Bokmålsordboka
vrimle
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å vrimle | vrimler | vrimla | har vrimla | vriml!vrimle! |
vrimlet | har vrimlet | |||
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
vrimla + substantiv | vrimla + substantiv | den/det vrimla + substantiv | vrimla + substantiv | vrimlende |
vrimlet + substantiv | vrimlet + substantiv | den/det vrimlede + substantiv | vrimlede + substantiv | |
den/det vrimlete + substantiv | vrimlete + substantiv |
Opphav
fra lavtyskBetydning og bruk
bevege seg, finnes i store mengder, kry, yre
Eksempel
- folk vrimlet inn og ut av butikkene;
- vrimle av trykkfeil;
- det vrimlet av maneter i vannet