Nynorskordboka
nærvære, nærvær
substantiv inkjekjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| eit nærvær | nærværet | nærvær | nærværa |
| eit nærvære | nærvære | ||
Opphav
jamfør være (1Tyding og bruk
det å vere til stades
Døme
- opninga gjekk føre seg i nærvære av kongen