Avansert søk

87 treff

Bokmålsordboka 38 oppslagsord

tull 1

substantiv hankjønn

Opphav

av tulle (2

Betydning og bruk

  1. noe sammentullet, bylt
    Eksempel
    • en tull med klær
  2. Eksempel
    • garnet gikk i tull

tull 3

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. dum handling, tøys, vrøvl
    Eksempel
    • finne på tull;
    • slutt nå med dette tullet!
    • snakke tull
  2. spøk, erting
    Eksempel
    • si noe på tull

tulle 2

verb

Opphav

i dialekter ‘virvle rundt’, beslektet med tvinne

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • tulle tråden på snella;
    • tulle seg inn i et teppe
  2. handle dumt eller planløst;
    rote omkring, surre
    Eksempel
    • jeg har bare gått og tullet på jobben i dag;
    • tulle seg bort i noe ulovlig;
    • tulle bort nøkleneforlegge eller miste;
    • tulle bort pengerbruke penger på tull (2
  3. ta feil, si noe dumt
    Eksempel
    • nei, nå tuller jeg visst
  4. ikke mene alvor, tøyse
    Eksempel
    • ikke hør på henne – hun bare tuller;
    • tulle med jentene

ingensteds

adverb

Betydning og bruk

ingen steder
Eksempel
  • slikt tull hører ingensteds hjemme

nok 1

adverb

Opphav

av lavtysk noch; jamfør norrønt nógr ‘tilstrekkelig’

Betydning og bruk

  1. som er tilstrekkelig i mengde, omfang, grad eller lignende
    Eksempel
    • han har penger nok;
    • de har ikke nok mat;
    • nå har vi arbeidet nok for i dag;
    • bare det beste er godt nok;
    • det er nok av dem som ville ta imot et slikt tilbud
  2. som har nådd grensen for det akseptable
    Eksempel
    • nei, nå får det være nok!
    • de har skrevet nok tull
  3. brukt for å dempe et utsagn eller for å uttrykke usikkerhet;
    antakelig, trolig;
    Eksempel
    • det går nok bra;
    • jeg må nok gå nå;
    • han er nok trøtt, stakkar
  4. brukt med foranstilt adjektiv for å uttrykke en vurdering av innholdet i en setning eller av en nevnt hendelse eller person
    Eksempel
    • jordskjelvet var riktig nok ikke like intenst hele tiden;
    • saken er naturlig nok en stor belastning;
    • noen tyr, idiotisk nok, til vold

Faste uttrykk

  • få nok av
    få eller oppleve så mye av noe at en blir lei av det
    • jeg har fått nok av slike mennesker
  • ikke nok med
    brukt for å uttrykke at det kommer noe i tillegg til det nevnte (som er minst like vesentlig, sjokkerende eller lignende)
    • ikke nok med at han lyver, han stjeler også
  • nok er nok
    brukt for å uttrykke at noe er i ferd med å gå for langt
  • nok om det
    det er sagt tilstrekkelig om den saken
  • være seg selv nok
    ikke bry seg om noen annen

noen

determinativ kvantor

Opphav

norrønt nǫkkurr, sammendratt av urnordisk ne-wait-ek-hwarjar ‘ikke-vet-jeg-hvem’

Betydning og bruk

  1. en eller annen, et eller annet;
    en bestemt;
    visse, enkelte
    Eksempel
    • det er noen som spør etter deg;
    • det er noe i veien med bilen;
    • er det noen kiosk i nærheten?
    • fins det noe svar?
    • jeg har ikke vært der noen gang;
    • hvis det skulle skje noen ting, må du ringe;
    • har du noen som helst grunn til å klage?
    • det hendte meg noe underlig i går;
    • noen var enige, andre protesterte;
    • det bor også noen pensjonister i blokka vår
  2. hvilken som helst (annen);
    hvilket som helst (annet);
    enhver, ethvert;
    alle
    Eksempel
    • hun synger så godt som noen;
    • dette er vakrere enn noe jeg før har sett
  3. om mengde, omfang, antall, grad og lignende: en del, litt;
    atskillig
    Eksempel
    • i noen grad;
    • er 50 år noen alder?
    • han har visst noe penger;
    • det var da noen mennesker til stede;
    • han er noen og førti år gammel;
    • med noen rett kan en si det;
    • det hjalp nok noe;
    • han er ikke noe tess;
    • jeg har aldri vært noe flink til å danse;
    • har du sett noe til henne?
  4. brukt i utrop med ‘for’
    Eksempel
    • for noen krefter hun har!
    • for noe tull!

Faste uttrykk

  • det er noe med alt
    ingen ting er uten feil
  • ikke bli noe av
    ikke hende;
    ikke bli gjennomført
    • bryllupet ble ikke noe av
  • ikke noen
    ingen
  • noe av en
    langt på vei en;
    en nokså stor
    • han er noe av en skøyer;
    • konserten ble noe av et antiklimaks
  • noe til
    litt av en;
    en ordentlig
    • være noe til kar
  • noen gang
    • en eller annen gang;
      noensinne
      • har du noen gang angret?
    • brukt i uttrykk for sammenligning og forsterkning
      • de er bedre trent enn noen gang
  • noen hver
    alle, de fleste
    • dette kan skremme noen hver
  • være noe
    ha en viktig eller sentral sosial posisjon
    • han kjente alle som var noe
  • være noe i noe
    være riktig til en en viss grad
    • det var visst noe i ryktene

stø 3

adjektiv

Opphav

jamfør norrønt -stǿðr i sammensetning som hugstǿðr ‘som en støtt tenker på’

Betydning og bruk

  1. som ikke vakler, fast, sikker
    Eksempel
    • gå, stå støtt;
    • ikke være helt stø på beina;
    • stø som fjell
  2. Eksempel
    • en stø og pålitelig arbeidskar
  3. Eksempel
    • ikke være helt stø i engelsk;
    • være stø på noesikker, viss på
  4. Eksempel
    • en stø bris fra sør;
    • holde stø kurs;
    • en stø tendens
  5. som adverb: alltid, bestandig
    Eksempel
    • støtt var det noe tull;
    • støtt og stadig

veve

verb

Opphav

norrønt vefa

Betydning og bruk

  1. slå renning (varp) og innslag (veft) i en vev (1, 2) sammen til tøy
    Eksempel
    • sitte og veve;
    • veve ullmed ull som materiale;
    • veve golvteppe
    • i overført betydning:
      • bli vevd inn i noe
  2. refleksivt: vikle, flette (2
    Eksempel
    • tømmene hadde vevd seg sammen
    • i overført betydning:
      • veve seg inn i et tankespinn
  3. tulle, prate tull, vrøvle
    Eksempel
    • veve i hop en historie;
    • ligge og veve i ørske

vase 3

verb

Opphav

jamfør norrønt vasast

Betydning og bruk

  1. filtre (sammen)
    Eksempel
    • tauet var vaset, hadde vaset seg (sammen);
    • vase seg fastsette seg fast
  2. vrøvle, snakke tull, tøyse
    Eksempel
    • vase i hop en historie;
    • gå og vasedrive omkring;
    • vase bort tiden

Faste uttrykk

  • vase seg bort
    tulle seg bort

våse

verb

Opphav

dansk kanskje; beslektet med lavtysk waschen ‘prate’

Betydning og bruk

snakke tull, vrøvle
Eksempel
  • våser du fælt

Nynorskordboka 49 oppslagsord

tull 1

substantiv hankjønn

Opphav

av tulle (3

Tyding og bruk

  1. Døme
    • gå, springe i tull
  2. (spel til ein) slags stutt dans;
    stutt melodi;
    stutt song
  3. Døme
    • hårtull;
    • spinne tullar
  4. Døme
    • filletull;
    • kledetull
  5. lite (gute)barn;

tull 2

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

Døme
  • gjere noko tull;
  • finne på tull;
  • slutt med dette tullet!
  • kome heilt på tullettulle el. rote seg bort;
  • svare borti tulli hør og heim;
  • gjere noko på tullikkje på alvor;
  • snakke tull;
  • det var berre tull og tøys med han

tulle 3

tulla

verb

Opphav

truleg samanheng med islandsk þyrla ‘kvervle’ og med tville

Tyding og bruk

  1. svinge seg rundt (i dans til dømes)
  2. røre (noko) rundt
    Døme
    • tulle grauten
  3. Døme
    • tulle tråden på snella;
    • tulle kring ungen;
    • tulle papir om varene
  4. Døme
    • tulle saman kleda;
    • trådane har tulla seg saman;
    • liggje (som) ihoptulla
  5. falle (over ende)
    Døme
    • tulle i koll
  6. handle dumt eller planlaust
    Døme
    • tulle seg borti noko muffens;
    • enn at vi tulla oss hit da!
    • tulle bort nøklane, formuen, tida;
    • eg har gått berre og tulla på jobben i dag
  7. ta feil;
    seie gale
    Døme
    • nei, no tullar eg visst;
    • tulle i gongetabellen
  8. vere uklar i hovudet;
    Døme
    • liggje og tulle i ørska
  9. ikkje meine alvor;
    Døme
    • eg tullar berre;
    • tulle med jentene
  10. syngje utan tekst;

Faste uttrykk

  • tulle seg bort/vekk
    gå seg vill (til dømes i skogen)
    • hunden har tulla seg vekk i skogen;
    • partiet tullar seg vekk med politikken sin

frå ende til annan

Tyding og bruk

frå byrjing til slutt;
alt saman;
Sjå: annan, ende
Døme
  • det var tull frå ende til annan

rale

rala

verb

Opphav

samanheng med ralle (2

Tyding og bruk

snakke mykje;
prate tull, vase

ende 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt endi(r)

Tyding og bruk

  1. ytste, avsluttande punkt, kant eller del av noko
    Døme
    • enden på tauet;
    • i enden av gata;
    • sitje ved enden av bordet;
    • bygda ligg i enden av ein fjord
  2. Døme
    • setje seg på enden;
    • liggje med enden i vêret
  3. det at noko sluttar;
    Døme
    • stien tok ende;
    • ein krig utan ende;
    • det er ikkje ende på dystre meldingar;
    • få ende på noko

Faste uttrykk

  • bukta og begge endane
    full kontroll
    • leiinga har bukta og begge endane
  • enden på visa
    slutten på eit lengre hendingsforløp
  • for ende
    over det heile
    • slå ned skogen for ende;
    • ulven tok sau for ende
  • frå ende til annan
    frå byrjing til slutt;
    alt saman
    • det var tull frå ende til annan
  • få endane til å møtast
    greie seg økonomisk
  • gjere ende på
    få slutt på noko;
    gjere til inkjes, øydeleggje;
    drepe
    • gjere ende på fattigdomen;
    • han gjorde ende på alle kaninane;
    • ho gjorde ende på livet
  • lause endar
    tilhøve som ikkje er behandla eller undersøkt ferdig;
    uavklara spørsmål
    • det var mange lause endar i bodskapen til politikaren
  • over ende
    ned frå oppreist stilling;
    hovudstups, i koll
    • bjørka bles over ende;
    • ho stupte over ende;
    • bli slått over ende;
    • føretaket gjekk over ende
  • på ende
    • oppreist, på kant;
      opp ned
      • gigantiske røyr er sette på ende i skipet
    • i fullt virvar
      • setje huset på ende;
      • byen stod på ende
  • til ende
    heilt til slutten;
    til endes
    • dei festa fire dagar til ende;
    • føre saka til ende;
    • lese boka til ende
  • til endes
    heilt til slutten;
    til ende
    • fem dagar til endes;
    • dei festa natta til endes;
    • 12 års skulegang er til endes
  • vegs ende
    slutten, målet
    • kome til vegs ende;
    • verksemda er ved vegs ende

bable

babla

verb

Opphav

lydord, jamfør engelsk babble; tysk babbeln og svensk babbla

Tyding og bruk

tale utydeleg, prate tull;
Døme
  • kva er det du står og bablar or deg?

prim 3

substantiv inkjekjønn

Opphav

jamfør prime

Tyding og bruk

tøv, tull

rabbe 2

rabba

verb

Opphav

norrønt rabba

Tyding og bruk

skravle (2, tøve, (tull)prate

prate

prata

verb
kløyvd infinitiv: -a

Tyding og bruk

  1. Døme
    • prate om gamle dagar;
    • prate politikk
  2. Døme
    • prate noko bort;
    • prate tull