Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
311 treff

Bokmålsordboka 156 oppslagsord

trykk 1

substantiv hankjønn

Opphav

av trykke (1

Betydning og bruk

hard medfart;
støt
Eksempel
  • få en trykk midt i fjeset;
  • selvtilliten fikk seg en alvorlig trykk

Faste uttrykk

  • en trykk seksten
    (oftest i den uoffisielle formen en trøkk seksten) kraftig slag
    • hun fikk en trykk seksten rett i trynet
Artikkelside

trykk 2

substantiv hankjønn

Opphav

etter tysk Druck

Betydning og bruk

Eksempel
  • boka gikk i trykken før jul
Artikkelside

trykk 3

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Opphav

etter tysk Druck

Betydning og bruk

trykt skrift;
trykte bokstaver
Eksempel
  • artikkelen kommer på trykk;
  • ha vansker med å lese fint trykk
Artikkelside

trykk 4

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. kraft som virker inn mot en flate, et punkt eller lignende;
    Eksempel
    • trykket mot underlaget;
    • alle rør som fører inn i kjøkkenbenken står under trykk;
    • kjenne et trykk for brystet
  2. stor interesse;
    pågang
    Eksempel
    • foreningen opplever et stort trykk av folk som vil bli medlemmer;
    • politiet legger full trykk på etterforskningen;
    • ha fart og trykk i spillet
  3. Eksempel
    • et kontinuerlig trykk på myndighetene;
    • gi etter for trykket
  4. framheving av stavelse ved fonetiske midler;
    Eksempel
    • trykket ligger oftest på første stavelse i norske ord
  5. framheving av et ord i et utsagn
    Eksempel
    • hun legger trykk på ordet «veldig»
  6. teknikk for å trykke (2, 1) tekst eller bilde
    Eksempel
    • hun demonstrerer trykk og maling på stoff
  7. trykt bilde eller tekst
  8. mindre, trykt skrift;
    jamfør særtrykk
Artikkelside

trykke 1

verb

Opphav

jamfør gammelsvensk þrykkja

Betydning og bruk

  1. presse, klemme;
    Eksempel
    • hun trykker hånden hans;
    • trykke på knappen;
    • trykke hardt på bremsen;
    • fronten på bilen er trykket inn;
    • trykk deigen flat med hendene;
    • trykke sammen søppelet for å gjør det mer kompakt;
    • jenta trykker seg inn til pappaen sin;
    • folk trykket seg sammen i heisen
  2. være avventende og føle seg pinlig berørt;
    Eksempel
    • sitte og trykke en hel kveld
  3. være i en vanskelig situasjon
    Eksempel
    • vi hjelper hverandre der det trykker
  4. om visse småvilt og fuglar: ligge urørlig for ikke å bli sett
    Eksempel
    • haren trykte;
    • rypa trykker og er vanskelig å finne

Faste uttrykk

  • hvor skoen trykker
    hvor vanskene ligger
    • hun vet hvor skoen trykker;
    • lærerne kjenner hvor skoen trykker;
    • han redegjorde for hvor skoen trykker
  • trykke på
    gjøre seg gjeldende
    • det trykker på med barndomsminner
  • trykke på de riktige knappene
    gjøre det rette i en viss situasjon
  • trykke til
    gjøre et krafttak
    • han trykket til og skåret to mål
  • trykke til sitt bryst
    bifalle sterkt
    • en form for fornybar energi som folket trykker til sitt bryst
Artikkelside

trykke 2

verb

Opphav

samme opprinnelse som trykke (1

Betydning og bruk

  1. framstille tekst og bilder på papir i mange eksemplarer ved hjelp av trykkpresse eller lignende;
    jamfør trykt (2
    Eksempel
    • trykke aviser og bøker;
    • boka er trykt opp på nytt
  2. lage avtrykke av mønster eller bilde på noe
    Eksempel
    • trykke mønster på stoff
Artikkelside

telefonstorm

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

stort antall telefonoppringinger i løpet av kort tid, ofte utløst av en bestemt handling, uttalelse eller lignende
Eksempel
  • det var en telefonstorm mot avisen etter atintervjuet kom på trykk
Artikkelside

seksten

determinativ kvantor

Uttale

seiˊsten, seksˊten

Opphav

norrønt sextán, egentlig ‘seks’ og ‘ti’

Betydning og bruk

grunntallet 16
Eksempel
  • et seksten år gammelt hus;
  • 16 kroner

Faste uttrykk

  • en trykk seksten
    (oftest i den uoffisielle formen en trøkk seksten) kraftig slag
    • hun fikk en trykk seksten rett i trynet
Artikkelside

gass

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk khaos med betydning ‘luft’, laget av den belgiske fysikeren og kjemikeren J.B. van Helmont, 1580–1644; i betydningen ‘drivstoff’ av engelsk gas, kortform av gasoline ‘bensin’; jamfør kaos

Betydning og bruk

  1. stoff i luftformig aggregattilstand (ved vanlig trykk og temperatur)
    Eksempel
    • gasser, væsker og faste stoff;
    • luft består av en blanding av gasser
  2. brennbart luftformig stoff som blant annet blir brukt til å skaffe lys og varme
    Eksempel
    • eksport av gass;
    • brennbare gasser;
    • kondensere til flytende gass
  3. kjemisk våpen
    Eksempel
    • bruke gass mot demonstrantene
  4. drivstoff i forbrenningsmotor
    Eksempel
    • gi gass på motoren
  5. Eksempel
    • trå på gassen

Faste uttrykk

  • bånn gass
    • full fart eller framdrift på bil eller annet kjøretøy;
      full gass (1)
      • sjåføren gir bånn gass gjennom tunnelen
    • maksimal innsats, kraft eller intensitet
      • lagene gav bånn gass fra start
  • full gass
    • full fart eller framdrift på bil eller annet kjøretøy
      • kjøre for full gass;
      • gi full gass opp bakken
    • maksimal innsats, kraft eller ytelse
      • bandet gav full gass på scenen;
      • det er full gass i oljebransjen for tiden
  • gi gass
    • tråkke ned gasspedalen slik at farten øker;
      gasse (3, 3)
      • ved forbikjøring må du gi litt ekstra gass
    • sette opp tempoet, yte mer;
      gi jernet (2)
      • skøyteløperen gav gass ut av siste sving
Artikkelside

tensjon

substantiv hankjønn

Opphav

av latin tendere ‘spenne’

Betydning og bruk

  1. mekanisk spenning eller trykk
  2. spenning i muskel eller vev
    Eksempel
    • muskulær tensjon
Artikkelside

Nynorskordboka 155 oppslagsord

trykk 1

substantiv hankjønn

Opphav

av trykkje

Tyding og bruk

  1. hard medfart;
    støyt
    Døme
    • få ein trykk midt i fjeset;
    • kunne tole ein trykk
  2. prosess med å trykkje (5)
    Døme
    • avisa er i trykken

Faste uttrykk

  • ein trykk seksten
    eit kraftig slag
    • han fekk ein trykk seksten midt i magen
Artikkelside

trykk 2

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

etter tysk Druck

Tyding og bruk

trykt skrift;
trykte bokstavar
Døme
  • artikkelen finst på trykk;
  • lese gotisk trykk
Artikkelside

trykk 3

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. det å trykkje (1);
    kraft som verkar inn mot ei flate, eit punkt eller liknande;
    Døme
    • trykket mot underlaget;
    • det er dårleg trykk på springvatnet;
    • kjenne eit trykk for brystet
  2. stor interesse;
    pågang
    Døme
    • det er stort trykk på snøggbåtane i turistsesongen;
    • no blir det full trykk på treninga;
    • få meir fart og trykk på arbeidet
  3. Døme
    • gje etter for trykket
  4. framheving av ei staving ved fonetiske middel;
    Døme
    • ordet har trykk på første staving
  5. framheving av eit ord i eit utsagn
    Døme
    • ho legg trykk på ordet «veldig»
  6. teknikk for å trykkje (5) tekst eller bilete
    Døme
    • ulike teknikkar innan trykk og måling
  7. bilete som er trykt
  8. mindre, trykt publikasjon;
    jamfør særtrykk
Artikkelside

trykkje, trykke

trykkja, trykka

verb

Opphav

jamfør gammalsvensk þrykkja

Tyding og bruk

  1. presse, klemme;
    Døme
    • han trykte handa hennar;
    • trykkje på knappen;
    • trykkje hardt på bremsen;
    • bakparten av bilen vart trykt inn i samanstøyten;
    • han trykkjer nasen flat mot vindauget;
    • trykkje saman avfall for å gjere det meir kompakt;
    • barnet trykkjer seg inn til mora;
    • dei trykte seg saman under parasollane
  2. vere avventande og kjenne seg brydd;
    Døme
    • dei stod der og trykte og visste ikkje kva dei skulle gjere
  3. vere i ein vanskeleg situasjon
    Døme
    • vi må hjelpe der det trykkjer mest
  4. underkue
    Døme
    • kolonimaktene trykte ned andre folkeslag
  5. framstille (publikasjon, skrift eller liknande av) bokstavar eller bilete med trykkpresse eller liknande;
    jamfør trykt (1)
    Døme
    • trykkje bøker
  6. lage avtrykk av mønster eller bilete på noko
    Døme
    • trykkje mønster på stoff
  7. om visse småvilt og fuglar: liggje urørleg for ikkje bli sett
    Døme
    • ein hare sat og trykte under ei gran

Faste uttrykk

  • kvar skoen trykkjer
    kvar vanskane ligg
    • leiinga må vite kvar skoen trykkjer;
    • innbyggjarane kjenner kvar skoen trykkjer;
    • dei legg ikkje skjul på kvar skoen trykkjer
  • trykkje på
    gjere seg gjeldande
    • einsemda trykkjer på
  • trykkje på dei rette knappane
    gjere det rette i ein viss situasjon
  • trykkje til
    gjere eit krafttak
    • dei trykkjer til med angrepsspelet
  • trykkje til sitt bryst
    godkjenne;
    like godt
    • ein festival som lokalbefolkninga trykkjer til sitt bryst
Artikkelside

ein trykk seksten

Tyding og bruk

eit kraftig slag;
Sjå: seksten, trykk
Døme
  • han fekk ein trykk seksten midt i magen
Artikkelside

seksten

determinativ kvantor

Opphav

norrønt sextán, eigenleg ‘seks og ti’

Tyding og bruk

grunntalet 16
Døme
  • ei seksten år gammal jente;
  • 16 kroner

Faste uttrykk

  • ein trykk seksten
    eit kraftig slag
    • han fekk ein trykk seksten midt i magen
Artikkelside

fokus

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå latin ‘eldstad’

Tyding og bruk

  1. det å samle interessa om noko;
    Døme
    • setje noko i fokus;
    • med helse i fokus;
    • ha auka fokus på psykiske problem;
    • ha eit særskilt fokus på mangfald
  2. det som interessa samlar seg om;
    Døme
    • ha feil fokus;
    • det som er fokus i saka
  3. i fysikk: punkt der lystrålar blir samla etter å ha gått gjennom ei linse;
  4. i medisin: utgangspunkt for infeksjon eller liknande
  5. i språkvitskap: del av språkleg bodskap som avsendaren framhevar gjennom til dømes trykk (3, 4)
Artikkelside

gass

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk khaos med tydinga ‘luft’, laga av den belgiske fysikaren og kjemikaren J.B. van Helmont, 1580–1644; i tydinga ‘drivstoff’ av engelsk gas, kortform av gasoline ‘bensin’; jamfør kaos

Tyding og bruk

  1. stoff i luftformig aggregattilstand (ved vanleg trykk og temperatur)
    Døme
    • gassar, væsker og faste stoff
  2. brennbart luftformig stoff som mellom anna blir brukt til å skaffe lys og varme
    Døme
    • det stig ein gass opp av jorda;
    • utvinne olje og gass;
    • kondensere til flytande gass
  3. kjemisk våpen
    Døme
    • bruke gass mot demonstrantane
  4. drivstoff i forbrenningsmotor
    Døme
    • gje meir gass på motoren
  5. Døme
    • trø inn gassen

Faste uttrykk

  • full gass
    • full fart eller framdrift på bil eller anna køyretøy
      • han gav full gass ut av rundkøyringa;
      • setje seg på mopeden og gje full gass
    • maksimal innsats, kraft eller aktivitet
      • løparen klinte til med full gass frå starten;
      • ungane gav full gass på leikeplassen
  • gje gass
    • trø ned gasspedalen slik at farten aukar;
      gasse (3, 3)
      • ein må gje litt gass for å få bilen opp bakken
    • setje opp tempoet, yte meir;
      gje jernet (2)
      • laget gav gass i andre omgang
Artikkelside

tensjon

substantiv hankjønn

Opphav

av latin tendere ‘spenne’

Tyding og bruk

  1. mekanisk spenning eller trykk
  2. spenning i muskel eller vev
    Døme
    • muskulær tensjon
Artikkelside

rytme

substantiv hankjønn

Opphav

frå gresk ‘bølgjerørsle’

Tyding og bruk

  1. regelfast skifte i trykk eller styrke i musikk, poesi eller tale
    Døme
    • eit dikt med rim og rytme;
    • songen har drivande rytmar
  2. i fleirtal: musikk
    Døme
    • latinamerikanske rytmar
  3. regelfast rørsle eller skifte
    Døme
    • rytmen i hjarteslaga;
    • føtene gjekk i ein jamn rytme
Artikkelside
Side 1 av 16