Bokmålsordboka
umyndig
прикметник
| однина | множина | ||
|---|---|---|---|
| чоловічий / жіночий рід | середній рід | означена форма | |
| umyndig | umyndig | umyndige | umyndige |
Значення та вживання
- som ennå ikke er myndig (1)
Приклад
- umyndige mindreårige
- brukt som substantiv:
- umyndige må ha godkjenning fra verge
- fratatt retten til å råde over formuen sin og gjøre bindende avtaler;
Приклад
- hun ble erklært umyndig
- som ikke har makt til å rå over egen skjebne;
Приклад
- politisk umyndig;
- føle seg umyndig