Avansert søk

4837 treff

Bokmålsordboka 4826 oppslagsord

være 2

verb

Opphav

norrønt vera

Betydning og bruk

  1. finnes, eksistere;
    om person: leve
    Eksempel
    • det er ikke mer mat i kjøleskapet;
    • det var en gang en konge;
    • det var ingenting å finne;
    • hadde det ikke vært for alt søppelet, ville området vært en perle;
    • han er ikke mer
  2. holde til på et sted;
    oppholde seg;
    komme
    Eksempel
    • ha et sted å være;
    • de er i utlandet;
    • jeg skal være der hele dagen;
    • bli værende lenge et sted;
    • sommeren er her;
    • hun er ute og går;
    • han var ute et øyeblikk;
    • de har vært på tur;
    • jeg er straks tilbake
  3. foregå, finne sted
    Eksempel
    • når skal møtet være?
    • de hadde meldt kulde i uka som var
  4. befinne seg i en bestemt situasjon eller tilstand, på et bestemt nivå, trinn eller lignende
    Eksempel
    • være sammen om noe;
    • være i sekstiårsalderen;
    • de var i samme situasjon;
    • hvilken side i boka er du på?
  5. (opprinnelig) høre hjemme;
    komme fra
    Eksempel
    • de er fra Førde;
    • huset var fra 1800-tallet
  6. bli i samme posisjon eller tilstand over en viss tid;
    ikke bli rørt eller gjort noe med
    Eksempel
    • det kan være til i morgen;
    • la dem være i fred!
    • det får heller være
    1. brukt i konjunktiv (1):
      • fred være med deg!
  7. te seg, arte seg;
    forholde seg
    Eksempel
    • en god måte å være;
    • hvordan er det med deg?
    • det er som jeg sier;
    • være for en sak;
    • være imot et forslag;
    • være med på noe;
    • vær så snill!
    • brukt i konjunktiv (1):
      • noe slikt har aldri hendt, det være seg i Norge eller i utlandet
  8. ville si;
    føre med seg;
    Eksempel
    • de vet virkelig hva arbeid er
  9. brukt i uttrykk med gjentatt subjekt, for å understreke en vanlig forestilling knyttet til dette ordet
    Eksempel
    • et ord er et ord;
    • krig er krig;
    • fjelluft er nå fjelluft, da
  10. brukt som kopula: kunne klassifiseres eller beskrives som
    Eksempel
    • være lærer;
    • hun var flyger;
    • alle har vært barn en gang;
    • være frisk;
    • alle var glade;
    • jeg er heldig;
    • han er 40 år;
    • sykkelen er ny;
    • boka er lettlest;
    • dette var godt!
    • genseren er av ull;
    • butikken er åpen;
    • to og to er fire;
    • klokka var fire
  11. brukt i setning med ‘det’ som formelt subjekt (presenteringssetning)
    Eksempel
    • det var du som sa det;
    • hva er det som står på?
    • det er i morgen de kommer
  12. brukt som hjelpeverb (i presens eller preteritum perfektum) ved intransitive verb som betegner bevegelse eller overgang til et nytt sted eller en ny tilstand;
    jamfør ha (2, 13)
    Eksempel
    • hun er forsvunnet;
    • de var gått;
    • han er blitt syk;
    • opplysningene var kommet fram
  13. brukt som hjelpeverb i passiv
    Eksempel
    • hun er sett;
    • de var tatt for tyveri

Faste uttrykk

  • la være
    ikke bry seg om;
    holde seg unna;
    avstå fra
    • vi har bestemt oss for å la være;
    • de lot være å reise;
    • jeg kunne ikke la være å le
  • være eller ikke være
    • eksistere eller ikke eksistere;
      overleve eller ikke
      • for havbruket handler dette om å være eller ikke være
    • brukt substantivisk: det å eksistere eller ikke eksistere;
      livsviktig sak;
      liv eller død
      • oppgjøret kan bli et være eller ikke være for norsk jordbruk
  • være til
    finnes, eksistere
  • være ved

være 3

verb

Opphav

norrønt viðra; beslektet med vær (3

Betydning og bruk

  1. få teften av;
    Eksempel
    • elgen været mot vinden;
    • hunden været viltet
  2. i overført betydning: ane (2, forutse
    Eksempel
    • være sensasjon

være 1

substantiv intetkjønn

Opphav

av være (2

Betydning og bruk

Eksempel
  • streve etter et være som gir mening

slåttonn

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

  1. arbeid med å slå gress og få høyet i hus;
    jamfør onn (1)
    Eksempel
    • være med i slåttonna
  2. tid da slåttonna foregår
    Eksempel
    • det hendte midt under slåttonna

slåss

verb

Opphav

opprinnelig passiv av slå (2, med betydning ‘slå hverandre’

Betydning og bruk

  1. slå og sparke hverandre;
    være i slagsmål
    Eksempel
    • slåss på tørre never
  2. være med i eller føre krig
    Eksempel
    • soldater som trente og sloss i Afghanistan
  3. konkurrere om noe
    Eksempel
    • hundene sloss om maten
  4. arbeide hardt for å oppnå, endre eller forsvare noe
    Eksempel
    • de har slåss mot overmakten hele livet
  5. streve hardt for å klare seg;
    Eksempel
    • slåss med en sykdom

slags

adjektiv

Opphav

opprinnelig genitiv av slag (2

Betydning og bruk

  1. som er av et visst slag (2
    Eksempel
    • du skal ha så mange slags takk;
    • hva er dette slags dyr?
    • det var fire slags kaker til kaffen
  2. som knapt eller med nød kan sies å være av gjeldende type
    Eksempel
    • en slags båt;
    • det kan vel kalles en slags hytte

Faste uttrykk

  • all slags
    av alle typer, av alle slag;
    allslags
    • all slags mat;
    • hun var redd for alle slags fugler
  • den slags
    av et visst slag;
    slikt
    • den slags vær holder hun seg hjemme i;
    • den slags mennesker skal du holde deg unna
  • hva slags
    hvilken type
    • hva slags ost liker du best?
    • hva slags inngrep er det snakk om?
  • mange slags
    av eller med flere ulike slag
    • på mange slags vis;
    • mange slags frukt er til salgs

bånn

substantiv hankjønn

Opphav

samme opprinnelse som bunn (1

Betydning og bruk

Eksempel
  • trå klampen i bånn

Faste uttrykk

  • bånn gass
    • full fart eller framdrift på bil eller annet kjøretøy;
      full gass (1)
      • sjåføren gir bånn gass gjennom tunnelen
    • maksimal innsats, kraft eller intensitet
      • lagene gav bånn gass fra start
  • bånn i bøtta
    absolutt bunnivå;
    så dårlig som det kan bli
  • få snøret i bånn
    oppnå det en ønsker
    • i kveld håper han å få snøret i bånn hos jenta han er forelsket i
  • samling i bånn
    det at en gruppe samles og tar fatt igjen etter et nederlag eller en vanskelig situasjon
    • nå er det samling i bånn, folkens!
  • være bånn
    være på et lavmål;
    være svært dårlig

adrenalin

substantiv intetkjønn

Uttale

adrenaliˊn

Opphav

av latin ad ‘til’ og renes ‘nyrer’; jamfør -in (2

Betydning og bruk

  1. hormon dannet i binyremargen som øker blodtrykket og mengden av blodsukker, og som har karsammentrekkende virkning
    Eksempel
    • være full av adrenalin og energi
  2. (legemiddel av) ekstrakt fra binyre eller produsert syntetisk

trausthet

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

det å være traust

sjuendeklasse

substantiv hankjønn eller hunkjønn

syvendeklasse

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

klasse som går det sjuende skoleåret
Eksempel
  • være kontaktlærer for sjuendeklassen

Nynorskordboka 11 oppslagsord

være

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt væri; jamfør vær (3

Tyding og bruk

  1. det å vere eller finnast på ein stad;
  2. stad der ein held til;
  3. (det ein har i) forvaring
    Døme
    • det finst ikkje i mitt være

vær 3

adjektiv

Opphav

norrønt værr ‘som er slik at ein kan vere der’; samanheng med vere (3

Tyding og bruk

som er eller blir (på ein særskild måte);
jamfør gladvær

vere 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt vera; jamfør vere (3

Tyding og bruk

det å vere på ein stad;
Døme
  • det vart ei lang vere

utor

preposisjon

Opphav

av ut og or (4

Tyding og bruk

ut or, or, ut av, ut frå (eit være inni noko)
Døme
  • gå utor huset, bilen, senga;
  • renne utor flaska;
  • slå utor vatnettømme ut;
  • kome seg utor kleda;
  • lese utor boka;
  • rive utor eit blad;
  • ha utor seg eit sneiord;
  • gå utor vegen!
  • falle utortape seg, magrast; (nesten) dåne

Faste uttrykk

  • utor måten
    umåteleg, over alle grenser
  • utor seg
    frå seg, oppskaka, ukontrollert

velvære

substantiv inkjekjønn

Opphav

av være (1

Tyding og bruk

tilstand da ein nyt tilværet;
Døme
  • arbeidsglede gjev velvære og velstand;
  • kjenne velvære både i kropp og sjel

husvære

substantiv inkjekjønn

Opphav

jamfør være (1

Tyding og bruk

  1. stad å bu;
    husly, husrom, losji
  2. kvar av fleire bustader i eit hus med eigne rom, kjøken osv. meint til eige hushald;
    Døme
    • søkje etter husvære

fellesanlegg

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

teknisk anlegg for fleire hus(være)

fellesantenne

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

antenne for fleire hus(være)

mellomvære

substantiv inkjekjønn

Opphav

jamfør være (1

Tyding og bruk

uoppgjort (økonomisk) tvistemål;
uteståande krav
Døme
  • ordne sitt mellomvære med nokon

nærvære, nærvær

substantiv inkjekjønn

Opphav

jamfør være (1

Tyding og bruk

det å vere til stades
Døme
  • opninga gjekk føre seg i nærvære av kongen