Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
116 treff

Bokmålsordboka 51 oppslagsord

teppe 2

verb

Opphav

norrønt teppa

Betydning og bruk

sette tapp i, stoppe, stenge
Artikkelside

teppe 1

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt tapit, gjennom lavtysk tappet eller teppet, fra latin tapetum; jamfør tapet

Betydning og bruk

  1. vevd eller knyttet stoff til å legge på gulvet eller over senga, eller til å henge på veggen
    Eksempel
    • gulvteppe, sengeteppe;
    • banke tepper – banke teppene for å fjerne støv, smuler og lignende;
    • legge teppe i stua – særlig legge vegg-til-vegg-teppe;
    • teppet går opp for første akt – sceneteppet
  2. dekke som minner om et teppe (1, 1)
    Eksempel
    • snøen la sitt hvite teppe over åkeren

Faste uttrykk

  • feie noe under teppet
    skyve problem eller lignende unna
Artikkelside

veve

verb

Opphav

norrønt vefa

Betydning og bruk

  1. slå renning (2 og innslag (3) i en vev (1, 2) sammen til tøy
    Eksempel
    • sitte og veve;
    • veve et teppe
  2. i overført betydning: blande, involvere
    Eksempel
    • bli vevd inn i noe
  3. prate tull;
    tulle, vrøvle
    Eksempel
    • veve i hop en historie;
    • ligge og veve i ørske

Faste uttrykk

  • veve saman
    blande
    • veve saman sorg og glede
  • veve seg
    vikle eller flette seg
    • tømmene hadde vevd seg sammen;
    • veve seg inn i et tankespinn
Artikkelside

tykk, tjukk

adjektiv

Opphav

norrønt þykkr, þjukkr i betydning 3 etter engelsk

Betydning og bruk

  1. om gjenstand, legeme og lignende: stor, solid, omfangsrik;
    Eksempel
    • en tjukk mur, bok, mann;
    • et tjukt teppe;
    • et tjukt lag maling
  2. om væske, masse: seigtflytende
    Eksempel
    • tjukk olje;
    • blod er tjukkere enn vann – slektskap betyr mer enn vennskap;
    • tåka ligger tjukk som en graut;
    • tjukt av folk;
    • midt i tjukke byen – der bebyggelsen og befolkningen er tettest;
    • være tjukk i målet – snakke med utydelig, grøtet stemme
  3. om påstand, historie, unnskyldning eller lignende: som en må være naiv eller dum for å tro på
    Eksempel
    • nei, den er for tjukk!

Faste uttrykk

  • ha tykk hud
    være hardhudet
  • i tykt og tynt
    i alle situasjoner og uten forbehold
    • de holdt sammen i tykt og tynt
  • tjukk i huet
  • tykk luft
    innestengt luft;
    jamfør tykk (6)
Artikkelside

tulle 2

verb

Opphav

i dialekter ‘virvle rundt’, beslektet med tvinne

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • tulle tråden på snella;
    • tulle seg inn i et teppe
  2. handle dumt eller planløst;
    rote omkring, surre
    Eksempel
    • jeg har bare gått og tullet på jobben i dag;
    • tulle seg bort i noe ulovlig;
    • tulle bort nøklene – forlegge eller miste;
    • tulle bort penger – bruke penger på tull (2
  3. ta feil, si noe dumt
    Eksempel
    • nei, nå tuller jeg visst
  4. ikke mene alvor, tøyse
    Eksempel
    • ikke hør på henne – hun bare tuller;
    • tulle med jentene
Artikkelside

tapet

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Opphav

gjennom tysk, fra italiensk; av latin ‘teppe, duk’

Betydning og bruk

innvendig veggbekledning av tekstil, papir, kunststoff eller lignende
Eksempel
  • et mønstrete tapet;
  • det blomstrete tapetet;
  • kle veggene med tapet

Faste uttrykk

  • gå i ett med tapetet
    være usynlig
    • de satt musestille og gikk i ett med tapetet
  • ha på tapetet
    ha planer om
    • bandet har mye på tapetet neste år
  • komme på tapetet
    bli emne for debatt
    • ny skogbruksplan er kommet på tapetet
  • stå på tapetet
    stå for tur;
    være aktuell
    • en debatt om klimaet står på tapetet
  • tennene i tapetet
    (oftest i den uoffisielle formen tenna i tapetet);
    full fest;
    jamfør hælene i taket
    • her blir det dansing på bordene og tenna i tapetet
  • være på tapetet
    bli omtalt eller diskutert
    • flere planer er på tapetet
Artikkelside

skinnfell

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

fell, teppe (1, 1) av skinn (1 med hårene på

Faste uttrykk

  • ikke strekke seg lenger enn skinnfellen rekker
    ikke gå ut over det en har økonomisk evne til
Artikkelside

kvele

verb

Opphav

norrønt kvelja ‘pine, plage’

Betydning og bruk

  1. drepe ved å stanse lufttilførselen til lungene
    Eksempel
    • bli kvelt av røyk;
    • den drepte var kvalt med et skjerf
  2. slokke eller hindre fra å vokse ved å stanse lufttilførsel
    Eksempel
    • kvele ilden med et teppe;
    • denne planten kveler annen vegetasjon
  3. i overført betydning: dempe, undertrykke følelser eller ansiktsuttrykk
    Eksempel
    • kvele en gjesp;
    • han prøvde å kvele latteren
  4. i overført betydning: holde noen nede;
    hindre noen i å utfolde seg
    Eksempel
    • kvele all opposisjon

Faste uttrykk

  • kvele i fødselen
    hindre fra først av
    • forsøket ble kvalt i fødselen
  • kvele motoren
    gi motoren for lite luft i forhold til drivstoffgassen slik at den stanser
Artikkelside

flyende, flygende

adjektiv

Opphav

presens partisipp av fly (5

Betydning og bruk

  1. som flyr eller kan fly
    Eksempel
    • lese eventyr om et flyende teppe;
    • flyselskapets flyende personell
  2. svært rask
    Eksempel
    • i flyende fart
  3. brukt som forsterkende adverb: svært
    Eksempel
    • bli flyende sint

Faste uttrykk

  • flygende tallerken
    fartøy fra verdensrommet med form som en tallerken;
    ufo
  • på flyende flekken
    med en gang;
    straks
    • kom på flyende flekken!
Artikkelside

dekke 1

substantiv intetkjønn

Opphav

fra lavtysk; beslektet med dekke (2

Betydning og bruk

  1. noe som dekker;
    dekkende lag
    Eksempel
    • legge nytt dekke på en vei;
    • et dekke av jord
  2. Eksempel
    • et dekke for å lage atomvåpen
  3. teppe til hest og andre husdyr;
    Eksempel
    • legge dekket over hesten

Faste uttrykk

  • under dekke av
    under påskudd av;
    med noe som skjul
    • komme seg inn i landet under dekke av falskt pass
Artikkelside

Nynorskordboka 65 oppslagsord

teppe 3

teppa

verb

Opphav

norrønt teppa; samanheng med tapp (1

Tyding og bruk

setje tapp i;
Døme
  • teppe (att) tønna, holet;
  • teppe att døra
Artikkelside

teppe 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt tapit, gjennom lågtysk tappet eller teppet frå latin tapetum; jamfør tapet

Tyding og bruk

  1. (oftast firkanta) stykke av vove eller knytt stoff
    Døme
    • biletteppe;
    • golvteppe;
    • sengeteppe;
    • veggteppe;
    • heildekkjande teppe
    • i overført tyding:
      • feie problema under teppet – skyve problema unna, men berre slik at dei vil dukke opp att sidan
  2. mjukt dekke som minner om eit teppe (1, 1)
    Døme
    • grasteppe
  3. stoff, dekke som heng ned framfor eller bak scena i eit teater;
    Døme
    • jernteppe;
    • sceneteppe;
    • teppet går opp, ned

Faste uttrykk

  • kalle inn på teppet
    be underordna kome og forklare seg
Artikkelside

teppe 1

substantiv hokjønn

Opphav

av teppe (3

Tyding og bruk

tilstopping (i magen)
Artikkelside

voile

substantiv hankjønn

Uttale

voaˊl

Opphav

frå fransk ‘slør’; av latin velum ‘segl, teppe’

Tyding og bruk

tynt, laust vove stoff av bomull, silke eller syntetiske fibrar
Artikkelside

vrangside, rangside

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. side som skal vende inn eller ned mot noko;
    motsett rettside (1)
    Døme
    • vrangsida av tøyet;
    • vrangsida av eit teppe;
    • vrangsida av kjolen
  2. dårlegaste side (6);
    negative drag
    Døme
    • sjå vrangsida av landet

Faste uttrykk

Artikkelside

tapet

substantiv inkjekjønn eller hankjønn

Opphav

gjennom tysk, frå italiensk; av latin ‘teppe, duk’

Tyding og bruk

tekstil, papir eller kunststoff til å kle innvendige vegger med
Døme
  • eit blomstrete tapet;
  • det mønstra tapetet;
  • kle veggene med tapet

Faste uttrykk

  • gå i eitt med tapetet
    vere usynleg
    • dei sat musestille og gjekk i eitt med tapetet
  • ha på tapetet
    ha planar om
    • dei har mykje på tapetet for tida
  • kome på tapetet
    bli emne for debatt
    • mobbing er enda ein gong kome på tapetet
  • stå på tapetet
    stå for tur;
    vere aktuell
    • vinsmaking står på tapetet
  • tennene i tapetet
    full fest;
    jamfør hælane i taket
    • det vart ei storslegen feiring med tennene i tapetet
  • vere på tapetet
    bli omtalt eller diskutert
    • livsstil og helse er på tapetet
Artikkelside

skinnfell

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. fell, teppe av skinn med håra på
    • ha skinnfell på sleden

Faste uttrykk

  • ikkje strekkje seg lenger enn skinnfellen rekk
    ikkje gå ut over det ein har økonomisk evne til
Artikkelside

riste 3

rista

verb

Opphav

norrønt hrista

Tyding og bruk

  1. føre eller rykkje fort att og fram eller opp og ned;
    Døme
    • riste på hovudet;
    • riste teppe;
    • riste nokon vaken
  2. Døme
    • riste av kulde

Faste uttrykk

  • riste av seg
    fri seg frå (forfølgjarar)
Artikkelside

kvele

kvela

verb

Opphav

norrønt kvelja ‘pine, plage’

Tyding og bruk

  1. drepe ved å stogge lufttilførsla til lungene;
    Døme
    • kvele offeret sitt;
    • kvele nokon med strupetak;
    • bli kvelt av røyk
  2. sløkkje eller hindre frå å vekse ved å stanse lufttilførsel
    Døme
    • kvele elden med eit teppe;
    • lavaen kveler vegetasjonen
  3. i overført tyding: dempe, undertrykkje kjensle eller andletsuttrykk
    Døme
    • kvele ein geisp;
    • ho kveler gråten sin
  4. i overført tyding: halde nokon nede;
    hindre nokon i å utfalde seg
    Døme
    • statsgjeld kveler vekst og utvikling

Faste uttrykk

  • kvele i fødselen
    hindre frå først av
    • kvele ein freistnad i fødselen;
    • kvart forsøk på å avsløre løyndomen blir kvelt i fødselen
  • kvele motoren
    gje motoren for lite luft i høve til drivstoffgassen slik at han stansar
Artikkelside

knyte 2

knyta

verb

Opphav

norrønt knýta

Tyding og bruk

  1. lage ein knute;
    binde saman;
    feste med knute
    Døme
    • knyte ein knute;
    • knyte slipset;
    • knyte endane saman;
    • knyte teppe
  2. i overført tyding: setje eller vere i samband med;
    assosiere
    Døme
    • ho er knytt til helsetenesta;
    • det knyter seg mange minne til dette
  3. i overført tyding: feste til nokon med kjensler
    Døme
    • ho var sterkt knytt til far sin

Faste uttrykk

  • knyte handa
    dra fingertuppane hardt mot handloven så handa blir forma som ein ball
  • knyte neven
    dra fingertuppane hardt mot handloven så handa blir forma som ein ball, ofte som uttrykk for sinne;
    jamfør knyttneve
  • knyte opp
    løyse (ein knute)
    • knyte opp forklebanda
  • knyte opp mot
    lage samband med
    • politidistriktet skal knytast opp mot eit hovudkvarter i Bergen
  • knyte seg
    • dra seg saman;
      klemme
      • det knyter seg for bringa
    • om blomsterbotn: svelle opp til kart
      • epla knyter seg
Artikkelside
Side 1 av 7