Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
50 treff
Bokmålsordboka
38
oppslagsord
stue
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
fra
lavtysk
Betydning og bruk
pakke, stable tett
Eksempel
lasten må
stues
ordentlig
;
stue
bagasje bak i bilen
;
møblene ble
stuet
vekk på loftet
som
adverb
i
presens partisipp
:
Eksempel
det var
stuende
fullt i lokalet
Artikkelside
stue
3
III
verb
Vis bøyning
Opphav
beslektet
med
stuke
Betydning og bruk
gjøre butt, flat
Eksempel
bilen ble
stuet
sammen ved kollisjonen
forstue
(
2
II)
Eksempel
stue
beinet sitt
Artikkelside
stue
4
IV
verb
Vis bøyning
Opphav
trolig
lavtysk
Betydning og bruk
koke forskjellige matvarer, særlig grønnsaker, i jevning
eller
saus
Eksempel
stue
erter
som
adjektiv
i
perfektum partisipp
:
Eksempel
stuede
poteter
Artikkelside
stue
1
I
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
stofa
Betydning og bruk
lite, enkelt hus, stove
Eksempel
husmanns
stue
, åre
stue
;
de bodde i en liten
stue
særlig
i
sammensetninger
: hus brukt til overnatting
eller
servering
skiforeningens
stuer
melder om godt besøk
;
fjell
stue
, sports
stue
oppholdsrom i bolighus
Eksempel
beste
stue
, for
stue
, daglig
stue
, peise
stue
, spise
stue
(større) rom, lokale
syke
stue
, skole
stue
, arbeids
stue
, sy
stue
, råd
stue
, ting
stue
Artikkelside
gipsrosett
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
rosett
(2)
av gips, brukt til takdekor
Eksempel
stue med
gipsrosett
i taket
Artikkelside
bestestue
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
husets fineste stue
;
stasstue
,
storstue
Artikkelside
stueplante
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
potteplante i stue
person som er preget av inneliv
Artikkelside
stuebygning
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
stue
(
1
I)
Betydning og bruk
våningshus (på gård)
Artikkelside
stuer
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
person som har til yrke å stue, laste gods
Artikkelside
stueur
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
(vegg)klokke, (slag)ur til å ha i stue
Artikkelside
Nynorskordboka
12
oppslagsord
stue
2
II
,
stuve
1
I
stua, stuva
verb
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
Tyding og bruk
pakke, stable tett
stue
lasta forsvarleg
;
stue
bagasje bak i bilen
;
stue
bort vinterutstyret
i
presens partisipp
:
det var stuande fullt i rommet
Artikkelside
stue
3
III
,
stuve
2
II
stua, stuva
verb
Vis bøying
Opphav
same opphav som
stuke
(
1
I)
Tyding og bruk
gjere butt, flat
bilane vart stua saman i kollisjonen
forstue
(
2
II)
stue
foten sin
Artikkelside
stue
4
IV
stua
verb
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
Tyding og bruk
koke ymse matvarer, særleg grønsaker, i jamning
eller
saus
stue erter
i
perfektum partisipp
:
stua kål
Artikkelside
stove
,
stue
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
stofa
(
stoga, stufa
)
Tyding og bruk
lite hus (med eitt rom)
Døme
husmanns
stove
;
åre
stove
;
dei budde i ei lita
stove
hytte brukt til herberge, kvileplass
og liknande
Døme
fjell
stove
;
vakt
stove
bustadhus (på ein gard)
Døme
byggje seg både
stove
og fjøs
opphaldsrom i eit bustadhus
Døme
beste
stove
;
dagleg
stove
;
peise
stove
(stort) opphaldsrom, lokale
Døme
arbeids
stove
;
råds
stove
;
sjuke
stove
;
skule
stove
;
ting
stove
;
varme
stove
Artikkelside
frikassé
,
frikasse
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Uttale
frikaseˊ
Opphav
av
fransk
fricasser
‘stue’
;
samanheng
med
fritere
Tyding og bruk
matrett av kokte kjøtstykke og grønsaker i lys saus
som etterledd i ord som
hønsefrikassé
lammefrikassé
Artikkelside
forstue
2
II
,
forstuve
forstua, forstuva
verb
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
,
av
for-
(
2
II)
;
etterleddet samanheng med
stuke
(
1
I)
Tyding og bruk
skade (kroppsdel) ved at leddflatene forskyv seg
;
stue
(
3
III)
,
vrikke
Døme
forstue
okla, handa
brukt som adjektiv
to forstua fingrar
Artikkelside
stuing
2
II
,
stuving
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det å stue (II og III)
Artikkelside
stuing
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det å
stue
(
4
IV)
stua grønsaker
eller
poteter
Døme
erterstuing
;
kålstuing
Artikkelside
stuar
,
stuvar
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
person som har til yrke å
stue
(
2
II)
Artikkelside
staude
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
tysk
,
samanheng
med
stue
(
3
III)
;
støtte
(
3
III)
og
stå
(
3
III)
Tyding og bruk
fleirårig (pryd)plante
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 4
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100