Avansert søk

54 treff

Bokmålsordboka 24 oppslagsord

stabel

substantiv hankjønn

Opphav

av lavtysk stapel i betydning 1 og 2, betydning 3 fra dansk stabel; samme opprinnelse som norrønt stǫpull ‘tårn’, jamfør støpul

Betydning og bruk

  1. lagvis ordnet haug eller bunke
    Eksempel
    • en stabel med aviser;
    • stabler med tallerkener
  2. underlag som et fartøy hviler på mens det bygges;
  3. tapp i hengsel

Faste uttrykk

  • gå av stabelen
    • bli sjøsatt
    • finne sted
      • prisseremonien gikk av stabelen i januar

staffeli

substantiv intetkjønn

Opphav

fra tysk; samme opprinnelse som stabel

Betydning og bruk

stativ til å sette lerret (2) på når en maler

stable

verb

Opphav

av stabel

Betydning og bruk

legge opp (like ting) i en ordnet haug;
legge i stabel (1);
Eksempel
  • stable murstein;
  • veden var stablet opp i skjulet

Faste uttrykk

  • stable på beina
    få i stand, ordne til
    • stable en ny regjering på beina;
    • de stablet et fotballag på beina i ein fart
  • stable seg
    reise seg ustøtt og langsomt
    • jeg stablet meg til slutt opp i oppreist stilling;
    • han klarte ikke stable seg på beina

lunn

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt hlunnr

Betydning og bruk

  1. rund stokk til underlag for noe som skal slepes eller flyttes fram
    Eksempel
    • sette båten opp på lunnene
  2. stokk til underlag i (tømmer)stabel eller stakk
  3. stang til å løfte tømmer med;
  4. stokk som er underlag i gulv og bærer plankene;

Faste uttrykk

  • med lut og lunner
    med alt som hører til eiendommen;
    med lut og lunnende
    • gården er solgt med lut og lunner

bunke 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt bunki ‘skipslast’

Betydning og bruk

stabel (1) av papirer, bøker eller lignende
Eksempel
  • en bunke med gamle aviser;
  • mindre viktige saker blir lagt nederst i bunken

Faste uttrykk

  • snu bunken
    gjøre det samme som en har gjort før;
    begynne forfra igjen
    • lærere som snur bunken;
    • politiet snudde bunken for å sikre seg alle spor

vedstabel

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

Eksempel
  • høye vedstabler ved hytteveggen

varde 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt varði; beslektet med var (3

Betydning og bruk

  1. oppreist stein eller stabel med steiner som merker av en fjelltopp, sti eller lignende
    Eksempel
    • følge vardene langs stien

tømmerlunne

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

stabel av tømmer;

stapel

substantiv hankjønn

Opphav

fra lavtysk; samme opprinnelse som stabel og støpul

Betydning og bruk

stål 1

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt stál

Betydning og bruk

  1. stabel, tett lag;
  2. rom til høy eller korn;
    Eksempel
    • stålet var tomt

Nynorskordboka 30 oppslagsord

stabel

substantiv hankjønn

Opphav

av lågtysk stapel i tyding 1 og 2, tyding 3 frå dansk stabel; opphavleg same opphav som norrønt stǫpull ‘tårn’

Tyding og bruk

  1. lagvis ordna haug eller bunke
    Døme
    • ein stabel med plankar;
    • stablar med bøker
  2. underlag som eit fartøy kviler på under bygging;
  3. tapp i ei hengsle

Faste uttrykk

  • gå av stabelen
    • bli sjøsett
    • gå føre seg, bli skipa til
      • festivalen går av stabelen første laurdag i juli

staffeli

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå tysk; same opphav som stabel

Tyding og bruk

stativ til å setje lerret (2) på når ein målar

stade

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt staði; samanheng med stå (3

Tyding og bruk

samanpakka masse;
Døme
  • ein stade høy

stable

stabla

verb

Opphav

av stabel

Tyding og bruk

leggje opp (like ting) i ein ordna haug;
leggje i stabel (1);
Døme
  • stable stolar;
  • dei stabla veden opp i vedskjulet

Faste uttrykk

  • stable på beina
    få i stand, ordne til
    • stable ei ny regjering på beina;
    • dei stabla eit lag på beina i ein fart
  • stable seg
    reise seg ustøtt og langsamt
    • eg stabla meg endeleg ut av senga;
    • han klarar knapt å stable seg på beina

stabelhengsle

substantiv hokjønn eller inkjekjønn

stabelhengsel

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

hengsle med stabel (3)

lunn

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt hlunnr

Tyding og bruk

  1. rund stokk til underlag for noko som skal slepast eller flyttast fram
    Døme
    • setje båten opp på lunnane
  2. stokk til underlag i (tømmer)stabel eller stakk
  3. stong til å lyfte tømmer med;
  4. stokk som er underlag i golv og ber plankane;

Faste uttrykk

  • med lut og lunnar
    med alt som høyrer til eigedomen;
    med lut og lunnende
    • garden er seld med lut og lunnar

bunke 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt bunki ‘skipslast’

Tyding og bruk

stabel (1) av papir, bøker eller liknande
Døme
  • ein bunke med gamle blad

Faste uttrykk

  • snu bunken
    gjere det same som ein har gjort før;
    byrje frå byrjinga igjen
    • lærarar som snur bunken;
    • politiet snudde bunken for å sikre seg alle spor

tøyrull

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

Døme
  • ein stabel med tøyrullar

vedstabel

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

Døme
  • leggje opp høge vedstablar

varde 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt varði; samanheng med var (3

Tyding og bruk

  1. oppreist stein eller stabel med steinar som merkjer av ein fjelltopp, sti eller liknande
    Døme
    • følgje vardane innover vidda