Avansert søk

30 treff

Bokmålsordboka 12 oppslagsord

tvile

verb

Betydning og bruk

  1. føle uvisshet, være rådvill
    Eksempel
    • tvile på noe
  2. i presens partisipp:
    Eksempel
    • stille seg tvilende til noe

på rek

Betydning og bruk

Sjå: rek
  1. om båt eller lignende: som er kommet løs og begynt å drive
    Eksempel
    • båten kom på rek i uværet;
    • tømmerstokker på rek
  2. som driver omkring uten mål og mening
    Eksempel
    • fare på rek;
    • en hund på rek i nabolaget;
    • ungdommer som er på rek
  3. som er i ferd med å endre mening eller har begynt å tvile på vedtatte sannheter;
    på glid
    Eksempel
    • han var kommet på rek og ville flytte fra gården

mistvile

verb

Opphav

av mis-

Betydning og bruk

tvile på at noe vil lykkes

sannhet

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. det å være sann (1, 1);
    samsvar med virkeligheten
    Eksempel
    • tvile på sannheten i en påstand;
    • medføre sannhet;
    • i sannhet et prektig menneske
  2. utsagn eller fortelling som stemmer med virkeligheten
    Eksempel
    • holde seg til sannheten;
    • fortelle noen sannheten;
    • absolutt sannhet;
    • filosofiske sannheter
  3. oppriktighet, ærlighet
    Eksempel
    • tjene Herren i sannhet;
    • leve i sannhet

Faste uttrykk

  • et sannhetens ord
    refsende, alvorlig utsagn
  • forvalte sannheten
    kunne definere hva som er den riktige oppfatningen av en sak
    • det er forfatterens oppgave å forvalte sannheten;
    • ha monopol på å forvalte sannheten

rek

substantiv intetkjønn

Opphav

beslektet med norrønt rek ‘drivgods’; jamfør reke (3

Betydning og bruk

det å drive omkring;
farting, renn (1)
Eksempel
  • et rek av besøkende

Faste uttrykk

  • på rek
    • om båt eller lignende: som er kommet løs og begynt å drive
      • båten kom på rek i uværet;
      • tømmerstokker på rek
    • som driver omkring uten mål og mening
      • fare på rek;
      • en hund på rek i nabolaget;
      • ungdommer som er på rek
    • som er i ferd med å endre mening eller har begynt å tvile på vedtatte sannheter;
      på glid
      • han var kommet på rek og ville flytte fra gården

ambiguitet

substantiv hankjønn

Uttale

ambiguiteˊt

Opphav

av latin ambiguus ‘tvetydig, skiftende’, av ambigere ‘vakle, tvile’; jamfør ambi-

Betydning og bruk

det å være tvetydig;

betvile

verb

Uttale

betviˊle

Opphav

fra tysk

Betydning og bruk

tvile på
Eksempel
  • jeg betviler ikke dine ærlige hensikter;
  • betvile riktigheten i en påstand;
  • dette kan ikke betviles

lure 1

verb

Opphav

trolig fra lavtysk luren ‘lure på, bedra’

Betydning og bruk

  1. vente på en anledning;
    holde seg skjult og vokte på noe
    Eksempel
    • katten lurer på fuglene;
    • det lurer farer hvor en går og står
  2. spekulere eller gruble på
    Eksempel
    • hun lurte på hva han egentlig hadde ment med det han sa
  3. Eksempel
    • nå begynner jeg snart å lure på om de kommer
  4. Eksempel
    • lure seg til å gjøre noe;
    • de lurte seg unna alt arbeidet;
    • vi lurte oss forbi vakten
  5. Eksempel
    • han er lett å lure;
    • vi lot oss lure til å tro at det var sant;
    • du lurer ikke meg!

eve 2

verb

Opphav

norrønt efa, ifa

Betydning og bruk

Faste uttrykk

  • eve seg
    være i tvil, nøle, kvi seg
    • stå og eve seg;
    • han evet seg lenge før han kastet seg uti

nekte

verb

Opphav

trolig av nei (2

Betydning og bruk

  1. si nei til;
    Eksempel
    • nekte militærtjeneste;
    • jeg nekter å bli med;
    • de var så beruset at de ble nektet servering
  2. bestride riktigheten av;
    tvile på;
    Eksempel
    • nekte for Guds eksistens;
    • det kan du ikke nekte for;
    • den anklagede nektet seg skyldig;
    • det står ikke til å nekte for at kvaliteten er dårlig
  3. i grammatikk: uttrykke et negativt forhold eller en nekting
    • brukt som adjektiv:
      • en nektende setning

Faste uttrykk

  • ikke nekte seg noen ting
    tillate seg alt
    • jeg nekter meg ikke noen ting når jeg er på ferie

Nynorskordboka 18 oppslagsord

tvile

tvila

verb

Opphav

av tvil

Tyding og bruk

  1. vere i tvil, vere uviss, tvike
    Døme
    • tvile på opplysningane;
    • eg tvilar på at eg kjemtrur neppe;
    • det tvilar eg ikkje på;
    • tvile i trusspørsmål

Faste uttrykk

  • tvile for
    ha mistanke om, tru (noko); ottast for

dra i tvil

Tyding og bruk

tvile på (noko);
Sjå: tvil

på rek

Tyding og bruk

Sjå: rek
  1. om båt eller liknande: som er komen laus og byrja å drive
    Døme
    • båten kom på rek;
    • tømmer som ligg på rek i sjøen
  2. som driv ikring utan mål og meining
    Døme
    • fare på rek;
    • hunden gjekk på rek nede i byen;
    • ungdomar som er på rek
  3. som er i ferd med å endre meining eller har byrja å tvile på vedtekne sanningar;
    på glid
    Døme
    • dei mista trua og var komne på rek

lure 1

lura

verb

Opphav

truleg frå lågtysk luren ‘lure på, bedra’

Tyding og bruk

  1. vente på eit høve;
    halde seg skjult og lytte eller sjå etter noko
    Døme
    • katten ligg og lurer på fuglane;
    • det lurer farar kvar ein går
  2. spekulere eller gruble på noko
    Døme
    • eg lurer på kor gammal ho er
  3. Døme
    • no er det snart slik at eg lurer på om dei kjem
  4. gå fram på ein listig eller gløgg måte;
    Døme
    • lure seg til å gjere noko;
    • dei lurte seg unna dugnaden;
    • vi lurte oss forbi vakta
  5. Døme
    • der lurte du han godt!
    • eg vart lurt for vekslepengane;
    • vi lot oss lure av svindlarar

ambiguitet

substantiv hankjønn

Uttale

ambiguiteˊt

Opphav

av latin ambiguus ‘tvitydig, skiftande’, av ambigere ‘vakle, tvile’; jamfør ambi-

Tyding og bruk

det at noko er tvi- eller fleirtydig;

mistvile

mistvila

verb

Opphav

av mis-

Tyding og bruk

tvile på at noko vil lykkast

ørvænast

verb

Opphav

jamfør norrønt ørvænta, ørvænn

Tyding og bruk

tvile på, kvi seg for utfallet;
miste vona;
bli motlaus;
gje opp;
Døme
  • ho heldt reint på å ørvænast da ho såg alt arbeidet

fortvile

fortvila

verb

Opphav

frå lågtysk; av for- (2 og tvile

Tyding og bruk

gje opp vona;
bli eller vere fortvila (1)
Døme
  • ikkje fortvil!
  • han fortvilte over situasjonen

grune

gruna

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt gruna

Tyding og bruk

tenkje, grunde, gruble;
tvile, ottast
Døme
  • grune på noko;
  • byrje å grune

sanningsinnhald

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

kva og kor mykje som er sant i ei utsegn
Døme
  • tvile på sanningsinnhaldet i ei soge