Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
210 treff

Bokmålsordboka 80 oppslagsord

sum 1

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom lavtysk og tysk, fra latin; opprinnelig av summus ‘høyest’

Betydning og bruk

  1. resultat som en får ved addisjon
    Eksempel
    • summen av 4 og 2 er 6;
    • i samlet sum blir det flere millioner kroner
  2. Eksempel
    • arbeidet kostet svære summer;
    • arve en pen sum
  3. i overført betydning: helhet, sammenfatning
    Eksempel
    • summen av all erfaring;
    • tiltakene vil i sum sikre produksjonen
Artikkelside

sum 2

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

det å summe (1
Eksempel
  • høre summet av stemmer
Artikkelside

summe 1

verb

Opphav

lydord

Betydning og bruk

dure svakt;
Eksempel
  • insektene summer i solveggen;
  • det summet av stemmer innenfor;
  • motoren summet stille og jevnt
Artikkelside

summe 2

verb

Opphav

beslektet med sammen og samle

Faste uttrykk

  • summe seg
    komme til seg selv;
    sanse seg
    • få summet seg etter en overraskelse;
    • hun summet seg til å gjøre noe
Artikkelside

gripe dypt i pungen

Betydning og bruk

betale godt;
gi en stor sum;
Se: pung
Artikkelside

selvkost, sjølkost

substantiv intetkjønn

Opphav

jamfør kost (4

Betydning og bruk

sum som svarer til det en vare har kostet selgeren fram til salg;
Eksempel
  • tomtene selges til selvkost
Artikkelside

betydelig

adjektiv

Uttale

betyˊdeli

Opphav

av bety

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • en betydelig forfatter
  2. Eksempel
    • en betydelig sum penger;
    • en betydelig fordel
    • brukt som adverb:
      • det hjalp betydelig på humøret;
      • en betydelig større sum
Artikkelside

total 1

substantiv hankjønn

Opphav

av latin totus ‘hel’

Betydning og bruk

samlet mengde eller sum;
totalsum
Eksempel
  • 10 % av totalen;
  • totalen av alle terningene
Artikkelside

passiva

substantiv intetkjønn

Opphav

tidligere flertall av passivum

Betydning og bruk

gjeld som status i regnskap viser

Faste uttrykk

  • aktiva og passiva
    oversikt over eiendom og gjeld for eksempel for ett år, med eiendomsposter i en kolonne, gjeldsposter og egenkapital i en annen, med sum ført per kolonne og med differansen mellom dem
Artikkelside

til

preposisjon

Opphav

norrønt til

Betydning og bruk

  1. om bestemmelsessted eller mål:
    Eksempel
    • dra fra sted til sted;
    • følge noen til døra;
    • gå til tannlegen;
    • sette seg til pianoet;
    • sette barn til verden;
    • er den virkelig til meg?
    • stille til disposisjon;
    • bli til noe (stort);
    • skride til verket;
    • være kalt til misjonær;
    • gjøre seg til narr;
    • lese til artium;
    • sette noen til å gjøre noe;
    • stå til regnskap;
    • ha tillit til, sette sin lit til noe(n);
    • ha kjennskap til de nye planene;
    • tiltykning til regn
  2. om bevegelse i retning av noe, også om det å vende mot:
    Eksempel
    • snu ryggen til noen;
    • gripe, ta til flaska – begynne å drikke;
    • utsikt til sjøen;
    • ansikt til ansikt;
    • nikke, smile til noen;
    • være villig til forlik;
    • se tegn til bedring
    • som adverb:
      • strømme til;
      • slippe til;
      • friskne til
  3. om grense for noe:
    Eksempel
    • tomta strekker seg ned til vannkanten;
    • stå i vann til knes;
    • en sum avgrenset oppover til kr 70 000;
    • frisk bris til liten kuling;
    • til døden skiller oss at;
    • drive til vanvidd;
    • verden står ikke til påske – uttrykk for forbauselse;
    • fra dag til dag;
    • et hus til 3 millioner
  4. om formål:
    Eksempel
    • utnytte situasjonen til egen fordel;
    • få en bok til gjennomsyn;
    • komme til hjelp;
    • redskap til å grave med;
    • ringe inn til skoletimen;
    • ha til hensikt;
    • råde en til å ta toget;
    • duge til noe;
    • kle seg til fest;
    • blott til lyst;
    • ha grunn til å gråte;
    • hjelpe til;
    • skitne (seg) til;
    • det må til – det er nødvendig
  5. om evne, mulighet:
    Eksempel
    • ha mot til å si ifra;
    • være i stand til å sykle;
    • en dør er til å låse
  6. om forbindelse, tilhørighet:
    Eksempel
    • høre til;
    • knytte seg til, være bundet til noen;
    • en dram til maten;
    • det ligger til slekta;
    • Fru Inger til Østeraad av Ibsen;
    • jeg har ikke sett noe til henne;
    • et troll til kjerring;
    • hunden til naboen
  7. om tidspunkt:
    Eksempel
    • alt til sin tid;
    • til samme tid;
    • nå til dags;
    • fra 1940 til 1945;
    • til og med – se med (2
  8. i faste uttrykk med styring i genitiv:
    Eksempel
    • til lands og til vanns;
    • gå til alters;
    • gjøre alle til lags;
    • ha noe til låns;
    • være til salgs;
    • ha til gode;
    • komme til rette
  9. i uttrykk som
    Eksempel
    • jeg er den siste til å bebreide deg;
    • du skulle holde deg for god til å lyve;
    • dyret er for stort til å være en grevling
    • som adverb:
      • en gang til;
      • hvordan står det til? – hvordan har du (De) det?
      • være glad til – være fornøyd uansett utfall

Faste uttrykk

  • gi seg til kjenne
    opplyse om hvem (hvor) en er
  • slå til
    godta et tilbud; vise seg å være riktig
  • til køys
    (gå) til sengs
  • vise til
    peke på;
    oppgi (som kilde eller lignende)
  • være til
    finnes, eksistere
Artikkelside

Nynorskordboka 130 oppslagsord

sum 1

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom lågtysk og tysk; frå latin, opphavleg av summus ‘høgast’

Tyding og bruk

  1. resultat som ein får når ein legg saman tal
    Døme
    • summen av 2 pluss 4 er 6;
    • i samla sum er det snakk om millionar
  2. mengd med pengar;
    talfeste verdiar
    Døme
    • arbeidet kosta svære summar;
    • arve ein pen sum
  3. i overført tyding: heilskap, samanfatning
    Døme
    • summen av alle røynsler
Artikkelside

sum 2, svøm

substantiv ubøyeleg

Tyding og bruk

det å symje (1)

Faste uttrykk

  • leggje på sum
    begynne å symje
Artikkelside

sum 3

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

det å summe (1
Døme
  • høyre summet av røyster
Artikkelside

summe 1

summa

verb

Opphav

lydord

Tyding og bruk

dure veikt;
Døme
  • insekta summar i solveggen;
  • motoren summa stilt og jamt
Artikkelside

summe 2

summa

verb

Opphav

samanheng med saman og samle

Faste uttrykk

  • summe seg
    kome til seg sjølv;
    sanse seg
    • summe seg etter ei overrasking;
    • ho summa seg til å gjere noko
Artikkelside

veksel

substantiv hankjønn

Opphav

frå tysk ‘endring’; i tyding 1 etter italiensk (lettera di) cambio ‘veksel(brev)’

Tyding og bruk

  1. dokument der underskrivaren sjølv tek på seg å betale ein viss sum innan ei viss tid til ein annan
    Døme
    • ferde ut ein veksel på ein bank;
    • løyse inn ein veksel;
    • vekselen forfell i morgon
  2. Døme
    • han fikk veksel i euro
  4. tverrgåande, stutt bjelke i bygningskonstruksjon

Faste uttrykk

  • trekkje/dra vekslar på
    få hjelp av;
    nytte seg av
    • trekkje vekslar på mange års erfaring;
    • dei drog vekslar på kvarandre
Artikkelside

sjølvkost

substantiv inkjekjønn

Opphav

jamfør kost (4

Tyding og bruk

sum som svarer til det ei vare har kosta seljaren fram til sal;
Døme
  • kommunen sel tomtene til sjølvkost
Artikkelside

gitt

adjektiv

Opphav

av gi, jamfør gje

Tyding og bruk

kjend på førehand;
som ligg føre;
vedteken, fastsett;
Døme
  • ta allting for gitt
  • bruk samsvarsbøying framfor eit substantiv:
    • ein gitt sum;
    • rekne med gitte tal
  • bruk ubøygd form etter eit usjølvstendig verb:
    • utfallet var gitt;
    • dispensasjonar var allereie gitt
Artikkelside

passiva

substantiv inkjekjønn

Opphav

tidlegare fleirtal til passivum

Tyding og bruk

gjeld i eit rekneskapsoversyn

Faste uttrykk

  • aktiva og passiva
    oversyn over eigedom og gjeld til dømes for eitt år, med eigedomspostar i ein kolonne, gjeldspostar og eigenkapital i ein annan, med sum ført per kolonne og med differansen mellom dei
Artikkelside

aktiva

substantiv inkjekjønn

Opphav

fleirtalsform av aktivum

Tyding og bruk

bruttoformue i eit rekneskapsoversyn
Døme
  • sikre alle aktiva i buet

Faste uttrykk

  • aktiva og passiva
    oversyn over eigedom og gjeld til dømes for eitt år, med eigedomspostar i ein kolonne, gjeldspostar og eigenkapital i ein annan, med sum ført per kolonne og med differansen mellom dei
Artikkelside
Side 1 av 13