Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
50 treff

Bokmålsordboka 38 oppslagsord

stue 2

verb

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. pakke, stable tett
    Eksempel
    • lasten må stues ordentlig;
    • stue bagasje bak i bilen;
    • møblene ble stuet vekk på loftet
  2. som adverb i presens partisipp:
    Eksempel
    • det var stuende fullt i lokalet
Artikkelside

stue 3

verb

Opphav

beslektet med stuke

Betydning og bruk

  1. gjøre butt, flat
    Eksempel
    • bilen ble stuet sammen ved kollisjonen
  2. Eksempel
    • stue beinet sitt
Artikkelside

stue 4

verb

Opphav

trolig lavtysk

Betydning og bruk

  1. koke forskjellige matvarer, særlig grønnsaker, i jevning eller saus
    Eksempel
    • stue erter
  2. som adjektiv i perfektum partisipp:
    Eksempel
    • stuede poteter
Artikkelside

stue 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt stofa

Betydning og bruk

  1. lite, enkelt hus, stove
    Eksempel
    • husmannsstue, årestue;
    • de bodde i en liten stue
    • særlig i sammensetninger: hus brukt til overnatting eller servering
      • skiforeningens stuer melder om godt besøk;
      • fjellstue, sportsstue
  2. oppholdsrom i bolighus
    Eksempel
    • bestestue, forstue, dagligstue, peisestue, spisestue
    • (større) rom, lokale
      • sykestue, skolestue, arbeidsstue, systue, rådstue, tingstue
Artikkelside

gipsrosett

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

rosett (2) av gips, brukt til takdekor
Eksempel
  • stue med gipsrosett i taket
Artikkelside

bestestue

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

husets fineste stue;
Artikkelside

stueplante

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. potteplante i stue
  2. person som er preget av inneliv
Artikkelside

stuebygning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av stue (1

Betydning og bruk

våningshus (på gård)
Artikkelside

stuer

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

person som har til yrke å stue, laste gods
Artikkelside

stueur

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

(vegg)klokke, (slag)ur til å ha i stue
Artikkelside

Nynorskordboka 12 oppslagsord

stue 2, stuve 1

stua, stuva

verb

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. pakke, stable tett
    • stue lasta forsvarleg;
    • stue bagasje bak i bilen;
    • stue bort vinterutstyret
  2. i presens partisipp:
    • det var stuande fullt i rommet
Artikkelside

stue 3, stuve 2

stua, stuva

verb

Opphav

same opphav som stuke (1

Tyding og bruk

  1. gjere butt, flat
    • bilane vart stua saman i kollisjonen
    • stue foten sin
Artikkelside

stue 4

stua

verb

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. koke ymse matvarer, særleg grønsaker, i jamning eller saus
    • stue erter
  2. i perfektum partisipp:
    • stua kål
Artikkelside

stove, stue 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt stofa (stoga, stufa)

Tyding og bruk

  1. lite hus (med eitt rom)
    Døme
    • husmannsstove;
    • årestove;
    • dei budde i ei lita stove
  2. hytte brukt til herberge, kvileplass og liknande
    Døme
    • fjellstove;
    • vaktstove
  3. bustadhus (på ein gard)
    Døme
    • byggje seg både stove og fjøs
  4. opphaldsrom i eit bustadhus
    Døme
    • bestestove;
    • daglegstove;
    • peisestove
  5. (stort) opphaldsrom, lokale
    Døme
    • arbeidsstove;
    • rådsstove;
    • sjukestove;
    • skulestove;
    • tingstove;
    • varmestove
Artikkelside

frikassé, frikasse

substantiv hankjønn

Uttale

frikaseˊ

Opphav

av fransk fricasser ‘stue’; samanheng med fritere

Tyding og bruk

matrett av kokte kjøtstykke og grønsaker i lys saus
Artikkelside

forstue 2, forstuve

forstua, forstuva

verb

Opphav

frå lågtysk, av for- (2; etterleddet samanheng med stuke (1

Tyding og bruk

skade (kroppsdel) ved at leddflatene forskyv seg;
Døme
  • forstue okla, handa
  • brukt som adjektiv
    • to forstua fingrar
Artikkelside

stuing 2, stuving

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å stue (II og III)
Artikkelside

stuing 1

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å stue (4
  2. stua grønsaker eller poteter
    Døme
    • erterstuing;
    • kålstuing
Artikkelside

stuar, stuvar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

person som har til yrke å stue (2
Artikkelside

staude

substantiv hankjønn

Opphav

frå tysk, samanheng med stue (3; støtte (3 og stå (3

Tyding og bruk

fleirårig (pryd)plante
Artikkelside
Side 1 av 4