Bokmålsordboka
sannhet
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en sannhet | sannheten | sannheter | sannhetene |
| hunkjønn | ei/en sannhet | sannheta | ||
Betydning og bruk
- det å være sann (1, 1);samsvar med virkeligheten
Eksempel
- tvile på sannheten i en påstand;
- medføre sannhet;
- i sannhet et prektig menneske
- utsagn eller fortelling som stemmer med virkeligheten
Eksempel
- holde seg til sannheten;
- fortelle noen sannheten;
- absolutt sannhet;
- filosofiske sannheter
- oppriktighet, ærlighet
Eksempel
- tjene Herren i sannhet;
- leve i sannhet
Faste uttrykk
- et sannhetens ordrefsende, alvorlig utsagn
- forvalte sannhetenkunne definere hva som er den riktige oppfatningen av en sak
- det er forfatterens oppgave å forvalte sannheten;
- ha monopol på å forvalte sannheten