Avansert søk

8 treff

Bokmålsordboka 8 oppslagsord

bearbeide

verb

Opphav

av tysk bearbeiten

Betydning og bruk

  1. arbeide (videre) på eller med;
    Eksempel
    • bearbeide en steinblokk med hammer og meisel;
    • få ro til å bearbeide sorgen;
    • bearbeide en bok;
    • skuespillet er bearbeidet for radio
    • brukt som adjektiv:
      • en bearbeidet utgave av en bok;
      • bearbeidede produkter
  2. påvirke, overtale
    Eksempel
    • bearbeide markedet

meisle

verb

Opphav

av tysk meisseln; jamfør meisel

Betydning og bruk

  1. hogge ut og bearbeide med hammer og meisel
    Eksempel
    • han stod som meislet i stein
  2. brukt som adjektiv: med klare, regelmessige linjer
    Eksempel
    • meislede ansiktstrekk
  3. i overført betydning: feste seg i bevisstheten
    Eksempel
    • ulykken vil for alltid stå meislet i hukommelsen hennes

Faste uttrykk

  • meisle ut
    • lage til med meisel
      • meisle ut en fugl i marmor
    • utarbeide, forme
      • meisle ut en havbrukspolitikk

meisle ut

Betydning og bruk

Se: meisle
  1. lage til med meisel
    Eksempel
    • meisle ut en fugl i marmor
  2. utarbeide, forme
    Eksempel
    • meisle ut en havbrukspolitikk

meite

verb

Opphav

norrønt meita ‘skjære, klippe’; beslektet med meisel

Betydning og bruk

fiske med stang;
fiske med snøre og angel
Eksempel
  • meite abbor

beitel

substantiv hankjønn

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. bred og flat meisel, særlig til å hogge av jernstenger med
  2. kvast jern som står fast i ambolten, brukt til å hogge av jern på

tangmeisel

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

meisel som må holdes med tang (1

celt

substantiv hankjønn

Uttale

selt

Opphav

av nylatin celtis ‘meisel’

Betydning og bruk

i arkeologi: øksetype, særlig fra bronsealderen, hvor bladet går over i en rørformet åpning for skaftet

siselere

verb

Opphav

fra fransk av ciseau ‘meisel’

Betydning og bruk

bearbeide overflaten av metallgjenstander for å få fram dekorative detaljer