    • hale ut tiden
    • brukt som preposisjon:
      • bli værende ut året;
      • bli hjemme ut dagen
  6. brukt for å uttrykke at noe blir borte eller til ingenting
    Приклад
    • dø ut;
    • blåse ut lyset;
    • tiden rant ut;
    • bålet brant ut;
    • flere ord har falt ut av teksten;
    • vannet har tørket ut
  7. brukt for å uttrykke at noe gjøres eller hender i utstrakt grad
    Приклад
    • tisse seg ut;
    • skitne ut klærne;
    • snakke ut om problemene sine;
    • slite ut klærne;
    • dumme seg ut;
    • drite seg ut
  8. brukt for å uttrykke at noe gjelder det ytre
    Приклад
    • det ser rart ut;
    • ta seg godt ut
  9. brukt for å uttrykke at noe tas (bort) eller velges fra en mengde, en samling, et materiale, et forråd eller en gruppe
    Приклад
    • ta ut penger;
    • velge ut en kandidat;
    • melde seg ut av laget;
    • plukke ut varer;
    • skille seg ut i klassen;
    • se seg ut noen nye klær;
    • spilleren ble byttet ut;
    • varen er gått ut av sortimentet;
    • laget er slått ut av cupen
  10. brukt for å uttrykke bevegelse fra hjemmet
    Приклад
    • blir du med en tur ut?
    • ta en liten tur ut;
    • gå ut og leke;
    • jeg trenger å komme meg mer ut;
    • dra ut for å fiske
  11. brukt for å uttrykke bevegelse til utested eller fest;
    jamfør ute (5)
    Приклад
    • skal du ut i kveld?
    • vi tenkte oss ut på byen etterpå
  12. brukt for å uttrykke bevegelse til et avgrenset bestemmelsessted
    Приклад
    • gå ut på balkongen;
    • legge ut på havet;
    • liste seg ut på gulvet;
    • forsvinne ut i skogen;
    • svinge ut på veien;
    • snike seg ut på badet;
    • ambulansen rykket ut til ulykkesstedet
  13. brukt for å uttrykke at noe blir kjent for flere eller for offentligheten
    Приклад
    • gi ut en bok;
    • komme ut som homofil;
    • gå ut med navnet til offeret;
    • ikke ville ut med noe;
    • nå ut med budskapet;
    • legge ut noe på nettet;
    • legge ut om skilsmissen sin;
    • opplysningene har blitt lekket ut;
    • buse ut med svaret
  14. brukt for å uttrykke at en viss tid har forløpt siden noe begynte
    Приклад
    • sovne tre minutter ut i filmen;
    • skal vi si at vi snakkes noen dager ut i neste uke?
    • det første målet kom fjorten minutter ut i kampen
  15. brukt for å uttrykke skifte til en ny tilstand, tilværelse eller situasjon
    Приклад
    • kaste seg ut i noe nytt;
    • bli tvunget ut i arbeidsløshet;
    • gå ut i permisjon

Фіксовані вирази

  • dag ut og dag inn
    svært lenge, bestandig
  • fullt ut
    aldeles, fullstendig
  • gå ut
    1. ikke være gyldig lenger;
      overskride, utløpe
      • fristen går ut på mandag;
      • avtalen gikk ut i fjor
    2. dra til utested
      • jeg går som oftest ut i helgene
  • gå ut og inn hos
    være stadig gjest hos (noen)
  • kjenne ut og inn
    ha svært god kjennskap til
  • komme ut av det
    miste sammenhengen;
    miste tråden
    • skuespilleren kom helt ut av det i første akt
  • legge seg ut
    legge på seg
  • ligge rett ut
    ligge helt utstrakt
  • måtte ut med
    måtte betale
    • de måtte ut med et høyt beløp;
    • kommunen må ut med mange millioner for å renovere opp skolen
  • ut av
    brukt for å uttrykke følge eller resultat
    • det kom ikke noe godt ut av den stadige krangelen;
    • gjøre det beste ut av situasjonen
  • ut fra
    brukt for å uttrykke at noe tjener som grunnlag for en tolkning, vurdering eller lignende;
    med utgangspunkt i
    • ut fra det jeg vet, bør det ikke bli noe problem;
    • handle ut fra egeninteresse
  • ut med
    brukt for å uttrykke at noe skal fjernes, erstattes eller tas ut av bruk
    • i morgen er det ut med alt rasket i boden;
    • ut med det gamle og inn med det nye;
    • ut med dere!
  • vite verken ut eller inn
    ikke se noen utvei

sove

дієслово

Походження

norrønt sofa

Значення та вживання

  1. ligge i bevisstløs hviletilstand;
    ligge i søvn;
    motsatt våke
    Приклад
    • vi sov lenge i morges;
    • har du ikke sovet i natt?
    • jeg fikk ikke sove i natt;
    • ungene sitter og sover i baksetet;
    • sov godt!
  2. være sløv eller uoppmerksom;
    følge dårlig med
    Приклад
    • sitte og sove i timene
  3. ikke være i bruk
    Приклад
    • loven har sovet siden 1957
  4. dovne bort
    Приклад
    • beinet mitt sover

Фіксовані вирази

  • ikke komme sovende til noe
    ikke oppnå uten hardt arbeid
  • sove bort
    sløse bort eller gå tapt ved soving
    • sove bort sommernatta
  • sove på noe
    tenke over noe
  • sove som en stein
    sove tungt
    • jeg sov som en stein i natt
  • sove ut
    hvile og styrke seg ved søvn
  • sove ut rusen
    bli edru

svæve 2

дієслово

Походження

norrønt svæfa

Значення та вживання

  1. få til å sove;
    Приклад
    • svæve ungene
  2. Приклад
    • svæve en fisk

trang 1

іменник чоловічий

Походження

norrønt þrǫng; av trang (2

Значення та вживання

  1. det å trenge (1) noe;
    Приклад
    • trangen etter sol og varme;
    • ha en sterk trang til å sove
  2. drift, indre press;
    Приклад
    • ha trang til å markere seg;
    • føle trang for å gjøre noe nytt;
    • trangen til å skrive

sove som en stein

Значення та вживання

sove tungt;
Se: sove, stein
Приклад
  • jeg sov som en stein i natt

vrang

прикметник

Походження

norrønt (v)rangr

Значення та вживання

  1. med innsiden ut;
    vrengt
    Приклад
    • strømpebuksa var vrang
    • brukt som adverb:
      • ta genseren vrangt
  2. om maske (2: som en lager ved å trekke tråden gjennom en løkke fra baksiden;
    til forskjell fra rett (3, 4)
    Приклад
    • et mønster med rette og vrange masker
    1. brukt som adverb:
      • strikke rett og vrangt
    2. brukt som substantiv:
      • strikke en rett og en vrang
  3. som ikke er riktig (i en bestemt situasjon);
    uriktig, falsk;
    feil
    Приклад
    • felle vrange dommer;
    • vite hva som er rett og vrangt i livet
    • brukt som adverb:
      • svelge vrangt
  4. som volder bry;
    Приклад
    • det var et vrangt arbeid
    • brukt som adverb:
      • stedet ligger vrangt til
  5. som er tverr og stri;
    Приклад
    • ikke vær så vrang, da!
    • være vrien og vrang;
    • være vrang i ord

Фіксовані вирази

  • slå seg vrang
    1. gjøre seg vanskelig;
      bli trassig og sta
      • hesten slo seg vrang;
      • minstegutten slår seg vrang når han skal sove
    2. slutte å virke som normalt
      • motoren slo seg vrang;
      • magen hadde slått seg vrang

tung

прикметник

Походження

norrønt þungr

Значення та вживання

  1. som har forholdsvis høy vekt;
    preget av høy vekt;
    motsatt lett (1)
    Приклад
    • være tung som bly;
    • bære tungt;
    • det fullastede fartøyet lå tungt i sjøen;
    • tungt artilleri;
    • han er tyngre enn henne;
    • den tyngste børen veide 90 kilo
  2. Приклад
    • tunge fjell;
    • tungt bevæpnet
  3. dyp, sterk, fast
    Приклад
    • tung rus
    • brukt som adverb
      • sove tungt
  4. tyngende, trykkende
    Приклад
    • et tungt og knugende landskap;
    • tung luft;
    • tungt ansvar;
    • ansvaret hviler tungt på de foresatte;
    • kritikken falt henne tungt for brystet
  5. dorsk, død, sliten
    Приклад
    • vere tung i kroppen;
    • han var så tung i hodet
  6. hard, vanskelig;
    treg, sen
    Приклад
    • du er visst litt tung i oppfattelsen;
    • tung kost;
    • tungt fordøyelig kost;
    • tungt arbeid;
    • tunge tak;
    • båten er tung å ro
  7. som fører mye strev med seg;
    slitsom, stri
    Приклад
    • tungt arbeid;
    • tunge tak;
    • en tung bakke;
    • en tung sorg;
    • tunge skjebner
    • brukt som adverb.
      • slite tungt
  8. som er preget av alvor (3);
    Приклад
    • et tungt blikk;
    • en tung skjebne;
    • ta det ikke så tungt!
    • streve med tunge tanker

Фіксовані вирази

  • falle tungt for brystet
    være vanskelig å akseptere
    • denne uttalelsen falt mange tungt for brystet
  • ha tungt for det
    være sen til å lære eller arbeide
    • gutten har tungt for det
  • med tungt hjerte
    motvillig
  • tung for brystet
    tungpustet
    • føle seg tung for brystet
  • tung i sessen
    uten tiltakslyst;
    sen i vendingen;
    treg
  • tung olje
    seigtflytende olje med høyt kokepunkt;
    tungolje
  • tung sjø
    store, kraftige bølger
    • båten stampet i tung sjø
  • tung stavelse
    stavelse med sterkt trykk
  • tung å be
    treg til å få til å gjøre noe
    • hun var ikke tung å be
  • tunge skyer
    skyer som inneholder mye fuktighet
  • tungt narkotikum
    kraftig narkotisk stoff
  • tungt språk
    omstendelig, innfløkt og lite muntlig språk
  • tungt stoff
    1. vanskelig tilgjengelig (lesestoff)
    2. kraftig narkotikum

trøtt, trett

прикметник

Походження

norrønt þreyttr, av þreyta ‘utmatte’

Значення та вживання

  1. tom for krefter og energi;
    Приклад
    • bli trøtt og sliten av arbeidet;
    • være trøtt i beina etter den lange gåturen
  2. som kjenner trang til å sove;
    Приклад
    • bli trøtt av medisinene;
    • et trøtt smil;
    • ha trøtte øyne;
    • filmen gjorde ham så trøtt at han sovnet
  3. som har gått lei noe;
    Приклад
    • være trøtt av skolen;
    • hun er trøtt av det ensformige livet sitt
  4. Приклад
    • se på noen trøtte greier på tv;
    • en trøtt klisjé

Фіксовані вирази

  • gå trøtt
    miste interessen
    • hun gikk etterhvert trøtt av ham

slik som

Значення та вживання

Se: slik
  1. brukt i sammenligning: på samme måte som, likedan
    Приклад
    • jeg vil bli slik som du er
  2. brukt foran en opprekning eller eksempler
    Приклад
    • de liker seg i storbyer, slik som London og Paris
  3. brukt i utrop
    Приклад
    • slik som dere roter!
  4. brukt for å uttrykke årsak
    Приклад
    • jeg får ikke sove slik som dere bråker

slik

детермінатив демонстративний

Походження

norrønt slíkr, av svá ‘så’ og lík ‘skikkelse’

Значення та вживання

  1. som har den eller den egenskapen;
    av det eller det slaget;
    Приклад
    • slike sko vil jeg også ha;
    • hva koster en slik lue?
    • det var slik en vakker dag
  2. den slags
    Приклад
    • slikt hender ofte
  3. brukt vurderende for å få fram at noe er godt eller dårlig
    Приклад
    • slike ski han hadde!
    • og slikt skal være lærer!
  4. brukt som adverb: på den(ne) måten;
    Приклад
    • gjør det slik;
    • det ser slik ut;
    • det falt seg slik;
    • er det slik å forstå?
    • dra av gårde slik en står og går;
    • ikke skrik slik;
    • jeg fryser slik på beina

Фіксовані вирази

  • ha slikt å gjøre
    like godt kunne gjøre det ene som det andre
  • slik som
    1. brukt i sammenligning: på samme måte som, likedan
      • jeg vil bli slik som du er
    2. brukt foran en opprekning eller eksempler
      • de liker seg i storbyer, slik som London og Paris
    3. brukt i utrop
      • slik som dere roter!
    4. brukt for å uttrykke årsak
      • jeg får ikke sove slik som dere bråker
  • slikt slag
    det samme;
    ett fett