Nynorskordboka
hall 1
substantiv hankjønn eller hokjønn
| kjønn | eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form | |
| hankjønn | ein hall | hallen | hallar | hallane |
| hokjønn | ei hall | halla | haller | hallene |
Opphav
norrønt hǫll fTyding og bruk
- stor sal med stor takhøgd, ofte til festbruk eller ymse praktiske føremål
Døme
- folkemøte i den store halla i rådhuset
- som etterledd i ord som
- fabrikkhall
- fiskehall
- gildehall
- stasjonshall
- utstillingshall
- bygning som inneheld ein hall (1, 1)