Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
132 treff

Bokmålsordboka 8 oppslagsord

ymis

adjektiv

Opphav

norrønt ýmiss, ímiss, flertall ýmsir, ýmissir

Betydning og bruk

  1. skiftende, forskjellig
    Eksempel
    • godteposer med ymist innhold;
    • det var så ymse med været den sommeren
  2. i flertall: noen, flere
    Eksempel
    • komme med ymse innvendinger
  3. brukt som substantiv: forskjellige saker
    Eksempel
    • under posten ymse på sakslista
Artikkelside

en 2, én

determinativ kvantor

Opphav

norrønt einn, ein, eitt

Betydning og bruk

grunntallet 1;
det første tallet i tallrekken
Eksempel
  • en og en er to;
  • ikke én torde gripe inn;
  • det fins mer enn én måte å gjøre det på;
  • én etter én;
  • ikke en av tusen;
  • kan jeg få én kake til?
  • ett av to;
  • ett er sikkert

Faste uttrykk

  • alt i ett
    • stadig
      • han så bak seg alt i ett
    • samling av flere opplysninger, funksjoner eller lignende
      • i denne læreboka finner du alt i ett om dette emnet
  • bli nummer én
    bli best;
    vinne
  • en eller annen
    noe eller noen;
    en viss
    • på en eller annen måte;
    • gi boka til en eller annen;
    • på et eller annet sted
  • en og annen
    noen (få)
  • et og annet
    mangt, ymse
    • de skjønte et og annet;
    • vi har et og annet å snakke om
  • ett å gjøre
    én utvei eller løsning som må velges
    • de har ett å gjøre;
    • her er det bare ett å gjøre
  • gå i ett
    • flyte sammen
      • gå i ett med omgivelsene
    • holde på uten stans
      • kjeften hans går i ett
  • hver og en
    både den ene og den andre;
    alle
  • i ett kjør
    uten stans
    • det har gått i ett kjør i hele dag
  • i ett og alt
    fullstendig, på alle måter
    • vi to er enige i ett og alt
  • i ett vekk
    stadig
  • komme ut på ett
    være hipp som happ
  • med en gang
    straks
  • med ett
    plutselig
  • på en, to, tre
    svært fort;
    på et øyeblikk
    • være ferdig på en, to, tre;
    • det er ikke gjort på en, to, tre
  • under ett
    samlet
    • det var en jevn kamp sett under ett
Artikkelside

litt forskjellig

Betydning og bruk

Eksempel
  • studere litt forskjellig;
  • sysle med litt forskjellig
Artikkelside

forskjellig

adjektiv

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. med ulike egenskaper eller kjennetegn;
    Eksempel
    • ha forskjellig bakgrunn;
    • de to søstrene er svært forskjellige;
    • forskjellige synspunkter kom fram;
    • komme fra forskjellige land;
    • kjøpe forskjellige typer
    • brukt som adverb:
      • oppleve ulykken forskjellig;
      • bli behandlet forskjellig;
      • reagere forskjellig
  2. Eksempel
    • vi kjøpte forskjellige småting;
    • komme i snakk med forskjellige folk;
    • pusle med forskjellige ting
    • brukt som substantiv:
      • det er forskjellig vi må snakke om;
      • snakke med forskjellige
  3. i flertall: flere
    Eksempel
    • det var forskjellige ting å velge mellom
  4. i flertall: enkelte
    Eksempel
    • ta kontakt med de forskjellige tillitsvalgte

Faste uttrykk

  • litt forskjellig
    ymse, diverse
    • studere litt forskjellig;
    • sysle med litt forskjellig
Artikkelside

annen 1

determinativ demonstrativ

Opphav

norrønt annarr, akkusativ annan

Betydning og bruk

  1. én til, flere av samme slaget
    Eksempel
    • Per og en annen gutt;
    • mange andre;
    • hvem andre kommer?
    • sjokolade og annet godt;
    • var det noe annet?
  2. den ene av flere
    Eksempel
    • fra det ene til det andre;
    • fra ett hotell til et annet
  3. i samme gruppe, men ikke en selv;
    medmenneske
    Eksempel
    • tenke på andre;
    • skade både andre og seg selv;
    • la andre komme til orde;
    • en eller annen bør si det;
    • ikke være som andre
  4. ikke den samme;
    ulik
    Eksempel
    • en annen historie;
    • på den andre siden av veien;
    • det annet kjønn;
    • av en helt annen kvalitet;
    • leve i en annen verden;
    • på den ene side er hun sen, men på den annen side er hun nøyaktig;
    • det er ikke annet enn rimelig;
    • hvem annen kunne gjort det?
    • andre vil hevde det motsatte;
    • hun gjør det som vi andre bare drømmer om;
    • alle andre får lov;
    • stå som en annen tosk;
    • en annen helg;
    • de ventet til en annen dag

Faste uttrykk

  • alt annet enn
    slett ikke
    • hun var alt annet enn blid
  • av en annen verden
    utenom det vanlige
    • ha en scenisk utstråling av en annen verden
  • blant annet
    (også i flertall) noe eller noen fra en større gruppe;
    forkortet bl.a.
    • en skade som blant annet kan forårsakes av mangel på oksygen;
    • det fylles opp med folk, blant andre journalister
  • en eller annen
    noe eller noen;
    en viss
    • på en eller annen måte;
    • gi boka til en eller annen;
    • på et eller annet sted
  • en og annen
    noen (få)
  • et og annet
    mangt, ymse
    • de skjønte et og annet;
    • vi har et og annet å snakke om
  • fra ende til annen
    fra begynnelse til slutt;
    alt sammen
    • det var løgn fra ende til annen
  • fra tid til annen
    av og til
  • med andre ord
    sagt på en annen måte;
    det vil si;
    forkortet m.a.o.
  • og annet
    (også i flertall) noe eller noen fra en større gruppe;
    forkortet o.a.
    • han lovet berømmelse, penger og annet;
    • ved hjelp av genteknologi og annet;
    • advokater, journalister og andre
  • ord for annet
    ordrett
    • dette er ord for annet det jeg skrev
  • ord til annet
Artikkelside

gjerd

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt gerð

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • en kan gjøre det på ymse gjerder;
    • slik er gjerda her;
    • det var ikke gjerda den gang
Artikkelside

et og annet

Betydning og bruk

mangt, ymse;
Se: annen, en
Eksempel
  • de skjønte et og annet;
  • vi har et og annet å snakke om
Artikkelside

iskrem

substantiv hankjønn

Opphav

etter engelsk icecream

Betydning og bruk

  1. frosset blanding av melk, fløte, egg, sukker, ymse smakstilsetninger og annet
    Eksempel
    • iskrem med krokan;
    • iskrem med jordbær
  2. porsjon iskrem (1)
    Eksempel
    • spise fem iskrem
Artikkelside

Nynorskordboka 124 oppslagsord

ymse

ymsa

verb

Opphav

same opphav som ymis

Tyding og bruk

byte om, skifte, veksle, variere
Døme
  • vi får ymse på det;
  • formene kan ymse frå stad til stad;
  • framgangsmåten ymsar svært;
  • dette ymsa på alt etter årstida;
  • talet har ymsa mykje frå år til år
Artikkelside

ymis

adjektiv

Opphav

norrønt ýmiss, ímiss, fleirtal ýmsir, ýmissir

Tyding og bruk

  1. skiftande, forskjellig
    Døme
    • ymist innhald;
    • det er så ymist med det;
    • det vart gjort på ymist vis;
    • ymse sider av saka;
    • opplesing, leik og ymist anna
    • brukt som adverb:
      • dei såg no likevel ymist på den saka
  2. Døme
    • eit ymist vêr;
    • han har berre ei ymis tru på den karen;
    • det er ymist om du får sjå meg meir
  3. i fleirtal: nokre, fleire, visse
    Døme
    • i ymse høve kan vel det vere rett
  4. brukt som substantiv: forskjellige saker
    Døme
    • under posten ymse på sakslista
Artikkelside

ymsen

adjektiv

Opphav

jamfør ymis

Tyding og bruk

skiftande, ymis (1)
Døme
  • vegane er noko ymsne
Artikkelside

ozonaldring

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

kjemisk åtak på ymse slag materiale frå ozonet i lufta
Artikkelside

squash 2, skvåsj 2

substantiv hankjønn

Uttale

skvåsˊj

Opphav

gjennom engelsk frå det nordamerikanske språket narragansett; kortform av asquutasquash ‘grønne ting ein kan ete rå’

Tyding og bruk

samnemning på ymse slag små graskar, ofte rundt 20 cm lange og slanke med grønt eller gult skal;
Cucurbita pepo
Døme
  • han kutta squashen og hadde i salaten;
  • dei dyrka squash i hagen
Artikkelside

standardutgåve

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. utgåve av eit (viktig) litterært verk med ei innleiing, kommentarar til teksten og opplysningar av ymse slag
  2. vare eller teneste utan ekstrautstyr;
Artikkelside

stabskompani

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

kompani i ein bataljon eller ei høgare eining som yter tenester av ymse slag for dei andre kompania i bataljonen
Artikkelside

magasin

substantiv inkjekjønn

Opphav

gjennom tysk og fransk; frå arabisk ‘lagerhus’

Tyding og bruk

  1. lagerbygning, lagringsrom
    Døme
    • på biblioteket står dei mest verdifulle bøkene i magasinet
  2. oppsamlar for til dømes vatn eller varme;
    Døme
    • regnsommaren fylte opp magasina til kraftverket
  3. rom til patroner på ymse handskytevåpen
  4. større butikk med mange avdelingar
  5. Døme
    • eit magasin for kyrkje og kultur
  6. fast radio- eller tv-program med eit visst emneområde
Artikkelside

sosial 2

adjektiv

Opphav

gjennom fransk; frå latin, av socius ‘forbundsfelle, kamerat’

Tyding og bruk

  1. som er skikka til å leve i lag med andre
    Døme
    • vere ein sosial natur
  2. om dyr, særl insekt: som lever i samfunn (4);
    Døme
    • sosiale insekt
  3. som gjeld samfunnet og samfunnstilhøva
    Døme
    • dei ymse sosiale klassene i samfunnet;
    • dei sosiale ulikskapane må vekk;
    • landet strir med umåteleg store sosiale vanskar

Faste uttrykk

  • sosial bustadbygging
    særleg om kooperativ bustadbygging: bustadbygging som tek sikte på å skaffe vanlege folk gode og rimelege bustader
  • sosial dumping
    situasjon der arbeidstakarar, ofte utanlandske, har dårlegare løns- og arbeidsvilkår enn det som er normalt for ein viss type arbeid
    • bruk av sosial dumping;
    • sosial dumping handlar om løns- og arbeidsvilkår
  • sosiale utgifter
    utgifter til trygd og liknande for dei tilsette i eit firma
  • sosialt arbeid
    arbeid eller hjelpetiltak for personar eller grupper med sosiale og økonomiske vanskar
  • sosialt medium
    teneste på internett for individ og grupper der brukarar kan utveksle meldingar, bilete, film osv.
    • dele ei historie i eit sosialt medium;
    • vere aktiv på sosiale medium
Artikkelside

ytre 3

ytra

verb

Opphav

av lågtysk uteren; samanheng med ut og ytre (2

Tyding og bruk

nemne, seie, uttale
Døme
  • han ytra litt om det;
  • ytre tvil om noko;
  • kvifor har du ikkje ytra frampå før?

Faste uttrykk

  • ytre seg
    • uttale seg
    • vise seg;
      gje seg utslag
      • misunninga hans ytra seg på ymse vis
Artikkelside
Side 1 av 13