Bokmålsordboka
tutor
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en tutor | tutoren | tutorer | tutorene |
Uttale
i fl også -oˊr-, i bet. 2 også tjuterOpphav
latin ‘formynder’, i betydning 2 fra engelskBetydning og bruk
- jur. verge for umyndig, særlig sinnssyk, person
- universitetslærer som gir grunnundervisning