Avansert søk

31 treff

Bokmålsordboka 12 oppslagsord

tvile

verb

Betydning og bruk

  1. føle uvisshet, være rådvill
    Eksempel
    • tvile på noe
  2. i presens partisipp:
    Eksempel
    • stille seg tvilende til noe

sannhet

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. det å være sann (1, 1);
    samsvar med virkeligheten
    Eksempel
    • tvile på sannheten i en påstand;
    • medføre sannhet;
    • i sannhet et prektig menneske
  2. utsagn eller fortelling som stemmer med virkeligheten
    Eksempel
    • holde seg til sannheten;
    • fortelle noen sannheten;
    • absolutt sannhet;
    • filosofiske sannheter
  3. oppriktighet, ærlighet
    Eksempel
    • tjene Herren i sannhet;
    • leve i sannhet

Faste uttrykk

  • et sannhetens ord
    refsende, alvorlig utsagn
  • forvalte sannheten
    kunne definere hva som er den riktige oppfatningen av en sak
    • det er forfatterens oppgave å forvalte sannheten;
    • ha monopol på å forvalte sannheten

rek

substantiv intetkjønn

Opphav

beslektet med norrønt rek ‘drivgods’; jamfør reke (3

Betydning og bruk

det å drive omkring;
farting, renn (1)
Eksempel
  • et rek av besøkende

Faste uttrykk

  • på rek
    • om båt eller lignende: som er kommet løs og begynt å drive
      • båten kom på rek i uværet;
      • tømmerstokker på rek
    • som driver omkring uten mål og mening
      • fare på rek;
      • en hund på rek i nabolaget;
      • ungdommer som er på rek
    • som er i ferd med å endre mening eller har begynt å tvile på vedtatte sannheter;
      på glid
      • han var kommet på rek og ville flytte fra gården

på rek

Betydning og bruk

Se: rek
  1. om båt eller lignende: som er kommet løs og begynt å drive
    Eksempel
    • båten kom på rek i uværet;
    • tømmerstokker på rek
  2. som driver omkring uten mål og mening
    Eksempel
    • fare på rek;
    • en hund på rek i nabolaget;
    • ungdommer som er på rek
  3. som er i ferd med å endre mening eller har begynt å tvile på vedtatte sannheter;
    på glid
    Eksempel
    • han var kommet på rek og ville flytte fra gården

nekte

verb

Opphav

trolig av nei (2

Betydning og bruk

  1. si nei til;
    Eksempel
    • nekte militærtjeneste;
    • jeg nekter å bli med;
    • de var så beruset at de ble nektet servering
  2. bestride riktigheten av;
    tvile på;
    Eksempel
    • nekte for Guds eksistens;
    • det kan du ikke nekte for;
    • den anklagede nektet seg skyldig;
    • det står ikke til å nekte for at kvaliteten er dårlig
  3. i grammatikk: uttrykke et negativt forhold eller en nekting
    • brukt som adjektiv:
      • en nektende setning

Faste uttrykk

  • ikke nekte seg noen ting
    tillate seg alt
    • jeg nekter meg ikke noen ting når jeg er på ferie

mistvile

verb

Opphav

av mis-

Betydning og bruk

tvile på at noe vil lykkes

lure 1

verb

Opphav

trolig fra lavtysk luren ‘lure på, bedra’

Betydning og bruk

  1. vente på en anledning;
    holde seg skjult og vokte på noe
    Eksempel
    • katten lurer på fuglene;
    • det lurer farer hvor en går og står
  2. spekulere eller gruble på
    Eksempel
    • hun lurte på hva han egentlig hadde ment med det han sa
  3. Eksempel
    • nå begynner jeg snart å lure på om de kommer
  4. Eksempel
    • lure seg til å gjøre noe;
    • de lurte seg unna alt arbeidet;
    • vi lurte oss forbi vakten
  5. Eksempel
    • han er lett å lure;
    • vi lot oss lure til å tro at det var sant;
    • du lurer ikke meg!

eve 2

verb

Opphav

norrønt efa, ifa

Betydning og bruk

Faste uttrykk

  • eve seg
    være i tvil, nøle, kvi seg
    • stå og eve seg;
    • han evet seg lenge før han kastet seg uti

selv 2, sjøl

determinativ

Opphav

norrønt sjalfr

Betydning og bruk

  1. står til et substantiv eller pronomen for å framheve at det nettopp er det som substantivet eller pronomenet betegner, det er snakk om:
    Eksempel
    • det sier seg selver innlysende, selvfølgelig;
    • bo for seg selvalene;
    • gå til seg selvtil sitt eget hjem, rom, oppholdssted;
    • falle, komme, gå av seg selvuten hjelp, som smurt;
    • gå i seg selvse ;
    • tvile på seg selv;
    • spørre seg selv;
    • være ærligheten selvvære tvers igjennom ærlig;
    • der kan du se selv;
    • selv stod de bare og så på;
    • han sa det selv
    • personlig, i egen person
      • han selvhusbonden, arbeidsherren;
      • han selv gjorde det;
      • kongen selv var til stede
    • attributivt i formen selve eller sjølve:
      • jeg tror det var selve fanden;
      • selve presten
    • den rette, virkelige
      • selve grunnfjellet stikker opp;
      • selve byen er ikke så stor;
      • selve garden er dårlig, men skogen er bra
    • også i formen selveste eller sjølveste:
      • selveste fylkesmannen hadde møtt opp
    • på egen hånd, uten hjelp
      • han vil gjøre alt selv;
      • bygge hus selv
  2. som adverb: til og med
    Eksempel
    • selv for deg blir dette for mye;
    • alle, selv barna, var med;
    • selv han ble redd
  3. i forbindelsen
    Eksempel
    • selv ombrukt til å innlede en innrømmelsessetning

Faste uttrykk

  • komme til seg selv
    komme til bevissthet, bli normal (igjen)
  • noe for seg selv
    ulik alle andre
  • selv annen, tredje
    to, tre medregnet en selv
  • være seg selv nok
    ikke bry seg om noen annen
  • være seg selv
    (være, bli) slik en normalt er

fortvile

verb

Opphav

fra lavtysk; av for- (2 og tvile

Betydning og bruk

oppgi håpet;
bli fortvilet, resignere
Eksempel
  • hun fortvilte over situasjonen;
  • ikke fortvil!

Nynorskordboka 19 oppslagsord

tvile

tvila

verb

Opphav

av tvil

Tyding og bruk

  1. vere i tvil, vere uviss, tvike
    Døme
    • tvile på opplysningane;
    • eg tvilar på at eg kjemtrur neppe;
    • det tvilar eg ikkje på;
    • tvile i trusspørsmål

Faste uttrykk

  • tvile for
    ha mistanke om, tru (noko); ottast for

dra i tvil

Tyding og bruk

tvile på (noko);
Sjå: tvil

sanning

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å vere sann (1, 1);
    samsvar med røynda
    Døme
    • tvile på sanninga i ein påstand;
    • den reine sanninga;
    • gudsens sanning;
    • i sanning eit godt menneske;
    • det er ikkje heile sanninga
  2. forteljing eller utsegn som samsvarer med det røynlege
    Døme
    • halde seg til sanninga;
    • fortelje nokon sanninga;
    • absolutt sanning;
    • filosofisk sanning;
    • vitskapleg sanning
  3. det å sanne;
    Døme
    • eg fekk ikkje noka sanning på det
  4. truskap, ærlegdom
    Døme
    • tene Herren i sanning

Faste uttrykk

  • forvalte sanninga
    kunne definere kva som er den rette oppfatninga av ei sak
    • stadig fleire hevdar å forvalte sanninga;
    • ha monopol på å forvalte sanninga

på rek

Tyding og bruk

Sjå: rek
  1. om båt eller liknande: som er komen laus og byrja å drive
    Døme
    • båten kom på rek;
    • tømmer som ligg på rek i sjøen
  2. som driv ikring utan mål og meining
    Døme
    • fare på rek;
    • hunden gjekk på rek nede i byen;
    • ungdomar som er på rek
  3. som er i ferd med å endre meining eller har byrja å tvile på vedtekne sanningar;
    på glid
    Døme
    • dei mista trua og var komne på rek

rek

substantiv inkjekjønn

Opphav

samanheng med norrønt rek ‘drivgods’; jamfør reke (3

Tyding og bruk

  1. det å drive ikring;
    farting, renn (1)
    Døme
    • eit rek av turistar som vil sjå stavkyrkja
  2. spak vind;
    bølgjedrag
    Døme
    • eit rek på fjorden
  3. ting som driv ikring i vatnet;
    vraka ting;
    skrap

Faste uttrykk

  • på rek
    • om båt eller liknande: som er komen laus og byrja å drive
      • båten kom på rek;
      • tømmer som ligg på rek i sjøen
    • som driv ikring utan mål og meining
      • fare på rek;
      • hunden gjekk på rek nede i byen;
      • ungdomar som er på rek
    • som er i ferd med å endre meining eller har byrja å tvile på vedtekne sanningar;
      på glid
      • dei mista trua og var komne på rek

grune

gruna

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt gruna

Tyding og bruk

tenkje, grunde, gruble;
tvile, ottast
Døme
  • grune på noko;
  • byrje å grune

nekte

nekta

verb

Opphav

truleg av nei (2; jamfør neitte

Tyding og bruk

  1. seie nei til;
    Døme
    • nekte militærteneste;
    • ho nekta blankt å gje etter for kravet;
    • han vart nekta servering i baren
  2. gå imot;
    protestere mot;
    tvile på
    Døme
    • nekte for at det finst ein Gud;
    • dei nekta for at dei var redde;
    • den tiltalte nekta seg skuldig;
    • det står ikkje til å nekte for at klimaet er endra
  3. i grammatikk: uttrykkje eit negativt tilhøve eller ei nekting
    • brukt som adjektiv:
      • ei nektande setning

Faste uttrykk

  • ikkje nekte seg nokon ting
    tillate seg alt
    • eg nektar meg ikkje nokon ting når eg er på ferie

mistvile

mistvila

verb

Opphav

av mis-

Tyding og bruk

tvile på at noko vil lykkast

lure 1

lura

verb

Opphav

truleg frå lågtysk luren ‘lure på, bedra’

Tyding og bruk

  1. vente på eit høve;
    halde seg skjult og lytte eller sjå etter noko
    Døme
    • katten ligg og lurer på fuglane;
    • det lurer farar kvar ein går
  2. spekulere eller gruble på noko
    Døme
    • eg lurer på kor gammal ho er
  3. Døme
    • no er det snart slik at eg lurer på om dei kjem
  4. gå fram på ein listig eller gløgg måte;
    Døme
    • lure seg til å gjere noko;
    • dei lurte seg unna dugnaden;
    • vi lurte oss forbi vakta
  5. Døme
    • der lurte du han godt!
    • eg vart lurt for vekslepengane;
    • vi lot oss lure av svindlarar

eve 4

eva

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt efa, ifa

Tyding og bruk

Faste uttrykk

  • eve seg
    vere i tvil, nøle, kvi seg
    • stå og eve seg;
    • han eva seg lenge på det, men så tok han ordet