Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
21 treff
Bokmålsordboka
12
oppslagsord
svir
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
av
svire
Betydning og bruk
drikking
(1)
og festing
Eksempel
leve et vilt liv med drikk og
svir
utsøkt nytelse
;
fryd
Eksempel
det var en ren
svir
å høre orkesteret
;
det skal være meg en sann
svir
Artikkelside
svi
1
I
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
svíða
Betydning og bruk
gi brennende eller bitende smerte (i huden)
;
bite
(5)
,
stikke
(
2
II
, 2)
Eksempel
såret
svir
;
røyken svir i øynene
;
kulden sved i ansiktet
gi en mental smerte
Eksempel
få en bot som
svir
;
ord som
svir
;
det sved i hjertet
brukt som
adjektiv
:
lide
sviende
urett
lide for noe
;
unngjelde
Eksempel
du skal få
svi
for det du har gjort!
Artikkelside
svi
2
II
verb
Vis bøyning
Betydning og bruk
brenne noe lett (i overflaten) så det får skade
Eksempel
svi
håret sitt
;
svi
fingertuppene på ovnen
;
gloa
svidde
hull i duken
;
sola
svidde
avlingen
brenne inn (et merke)
Eksempel
elevene får
svi
navnet sitt på et tresykke
koke så det danner seg skorper
Eksempel
han har svidd grøten
Faste uttrykk
lukte svidd
virke mistenkelig
hele saken lukter svidd
svi av
brenne vekk (vegetasjonen)
svi av gress og lyng
bruke opp
;
sløse bort
de har svidd av flere millioner på reklame
Artikkelside
svire
verb
Vis bøyning
Opphav
fra
lavtysk
Betydning og bruk
delta i ville drikkelag
;
drikke og feste
;
ture
(
2
II
, 1)
Artikkelside
så
5
V
adverb
Opphav
norrønt
svá
Betydning og bruk
brukt om hendelse eller handling som skjer like etter eller på et (litt) senere tidspunkt
;
deretter
(1)
,
etterpå
Eksempel
først tok hun på seg jakke, så lue, så skjerf og votter
;
da jula kom, så satte kulda inn
;
først til Bodø, så til Tromsø
;
så var det det ene og så det andre
;
så en dag ringte det på døra
som en følge eller konsekvens av det som kommer før
;
dermed
,
altså
(1)
Eksempel
så er den saken avgjort
;
hadde jeg penger, så skulle jeg kjøpe meg bil
;
ring meg når du er på vei, så skal jeg sette på middagen
;
når du ikke vil, så må du
;
kom hit, så skal du få se
;
så er den saken avgjort
i grad eller omfang som blir nevnt eller som framgår av sammenhengen
Eksempel
det er ikke så lite
;
de brukte så altfor lang tid
;
det er ikke så sikkert
;
jeg har det ikke så verst
;
du tar så skammelig feil
;
det har du så evig rett i
;
nei, så sørgelig!
det er ikke så nøye
;
jeg sier så mange takk
;
folk sier så mye
;
det var så vakkert vær
;
vi ses ikke så ofte
;
ble du så redd?
de er pokker så lure
;
tre ganger så mange
;
dobbelt så stor
;
så stor som du er, burde du vite bedre
;
skrik ikke så høyt!
i større grad enn forventet
Eksempel
jeg er så dum!
au, det svir så
;
det blåser så ute i dag
;
den koster så mye
på den eller den måten
;
slik
(4)
Eksempel
én vil ha det så, en annen så
;
var det så du sa?
de sier så
;
om jeg må si det så
;
det er ikke så at vi kan tvinge fram en avgjørelse
;
nei, nei, ikke så
;
så må du gjøre
i tillegg
;
dessuten
,
dertil
(2)
Eksempel
grønnsaker er godt, og så er det sunt
;
hun var høyest i klassen, men så var hun jo eldst
som refererer til noe tidligere
;
dette, slik
Eksempel
de sier så
;
var det så du tenkte å gjøre det?
i så fall
brukt forsterkende
;
enn
(
3
III
, 3)
Eksempel
hvor en så kommer
;
han lover hva det så skal være
brukt i utrop for å understreke det som kommer etter
Eksempel
så, du har ikke kjennskap til dette?
så, du vil ikke?
brukt i utrop for å slå fast at noe er ferdig, avsluttet
eller lignende
;
sånn
(6)
Eksempel
så, da var vi ferdige her
Faste uttrykk
om så bare
i det minste
du må komme inn, om så bare et kvarter
;
du må spise litt, om så bare et knekkebrød
om så er
hvis det nå er slik (som nettopp nevnt)
vi kan begynne i morgen, om så er
så der
ikke særlig bra
;
så som så
været var så der hele ferien
så lenge
inntil videre
;
foreløpig
(1)
du kan vente her så lenge
brukt som avskjedshilsen når en skal møtes igjen snart
ha det bra så lenge!
så som
brukt foran oppregning: som, for eksempel
strikkede ting, så som luer, skjerf og votter
så som så
ikke særlig bra
eksamen gikk så som så
så visst
uten tvil
;
visselig
så visst kan hun svømme
;
jeg er så visst ikke den første som sier dette
så, så
brukt for å roe ned eller trøste
så, så, dette ordner seg
Artikkelside
hengi seg til
Betydning og bruk
bruke sin tid og kraft på
;
la noe oppta seg fullstendig
;
forfalle til
;
Se:
hengi
Eksempel
hengi seg til litterære studier
;
hengi seg til nytelse
;
hengi seg til ektemannen
;
hengi seg til drikk og svir
Artikkelside
forfalle til
Betydning og bruk
bli avhengig av
;
Se:
forfalle
Eksempel
forfalle til drikk og svir
Artikkelside
hengi
verb
Vis bøyning
Opphav
av
hen
(
2
II)
Faste uttrykk
hengi seg til
bruke sin tid og kraft på
;
la noe oppta seg fullstendig
;
forfalle til
hengi seg til litterære studier
;
hengi seg til nytelse
;
hengi seg til ektemannen
;
hengi seg til drikk og svir
Artikkelside
forfalle
verb
Vis bøyning
Opphav
fra
lavtysk
;
av
for-
(
2
II)
Betydning og bruk
bli dårligere på grunn av vanstell
;
gå tilbake
;
ødelegges
Eksempel
la kroppen sin
forfalle
;
huset har forfalt
;
åndslivet forfalt
skulle betales
Eksempel
lånet
forfaller
1. april
brukt som
adjektiv
forfalte renter
Faste uttrykk
forfalle til
bli avhengig av
forfalle til drikk og svir
Artikkelside
drikk
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
drykkr
;
beslektet
med
drikke
(
3
III)
Betydning og bruk
væske til å drikke
;
drikke
(
1
I
, 1)
,
drikke
(
2
II)
Eksempel
kaffe er en vanlig
drikk
i Norge
;
en drikk av jordbær og eple
som etterledd i ord som
energidrikk
leskedrikk
rusdrikk
tørstedrikk
det å drikke alkohol
Eksempel
slukke sorgen med
drikk
og svir
Artikkelside
Nynorskordboka
9
oppslagsord
svir
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
svire
Tyding og bruk
drikking
(2)
og festing
;
turing
Døme
leve eit vilt liv med drikk og svir
stor nyting
;
fryd, vellyst
Døme
det var rein svir å høyre songen
;
det skal vere meg ein sann svir
Artikkelside
svi
1
I
,
svide
1
I
svida
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
svíða
Tyding og bruk
bli litt brend
Døme
grauten sveid
gje brennande eller bitande smerte (i huda)
;
bite
(5)
,
stikke
(
2
II
, 2)
Døme
såret svei
;
røyken svir i auga
;
nordavinden svei i andletet
gje ei mental smerte
Døme
få ei straff som svir
;
ord som svir
;
det svei i hjartet
brukt som
adjektiv
:
ein svidande urett
lide for noko
;
unngjelde
Døme
no skal han få svi for det han gjorde!
svi
(
2
II)
Artikkelside
svi
2
II
,
svide
2
II
svida
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
brenne noko lett (i overflata) så det får skade
Døme
svi
håret sitt
;
svi
fingertuppane på omnen
;
gloa svidde hol på skjorta
;
sola svidde avlinga
brenne inn (eit merke)
Døme
svi
namnet sitt på fjøla
koke så det lagar seg skover
Døme
ho har svidd grauten
svi
(
1
I)
Faste uttrykk
lukte svidd
verke mistenkjeleg
heile saka luktar svidd
svi av
brenne bort (vegetasjon)
dei svidde av lyngen
bruke opp
;
øyde opp
svi av millionar på uteliv
Artikkelside
svire
svira
verb
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
Tyding og bruk
vere med i ville drikkelag
;
drikke
(
3
III
, 2)
og feste
;
ture
(
2
II
, 1)
Artikkelside
så
5
V
,
so
3
III
adverb
Opphav
norrønt
svá
Tyding og bruk
brukt om hending eller handling som skjer like etter eller på eit (litt) seinare tidspunkt
;
deretter
(1)
,
etterpå
Døme
først stod dei opp, så åt dei frukost
;
han tok på seg jakke, så skjerf, så hue og vottar
;
først Berlin, så til Paris
;
da han kom inn, så ringde telefonen
;
så ein dag dukka dei opp
;
så var det det eine, så var det det andre
som ei følgje eller konsekvens av det som kjem før
;
dermed
,
altså
(1)
Døme
han drog, så var det berre ho igjen
;
hadde eg pengar, så skulle eg kjøpe ein ny båt
;
kom hit, så skal du sjå
;
viss du kjem, så skal eg lage rommet klart til deg
;
når du ikkje vil, så må du
;
så er den saka avgjord
i grad eller omfang som blir nemnd eller som går fram av samanhengen
Døme
kjolen er så stor at ho druknar i han
;
dobbelt så stor som dei andre
;
så fager og ung han er
;
nei, så hyggjeleg å sjå dykk
;
det er ikkje så sikkert
;
dobbelt så stor
;
vi treffest ikkje så ofte
;
han er så redd
;
ikkje så verst
;
det er ikkje så nøye
;
ha det så godt
;
så lenge du vart
i større grad enn venta
Døme
så dum du er
;
au, det svir så!
kvar har du vore så lenge?
på den
eller
den måten
;
slik
(4)
Døme
så skal du gjere
;
vegen er ikkje så at ein kan køyre
;
dei seier så
;
det er ikkje så at vi kan tvinge fram eit møte no
i tillegg
;
dessutan
,
dertil
(2)
Døme
grønsaker er godt, og så er det sunt
;
han er den høgaste i klassa, men så er han jo eldst
som refererer til noko tidlegare
;
dette, slik
Døme
var det så du sa?
dei seier så
;
i så fall
;
i så tilfelle
brukt i utrop for understreke det som kjem etter
Døme
så, du visste ikkje det?
så, det er her de sit?
brukt i utrop for å slå fast at noko er ferdig, avslutta
eller liknande
;
sånn
(6)
Døme
så, da var vi ferdige for i dag
Faste uttrykk
om så er
viss det no er slik (som nett nemnd)
eg kan gjerne arbeide heile natta, om så er
så der
ikkje særleg bra
;
så som så
eksamen gjekk så der
så lenge
inntil vidare
;
førebels
eg går ut og ventar så lenge
brukt som avskilshelsing når ein snart skal møtast att
ha det bra så lenge!
så som så
ikkje særleg bra
eksamen gjekk så som så
så visst
utan tvil
;
visseleg
han er så visst ingen svindlar
;
så visst eg vil ta ein kaffi
så, så
brukt for å roe ned eller trøyste
så, så, det ordnar seg snart
Artikkelside
bringe
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
bringa
Tyding og bruk
fremste del av brystet på visse dyr
Døme
skotet råka bjørnen i bringa
kroppsdel mellom hals og bukhole på menneske
;
bryst
(1)
;
brystkasse
(1)
Døme
ha vondt i bringa
;
vere brei over bringa
;
ha hår på bringa
i overført tyding:
hjarte
(2)
,
hug
(
1
I
, 1)
Døme
bli varm i bringa
;
ord som svir i bringa
kjøt av brystet på dyr
Døme
bringe av storfe
del av klesplagg som dekkjer brystet
Døme
ei sølje i bringa på halskledet
Faste uttrykk
falle tungt for bringa
ha motvilje mot
;
falle tungt for brystet
slå seg for bringa
uttrykkje sorg eller anger ved å slå knyttneven mot brystet
;
slå seg for brystet
(1)
dei reiv seg i kleda og slo seg for bringa
uttrykkje at ein er tilfreds med seg sjølv
;
slå seg for brystet
(2)
dei slår seg for bringa og påstår at dei er best
slå seg på bringa
uttrykkje styrke og sjølvtillit
;
slå seg på brystet
dei kan slå seg på bringa etter nok ein siger
Artikkelside
rangel
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det å
rangle
(
3
III
, 2)
;
hard festing med alkohol
;
svir
(1)
Døme
gå på rangel
Artikkelside
atal
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
atall
Tyding og bruk
vrang
,
lei
(
3
III)
;
kranglevoren
;
amper
;
ertande, spottande
Døme
atale ord som svir
;
vere atal i fylla
Artikkelside
turing
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det å ture
;
særleg
:
festing
,
svir
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 2
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100