Avansert søk

11 treff

Bokmålsordboka 0 oppslagsord

Nynorskordboka 11 oppslagsord

vestleg

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som ligg i vest (2, 1)
    Døme
    • den vestlege halvkula;
    • 1° 15' vestleg lengd
  2. som går eller fører mot vest
    Døme
    • vestlege havstraumar;
    • gå i vestleg retning
  3. som kjem frå vest
    Døme
    • vestlege vindar
    • brukt som adverb:
      • vinden dreiar vestleg
  4. som gjeld Vesten
    Døme
    • den vestlege kulturtradisjonen;
    • dei vestlege landa

ikkje-vestleg

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som ikkje ligg i Vesten
    Døme
    • ikkje-vestlege land
  2. som ikkje har opphav i eller er prega av vestlege tradisjonar og samfunnstilhøve
    Døme
    • ikkje-vestleg kunst;
    • ungdom med ikkje-vestleg bakgrunn

dreie

dreia

verb

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. få til å svive rundt ein akse;
    Døme
    • dreie rattet;
    • dreie på rattet;
    • dreie på hovudet
  2. ta ei ny retning
    Døme
    • vinden dreier vestleg
  3. runde til, forme (eit emne som roterer) med skjerereiskap;
    Døme
    • dreie ein bolle
  4. forme, til dømes leirgods, ved hjelp av dreieskive (1)
  5. Døme
    • dreie til ein

Faste uttrykk

  • dreie av
    manøvrere frå vinden eller kursen
  • dreie hovudet rundt på
    gjere fortulla, forelska i seg
  • dreie rundt veslefingeren
    ha makta over
  • dreie seg om
    • snu seg rundt
      • dreie seg om på hælen
    • handle om, gjelde
      • det er pengar att, det kan dreie seg om 50 000 kr

vestrøn

adjektiv

Opphav

norrønt vestrǿnn; jamfør -røn

Tyding og bruk

vestgåande

adjektiv

Tyding og bruk

som går i vestleg retning
Døme
  • vestgåande tog

vestgjennom, vestigjennom

preposisjon

Tyding og bruk

  1. i vestleg lei gjennom eller over
    Døme
    • vestgjennom havet
  2. brukt som adverb: vestover
    Døme
    • dra vestgjennom

vestetter

preposisjon

Tyding og bruk

  1. i vestleg retning;
    Døme
    • ro vestetter vatnet
  2. brukt som adverb: mot vest (2;
    Døme
    • dra vestetter

dekadanse

substantiv hankjønn

Uttale

dekadanˊse eller  dekadanˊgse

Opphav

gjennom fransk, frå latin de- og cadere ‘falle’; jamfør de-

Tyding og bruk

  1. oppløysing som følgje av overdriven forfining;
    Døme
    • vestleg dekadanse;
    • teikn på dekadanse;
    • åndeleg dekadanse
  2. litterær retning mot slutten av 1800-talet der det vart uttrykt forakt for borgarlege konvensjonar
    Døme
    • den franske dekadansen

avvik

substantiv inkjekjønn

Opphav

av avvike

Tyding og bruk

  1. det å vike av (frå ei viss lei eller norm);
    Døme
    • avvik frå reglane;
    • vestleg avvik
  2. så mykje som noko vik av frå noko
    Døme
    • eit avvik på 10 %;
    • avviket var på 5 cm
  3. det å skilje seg ut frå, vere ulik (det vanlege);
    Døme
    • det er ofte avvik i meiningar mellom foreldre og barn

utrøn

adjektiv

Opphav

jamfør norrøn

Tyding og bruk

Døme
  • utrøn vind