Avansert søk

29 treff

Bokmålsordboka 15 oppslagsord

vogge 2, vugge 2

verb

Betydning og bruk

  1. bevege seg eller gynge fram og tilbake, fra side til side eller opp og ned
    Eksempel
    • vogge med overkroppen;
    • gresset vogger i vinden;
    • måken vogger på bølgene
    • brukt som adjektiv:
      • voggende valsetakt
  2. sette i gyngende eller svaiende bevegelse
    Eksempel
    • vogge barnet i søvn

vogge 1, vugge 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt vagga; av vagge

Betydning og bruk

  1. spedbarnsseng med meier som kan rugges
    Eksempel
    • ligge i vogga
  2. i overført betydning: sted der noe begynner
    Eksempel
    • Morgedal er skisportens vogge

Faste uttrykk

  • fra vogge til grav
    hele livet

gynge 2

verb

Opphav

jamfør gammelfrisisk gunga ‘gå’; beslektet med gang

Betydning og bruk

  1. pendle fram og tilbake;
    Eksempel
    • gynge seg;
    • gynge fram og tilbake
  2. Eksempel
    • gynge opp og ned på vannet;
    • brua gynget under oss

Faste uttrykk

  • på gyngende grunn
    i en usikker situasjon eller tilstand
    • økonomien er på gyngende grunn

grav 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt grǫf; beslektet med grave (2

Betydning og bruk

  1. sted der en død person er gravlagt
    Eksempel
    • følge noen til graven;
    • senke en kiste i graven;
    • legge noen i graven;
    • sette blomster på graven;
    • moren ligger i graven;
    • hemmeligheten fulgte henne i graven
  2. utgravd rom til å fange dyr i

Faste uttrykk

  • den som graver en grav for andre, faller selv i den
    den som planlegger å skade andre, risikerer selv å bli offer for disse planene
  • fra vogge til grav
    hele livet
  • få en våt grav
    drukne
  • grave sin egen grav
    selv være årsak til mislykkethet
  • gå i graven
  • hinsides graven
    i tilværelsen etter døden
  • sende i graven
    være årsak til at noen dør
  • snu seg i graven
    om avdød person: være misfornøyd og protestere
    • våre forfedre vil snu seg i graven hvis de får vite dette
  • stille som i graven
    svært stille
  • stå med det ene beinet i graven
    være døden nær
  • stå på kanten av graven
    være like ved å dø
  • taus som graven
    helt taus

vogging

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

  1. det å bevege seg opp og ned eller fra side til side
    Eksempel
    • togets vogging på skinnene
  2. det å rugge (særlig barn), for eksempel i en vogge
    Eksempel
    • storesøster er ekspert på vogging og barnepass

voggemei, vuggemei

substantiv hankjønn

voggemeie, vuggemeie

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

mei på vogge

voggebarn, vuggebarn

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

spedbarn som ligger i vogge

takt 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

av latin tactus ‘berøring’

Betydning og bruk

  1. i musikk: enhet med en bestemt grunnrytme;
    organisering av tidsenhetene som et musikkstykke kan deles inn i
    Eksempel
    • slå takten;
    • høre noen takter av melodien;
    • ⁴⁄₄ takt skrives ofte C
  2. i metrikk: versefot
  3. rytmisk bevegelse, lyd eller gange;
    samsvar med en bestemt rytme eller bevegelse
    Eksempel
    • komme ut av takten;
    • holde takten;
    • han gikk i rask takt;
    • ro i langsom takt;
    • vogge i takt med melodien;
    • hjertet slo i rask takt
  4. stempelslag i forbrenningsmotor;
  5. tempo, fart
    Eksempel
    • redusere takten i økonomien;
    • naturen bygges ned i økende takt
  6. prestasjon eller ferdighet som kan observeres
    Eksempel
    • vise gode takter;
    • laget viste lovende takter

fra vogge til grav

Betydning og bruk

hele livet;
Sjå: grav, vogge

slingre

verb

Opphav

beslektet med slenge (2 påvirket av nederlandsk og lavtysk slingeren

Betydning og bruk

  1. svinge, slenge hit og dit
    Eksempel
    • kjelken slingret i svingene
  2. om fartøy: rulle, vogge rett til siden
    Eksempel
    • skipet slingret kraftig i den grove sjøen

Nynorskordboka 14 oppslagsord

vogge 2

vogga

verb

Opphav

av vogge (1

Tyding og bruk

  1. gynge eller svage fram og attende frå den eine sida til den andre eller opp og ned
    Døme
    • graset voggar i vinden;
    • måsen voggar i bølgjene
  2. setje i gyngande eller svagande rørsle
    Døme
    • ho vogga barnet i blund

vogge 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt vagga; av vagge (2

Tyding og bruk

  1. spedbarnsseng med meier som kan ruggast
    Døme
    • liggje i vogga
  2. i overført tyding: stad der noko begynner
    Døme
    • Morgedal er skisportens vogge

Faste uttrykk

  • frå vogga til grava
    heile livet

gynge 2

gynga

verb

Opphav

jamfør gammalfrisisk gunga ‘gå’; samanheng med gang

Tyding og bruk

  1. pendle att og fram;
    disse, huske
    Døme
    • gynge seg i ein stol;
    • gynge seg i ei disse;
    • gynge att og fram
  2. duve (1) opp og ned;
    vogge, rugge
    Døme
    • båten gyngar på vatnet;
    • båten gyngar opp og ned;
    • brua gynga under oss;
    • myra gynga under oss

Faste uttrykk

  • på gyngande grunn
    i ein usikker situasjon eller tilstand
    • leiaren for verksemda innrømmer at dei er på gyngande grunn

vogging

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å røre seg opp og ned eller frå side til side
    Døme
    • vogging av overkroppen
  2. det å rugge (særleg barn), til dømes i ei vogge
    Døme
    • vere oppteken med bleieskift og vogging

voggemei

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

mei på vogge

voggebarn

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

spedbarn som ligg i vogge

takt 1

substantiv hokjønn eller hankjønn

Opphav

av latin tactus ‘det å røre ved’

Tyding og bruk

  1. i musikk: eining med ein viss grunnrytme;
    organisering av tidseiningane som eit musikkstykke kan delast inn i
    Døme
    • dirigenten slår takta;
    • spele nokre takter av låta;
    • ein vals går i ¾ takt
  2. i metrikk: versefot
  3. rytmisk rørsle, lyd eller gang;
    samsvar med ein viss rytme eller rørsle
    Døme
    • kome ut av takt;
    • halde takta;
    • dei gjekk i rask takt;
    • ho rodde i langsam takt;
    • vogge i takt med melodien;
    • hjartet slo i rask takt
  4. stempelslag i forbrenningsmotor;
  5. tempo, fart
    Døme
    • auke takta på bustadbygginga
  6. prestasjon eller dugleik som ein kan observere;
    tendens
    Døme
    • syne gode takter;
    • syne lovande takter;
    • eit lag som syner heilt nye takter

frå vogga til grava

Tyding og bruk

heile livet;
Sjå: grav, vogge

berceuse

substantiv hankjønn

Uttale

bærsøˊs

Opphav

frå fransk; samanheng med berceau ‘barneseng, vogge’

Tyding og bruk

(melodi til) voggesong

mei

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt meiðr

Tyding og bruk

kvar av to parallelle trelister eller jernskjener, oppbøygde framme, som ein kjelke, slede eller spark glir på, eller som ein gyngestol eller ei vogge gyngar på