Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
338 treff

Bokmålsordboka 165 oppslagsord

ti 1

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør do (1

Betydning og bruk

sjuende tone i durskalaen
Artikkelside

ti 2

adverb

Opphav

norrønt (fyrir) því (at), dativ entall av pronomen þat ‘det’

Betydning og bruk

foreldet
  1. av den grunn
    Eksempel
    • ti kjennes for rett
  2. som konjunksjon: for, av den grunn
Artikkelside

ti 3

determinativ kvantor

Opphav

norrønt tíu

Betydning og bruk

grunntallet 10
Eksempel
  • de ti bud;
  • det går bra i ni av ti tilfeller
Artikkelside

tie

verb

Opphav

norrønt þegja

Betydning og bruk

  1. bli taus;
    slutte å snakke eller gi lyd fra seg
    Eksempel
    • du må tie når andre snakker;
    • ti stille!
  2. unnlate å nevne
    Eksempel
    • pressen kan ikke tie i en slik sak
  3. holde tett, holde på en hemmelighet
    Eksempel
    • hun tier med det hun vet

Faste uttrykk

  • den som tier, samtykker
    taushet tolkes som enighet
  • tie i hjel
    usynliggjøre ved bevisst ikke nevne
Artikkelside

bred, brei

adjektiv

Opphav

norrønt breiðr

Betydning og bruk

  1. med stor utstrekning på tvers av lengden eller høyden;
    motsatt smal, til forskjell fra lang og høy (2
    Eksempel
    • en bred gate;
    • være bred over skuldrene;
    • et bredt smil;
    • et rikt område med brede bygder
  2. med en nærmere angitt utstrekning, målt på tvers av lengden eller høyden
    Eksempel
    • huset er ti meter langt og fem meter bredt
  3. som omfatter mye eller mange;
    vidstrakt
    Eksempel
    • et bredt utvalg av matvarer;
    • bred enighet;
    • de brede lag av folket;
    • drøfte en sak på bredt grunnlag;
    • et bredt spekter av tiltak for å nå målene
  4. Eksempel
    • snakke bred østfolddialekt;
    • han snakket med bred amerikansk aksent
    • brukt som adverb:
      • snakke bredt

Faste uttrykk

  • de brede lag
    den store mengden av folk;
    massene;
    folk flest
    • i de brede lag av befolkningen
  • i det vide og det brede
    svært omstendelig
    • diskutere en sak i det vide og det brede
  • i sju lange og sju brede
    svært lenge;
    i det uendelige
    • vente på svar i sju lange og sju brede
  • vidt og bredt
    mange steder;
    overalt
    • hun har reist vidt og bredt
Artikkelside

tilfelle

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt tilfelli

Betydning og bruk

  1. situasjon eller forhold som oppstår eller kan tenkes å oppstå;
    Eksempel
    • et tenkt tilfelle;
    • i ni av ti tilfeller går det bra;
    • det motsatte er tilfellet nå;
    • i tilfelle brann, trykk inn alarmknappen
  2. (situasjon som resultat av) slump, treff;
    tilfeldighet
    Eksempel
    • han oppdaget brannen ved et tilfelle
  3. (enkelt) forekomst;
    Eksempel
    • et konkret tilfelle;
    • et tilfelle av tuberkulose

Faste uttrykk

  • for alle tilfellers skyld
    for å være på den sikre siden
  • i alle tilfeller
    under alle omstendigheter;
    i alle fall;
    uansett (2)
Artikkelside

tretten

determinativ kvantor

Opphav

norrønt þrettán, opprinnelig ‘tre og ti’

Betydning og bruk

grunntallet 13
Eksempel
  • i tretten år;
  • telle til 13

Faste uttrykk

  • gå tretten på dusinet av
    være helt alminnelig, ordinær eller anonym
  • være tretten til bords
    være i et selskap med tretten personer, noe som kan tolkes som at en ulykke vil skje
Artikkelside

torv

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt torf

Betydning og bruk

  1. gresslag med røtter og mold i jordoverflaten
    Eksempel
    • huset har torv på taket;
    • gresstorv
  3. kollektivt: rester av omdannede myrvekster
    Eksempel
    • myrtorv
  4. skåret eller presset stykke (1, 1) av torv (2) til brensel
    Eksempel
    • fyre med torv

Faste uttrykk

  • komme under torva
    dø og bli gravlagt
    • det er ti år siden hun kom under torva nå;
    • bestemora var knapt kommet under torva før arvingene begynte å krangle
Artikkelside

topp 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt toppr; beslektet med tupp (1

Betydning og bruk

  1. øverste del av noe
    Eksempel
    • toppen av bakken
  2. Eksempel
    • være ør i toppen;
    • fra topp til tå
  3. kort overdel
  4. samling av hår eller fjær på hode på menneske eller dyr
  5. øverste sjikt
    Eksempel
    • toppene i næringslivet
  6. Eksempel
    • ulykkesstatistikken nådde en ny topp i august
    • høyeste grad;
      maksimum
      • dette er toppen (av hva man skal finne seg i)
  7. i bestemt form entall brukt som adverb: høyst;
    maksimalt
    Eksempel
    • det var toppen to passasjerer i hver bil

Faste uttrykk

  • gå til topps
  • på topp
    på høyeste og beste nivå
    • formen er på topp
  • på toppen
    i tillegg til noe (allerede bra eller dårlig)
    • på toppen av det hele gikk han ut med skolens høyeste karakterer;
    • på toppen av alt fikk jeg avslag på søknaden;
    • og hun fikk lønnsforhøyelse på toppen
  • ti på topp
    de ti mest populære
  • toppen av isfjellet
    det lille som kommer til syne, som en kjenner til (fordi det aller meste av isfjellet ligger under vann)
  • toppen på kransekaka
    også i overført betydning: det beste, likeste av noe
  • være i toppen
    være den beste eller blant de beste
    • de er i toppen av serien
  • være på toppen
    være best
Artikkelside

tommelfinger

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

toleddet, tykk finger som kan stilles mot de andre fingrene og gi grep

Faste uttrykk

  • ha ti tommelfingrer
    være svært klossete
Artikkelside

Nynorskordboka 173 oppslagsord

ti 1

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør do (1

Tyding og bruk

sjuande tone i durskalaen
Artikkelside

ti 2

determinativ kvantor

Opphav

norrønt tíu

Tyding og bruk

grunntalet 10
Døme
  • dei ti bodorda;
  • klokka er ti minutt på ti
Artikkelside

køyre

køyra

verb

Opphav

norrønt keyra

Tyding og bruk

  1. styre køyretøy, maskin eller liknande
    Døme
    • køyre bil;
    • dei skal lære å køyre gravemaskin;
    • køyre hest;
    • bussen har køyrt i grøfta
  2. frakte eller skysse med eit køyretøy
    Døme
    • køyre stein i trillebåra;
    • eg kan køyre deg heim etterpå
  3. om køyretøy: vere i fart;
    Døme
    • bussen køyrer kvar dag
  4. reise eller fare med eit køyretøy
    Døme
    • køyre forbi;
    • køyre heim;
    • køyre landevegen;
    • bilen køyrer i 80 km/t;
    • dei køyrde ti mil
  5. halde i gang;
    Døme
    • fabrikken køyrde tre skift;
    • køyre på for fullt
  6. setje i gang;
    Døme
    • kinoen køyrer filmen fleire gonger;
    • operativsystemet gjer det mogleg å køyre program på maskinen;
    • dei køyrer framføringa fire kveldar i veka
  7. Døme
    • dei køyrer slalåm;
    • køyre på rattkjelke
  8. Døme
    • køyre kniven i noko;
    • køyre noko fast
  9. Døme
    • køyre nokon på dør

Faste uttrykk

  • kome ut å køyre
    råke ut i vanskar
  • køyre hardt
    • presse ein motor opp i høg yting
    • drive nokon hardt;
      oppsede
  • køyre i seg
    sluke mat eller drikke
  • køyre inn
    • ta i bruk noko nytt og få det til å fungere;
      jamfør innkøyring (3)
      • køyre inn det nye systemet
    • ta att eit forsprang;
      nå att
      • ho køyrde inn ein annan skiløpar i utforkøyringa;
      • dei håper å køyre inn forseinkinga
  • køyre noko i grøfta
    øydeleggje noko;
    vanstyre
    • dei køyrde verksemda i grøfta
  • køyre opp
    • setje veg i stand slik at ein kan køyre på han;
      brøyte
      • han køyrer opp skiløyper kvar vinter
    • ta sertifikat
  • køyre over
  • køyre seg fast
    bli ståande, ikkje kome lenger;
    kome opp i store vanskar
Artikkelside

hos

preposisjon

Opphav

trykklett form utvikla av hus

Tyding og bruk

  1. i heimen eller huset til;
    på ein stad;
    Døme
    • overnatte hos oss;
    • heime hos far og mor;
    • dei var på besøk hos naboen
  2. i forretning, verksemd, institusjon eller liknande
    Døme
    • handle hos kjøpmannen;
    • dei har vore kunde hos firmaet i ti år;
    • ho var i forhøyr hos politiet;
    • arbeide hos bakaren;
    • gå i lære hos snikkaren;
    • få audiens hos paven;
    • ha pengar til gode hos nokon
  3. i ei gruppe;
    Døme
    • hos dei unge er slike haldningar vanlege;
    • hos oss et vi pizza på laurdagar;
    • ho har stor tillit hos veljarane
  4. som høyrer til, er knytt til, som finst i eller på;
    Døme
    • blodsystemet hos fiskane;
    • språket hos Ibsen;
    • feilen ligg hos meg
  5. ved sida av;
    like ved;
    i lag med
    Døme
    • eg sat hos han da han var sjuk;
    • katten liker seg best på fanget hos meg
  6. i hugen til;
    i sinnet til
    Døme
    • ho møtte stor sympati hos dei;
    • han innynda seg hos oss
Artikkelside

kunne 2

kunna

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt kunna

Tyding og bruk

  1. ha lært;
    kjenne;
    vere inne i
    Døme
    • ho kan sykle;
    • eg kan snakke flytande walisisk;
    • kan du vegen til sentrum?
    • han kan sine ting!
  2. vere i stand til;
    greie
    Døme
    • meieriet kan lage ti tonn ost i veka;
    • dei gjer så godt dei kan;
    • korleis kunne ho greie det?
    • eg kan ikkje fordra fiskebollar;
    • han kan når han vil;
    • vi kunne ikkje løfte sofaen
  3. ha eller vere høve til
    Døme
    • boka kan kjøpast i bokhandelen;
    • dei kan ikkje reise på ferie i år;
    • vi kan ikkje snu no
  4. vere mogleg eller sannsynleg;
    vere tenkjeleg
    Døme
    • bussen kan kome kvart augeblikk;
    • kven veit kva som kan skje?
    • ho kan vel vere rundt førti år?
    • vi kunne vore i Hellas no;
    • eg kunne hylt av glede;
    • det kan godt vere;
    • det kan du ha rett i;
    • nei, det kan vere det same
  5. ha krav på;
    ha rett til;
    ha lov til
    Døme
    • vi må kunne vente eit klart svar;
    • ingen kan oppføre seg slik;
    • du kan ikkje nekte meg å gjere dette;
    • de kan kome inn no
  6. gå med på;
    vere klar til
    Døme
    • eg kan ta oppvasken
  7. brukt for å uttrykkje høflegheit eller oppmoding;
    vere ynskeleg
    Døme
    • kan du hjelpe til?
    • kunne du rydda rommet ditt?
    • dette huset kan trenge ei oppussing
  8. brukt for å gjere ei utsegn forsiktig eller usikker
    Døme
    • eg kunne ha god lyst til å prøve;
    • det kunne likne henne å gjere dette;
    • det kan vere eit par timar sida ho gjekk
  9. ha årsak eller grunn til
    Døme
    • du kan vere nøgd med dette arbeidet;
    • vi kan vere glade det gjekk så bra som det gjekk;
    • det kan du banne på;
    • du kan lite på han;
    • du kan skjøne at alt skal gå bra

Faste uttrykk

  • ikkje kunne for
    ikkje ha skuld i;
    ikkje vere årsak til
    • dei kunne ikkje for at ferien vart avlyst;
    • eg kan ikkje for at hunden åt leksene
  • ikkje kunne med
    ikkje forstå seg på;
    ikkje vere van med
    • eg kan ikkje med sånne appar
Artikkelside

skiljast

verb

Opphav

av skilje (2

Tyding og bruk

  1. gå frå einannan;
    avslutte hopehav
    Døme
    • skiljast som gode vener
  2. løyse opp ekteskap;
    Døme
    • dei skilst etter ti års ekteskap

Faste uttrykk

  • skiljast med
    • bli skild frå
      • han skilst med venene
    • kvitte seg med
      • ho skilst med den gamle stolen
Artikkelside

vis 2

adjektiv

Opphav

norrønt víss; samanheng med vite

Tyding og bruk

  1. som skjønar noko godt;
    særs klok;
    lærd
    Døme
    • dei vise menn frå Austerland
    • brukt som substantiv:
      • ein dåre kan spørje meir enn ti vise kan svare
  2. om ytring eller handling: som vitnar om god forstand
    Døme
    • gje eit vist råd til nokon

Faste uttrykk

  • bli vis med
    bli merksam på;
    bli kjend med
    • dei vart vis med den politiske bodskapen
Artikkelside

vekse

veksa

verb

Opphav

norrønt vaxa

Tyding og bruk

  1. bli større, auke i lengd, høgd, tjukkleik, vidd;
    utvikle seg
    Døme
    • jenta har vakse ti cm på eitt år;
    • lamma veks og trivst;
    • få ei jakke til å vekse i – få ei jakke som er (noko) for stor;
    • vekse seg vakker;
    • arbeidet voks han over hovudet;
    • vekse av seg sjukdomen, unotane;
    • det voks fram ei ny tann;
    • vekse opp i ein god heim;
    • greinene har vakse saman;
    • naglen veks ut att
    • i presens partisipp:
  2. auke i mengd, tal, styrke
    Døme
    • elva veks;
    • medlemstalet veks
      • veksande harme, motvilje
  3. gro, slå rot, trivast, finnast på ein stad
    Døme
    • gulrota veks best i sandjord;
    • eika veks ikkje nordafjells

Faste uttrykk

  • i veksande måne
    når månen blir større
  • vekse att
    bli dekt av vokstrar;
    gro att/til
  • vekse frå seg
    ikke bli høgare eller større;
    ikkje vekse meir
  • vekse med oppgåva
    bli meir dugande etterkvart som oppgåvene blir vanskelegare
    • elevene veks med oppgåvene
  • vekse til
    • om person: bli eldre;
      bli større
      • yngsteguten har vekse til
    • bli dekt med vokstrar;
      gro att/til
Artikkelside

tyde 2

tyda

verb

Opphav

norrønt þýða; samanheng med tjod

Tyding og bruk

  1. finne meininga eller innhaldet i;
    forklare, tolke
    Døme
    • tyde runer;
    • ho tydde draumar
  2. ha som meining eller innhald;
    vilje seie;
    vere det same som;
    stå for
    Døme
    • Messias tyder ‘den som er salva’;
    • kva tyder dette teiknet?
    • ein hestesko tyder lykke;
    • klokka er ti – det tyder at toget har gått
  3. gje som hovudinntrykk;
    sjå ut til;
    peike mot
    Døme
    • alt tyder på at brannen er påsett

Faste uttrykk

  • tyde ut
    forklare, tolke
Artikkelside

tretten

determinativ kvantor

Opphav

norrønt þrettán, opphavleg ‘tre og ti’

Tyding og bruk

grunntalet 13
Døme
  • i tretten år;
  • telje til 13;
  • mange reknar tretten som eit ulykkestal

Faste uttrykk

  • gå tretten på dusinet av
    vere heilt alminneleg, ordinær eller anonym
  • vere tretten til bords
    vere i eit selskap med tretten personar, noko som tolkast som at ei ulykke vil skje
Artikkelside
Side 1 av 18