Avansert søk

34 treff

Bokmålsordboka 14 oppslagsord

yre 1

verb

Opphav

norrønt ýra

Betydning og bruk

  1. falle som yr (1, 1)
    Eksempel
    • det yrer ute
  2. snø fint og tett

yre 2

verb

Betydning og bruk

Eksempel
  • det yrer av liv her

yr 3

adjektiv

Betydning og bruk

oppspilt, fortumlet
Eksempel
  • være yr av glede;
  • være yr og vill

vrimle

verb

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

bevege seg eller finnes i store mengder;
Eksempel
  • folk vrimlet inn og ut av butikkene;
  • det vrimlet av maneter i vannet;
  • det vrimler av trykkfeil

yrende

adjektiv

Opphav

av yre (2

Betydning og bruk

som strømmer på i stor mengde
Eksempel
  • et yrende liv på torget;
  • en yrende aktivitet

yr 1

substantiv intetkjønn

Opphav

av yre (1

Betydning og bruk

  1. tett nedbør med ørsmå regndråper;
    jamfør regnyr
    Eksempel
    • det er spådd tåke, regn og yr
  2. fint snøfall;
    jamfør snøyr

duskregne

verb

Betydning og bruk

regne lett;
Eksempel
  • det duskregner og er kaldt

dusjregne

verb

Betydning og bruk

regne lett, yre (1;

aule

verb

Betydning og bruk

Eksempel
  • rottene aulet i kjelleren;
  • det auler av turister i byen

krele

verb

Opphav

jamfør islandsk kræla ‘røre på seg’

Betydning og bruk

Eksempel
  • det krelte av folk på torget

Nynorskordboka 20 oppslagsord

yre 2

yra

verb

Opphav

norrønt ýra

Tyding og bruk

  1. falle som yr (1, 1)
    Døme
    • det yrer av skodda
  2. snø fint og tett

yre 3

yra

verb

Opphav

jamfør yrje (2; samanheng med aure (3

Tyding og bruk

  1. kome eller strøyme på i stor, talrik mengd;
    jamfør yrande
    Døme
    • det yrer og kryr av maur overalt;
    • gata yrer av folk
  2. om brå kjensle: strøyme gjennom kroppen
    Døme
    • det yrer i kroppen
  3. om fiskestim: lage yr (2, 2)
    Døme
    • det yrer av sildestimen

yre 1

substantiv hokjønn

Opphav

av yre (2

Tyding og bruk

lokal, kvass regnbye eller snøbye
Døme
  • det gjekk yrer rundt omkring dei

yr 3

adjektiv

Tyding og bruk

oppkava, fortumla
Døme
  • hesten var yr;
  • ein yr ungdom;
  • vere yr av glede;
  • han vart så yr og rar i hovudet

yren 1

adjektiv

Opphav

jamfør yr (1 og yre (2

Tyding og bruk

Døme
  • det har vorte så yre rundt ikring

yren 2

adjektiv

Opphav

jamfør yr (3

Tyding og bruk

  1. Døme
    • han var så yren og vill i auga
  2. Døme
    • dei vart litt yrne i hovudet etter skjenken;
    • han låg der yren og kasta på seg

vrimle

vrimla

verb

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

flytte seg rundt eller finnast i store mengder;
Døme
  • mauren vrimlar kring tuva;
  • det vrimla av folk på stemnet;
  • det vrimla av prentefeil

yrande

adjektiv

Opphav

av yre (3

Tyding og bruk

som strøymer på i stor mengd;
Døme
  • eit yrande liv;
  • ein yrande aktivitet
  • brukt som adverb:
    • rommet vart yrande fullt

yrje 2

yrja

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

samanheng med aure (3, yre (2 og yre (3

Tyding og bruk

Døme
  • det yr og kryr av rotter og mus;
  • det urde av ungar

yr 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

av yre (3

Tyding og bruk

  1. Døme
    • det er som yret i ei maurtue
  2. små kvervlar i sjøflata etter ein fiskestim