Розширений пошук

16 результатів

Словник букмола 7 oppslagsord

umyndig

прикметник

Вимова

også umynˊ-

Значення та вживання

  1. som ennå ikke er myndig (1)
  2. som er umyndiggjort
    Приклад
    • hun ble erklært umyndig

formynderskap

іменник середній

Значення та вживання

  1. det at noen har råderett over noen
    Приклад
    • kjempe imot formynderskapet
  2. gruppe personer som regjerer for en umyndig konge;
    Приклад
    • et formynderskap på tre personer styrte landet
  3. utidig innskrenkning av frihet
    Приклад
    • dette har en smak av statlig formynderskap

Фіксовані вирази

  • sette under formynderskap
    (midlertidig) frata en stat eller region selvråderett som følge av vanstyre
    • landet ble satt under formynderskap grunnet høy gjeld

vergemål

іменник середній

Походження

jamfør mål (2

Значення та вживання

forpliktelse og myndighet som en verge (1 har til å handle på vegne av en umyndig person
Приклад
  • personen ble satt under vergemål

verge 1

іменник чоловічий

Походження

av verge (3

Значення та вживання

i jus: person som er oppnevnt til å styre med sakene (særlig formuen) til en umyndig person
Приклад
  • møte i retten med verge

myndling

іменник чоловічий

Походження

av tysk Mündling, av gammelhøytysk munt; beslektet med myndig

Значення та вживання

umyndig person i forhold til sin verge (1

myndig

прикметник

Походження

av lavtysk mundich, opprinnelig ‘som har makt’; av gammelhøytysk munt ‘vern’

Значення та вживання

  1. som har nådd voksen alder, i Norge 18 år, og som kan gjøre avtaler og rå over egne midler uten medvirkning av verge (1;
    til forskjell fra mindreårig og umyndig
    Приклад
    • myndig alder;
    • han ble myndig i januar
  2. som vitner om makt og autoritet;
    Приклад
    • tale i en myndig tone;
    • gripe inn med myndig hånd;
    • en myndig leder
    • brukt som adverb:
      • opptre myndig

tutor

іменник чоловічий

Вимова

i fl også -oˊr-, i bet. 2 også tjuter

Походження

latin ‘formynder’, i betydning 2 fra engelsk

Значення та вживання

  1. jur. verge for umyndig, særlig sinnssyk, person
  2. universitetslærer som gir grunnundervisning

Словник нюношка 9 oppslagsord

umyndig

прикметник

Значення та вживання

  1. enno ikkje myndig
    Приклад
    • umyndig ungdom
    • som substantiv:
      • ein umyndig med verje
  2. fråteken retten til å rå over formuen sin og gjere bindande avtaler;
    umyndiggjord
    Приклад
    • gjere umyndigta frå (nokon) rådvelde over eigedom (til dømes på grunn av demens)
  3. som ikkje får rå godt nok over eigen lagnad (på grunn av mange restriksjonar, sentraldirigering eller liknande)

formyndarskap

іменник середній або чоловічий

Значення та вживання

  1. det at nokon har råderett over nokon
    Приклад
    • kjempe imot formyndarskapen
  2. gruppe personar som regjerer for ein umyndig regent;
    Приклад
    • ein formyndarskap som regjerer for kongen
  3. utidig innskrenking av fridom
    Приклад
    • dette har ein smak av statleg formyndarskap

Фіксовані вирази

  • setje under formyndarskap
    (mellombels) ta ifrå ein stat eller region sjølvråderett som følgje av vanstyre
    • på grunn av den store skulda vart landet sett under formyndarskap

verjemål

іменник середній

Походження

jamfør mål (2

Значення та вживання

  1. skyldnad og avgjerdsmakt som ei verje (1, 1) har til å handle på vegner av ein umyndig person
    Приклад
    • ho vart sett under verjemål
  2. forsvar i ei sak
    Приклад
    • bere fram verjemålet sitt

verje 1

іменник жіночий

Походження

norrønt verja

Значення та вживання

  1. i jus: person oppnemnd til å styre med sakene (særleg formuen) til ein umyndig person
    Приклад
    • møte i retten med verje
  2. Приклад
    • ha noko i si verje
  3. våpen (til å verje seg med)
    Приклад
    • finne seg ein kjepp til verje

umyndiggjere

umyndiggjera

дієслово
розділений інфінітив: -a

Значення та вживання

  1. Приклад
    • umyndiggjere ein på grunn av sinnssjukdom
  2. Приклад
    • kjenne seg umyndiggjord i samfunnet

tutor

іменник чоловічий

Вимова

tuˊtor eller  tjuˊte

Походження

latin ‘formyndar’; tyding 2 frå engelsk

Значення та вживання

  1. verje for ein umyndig, særleg ein sinnssjuk
  2. universitetslærar som gjev grunnundervisning

umyndigskap

іменник чоловічий

Значення та вживання

det å vere umyndig

myndig

прикметник

Походження

av lågtysk mundich, opphavleg ‘som har makt’; av gammalhøgtysk munt ‘vern’

Значення та вживання

  1. som har nådd vaksen alder (i Noreg 18 år), og som kan gjere avtaler og rå over eigne midlar utan medverknad av verje (1, 1);
    til sklinad frå mindreårig og umyndig
    Приклад
    • nå myndig alder;
    • ho blir myndig neste år
  2. som vitnar om makt og autoritet;
    Приклад
    • tale i ein myndig tone;
    • gripe inn med myndig hand;
    • ein myndig leiar
    • brukt som adverb:
      • ho opptredde alltid myndig og bestemd

myndling

іменник чоловічий

Походження

av tysk Mündling, av gammalhøgtysk munt; samanheng med myndig

Значення та вживання

umyndig person i høve til verja (1 si