Avansert søk

71 treff

Bokmålsordboka 36 oppslagsord

sone 2

verb

Opphav

fra lavtysk, av sone ‘erstatning’

Betydning og bruk

  1. gjøre bot for
    Eksempel
    • sone sin synd
  2. bli straffet;
    Eksempel
    • sone det andre har forbrutt;
    • sone en dom på fem år

sone 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

fra gresk ‘belte’

Betydning og bruk

avgrenset område med særegne forhold eller bestemmelser;
Eksempel
  • atomfri sone;
  • etablere en nøytral sone mellom partene i en konflikt;
  • de tempererte sonene på jordkloden

soningstilbud

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. forhold som en person kan sone idømt straff under
    Eksempel
    • soningstilbud for menn med psykiske lidelser;
    • åpent soningstilbud
  2. institusjon der man kan sone en straff

soningskø

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

rekke av dømte som venter på å sone (2, 2)

åpen soning

Betydning og bruk

det å sone (2, 2) i anstalt med lavere sikkerhetsnivå;
Se: soning

sonoffer

substantiv intetkjønn

Opphav

av sone (2

Betydning og bruk

offer som skal gjenopprette et brutt forhold mellom en guddom og mennesker;

soning

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

det å sitte i fengel for noe;
Eksempel
  • sitte inne til soning

Faste uttrykk

  • lukket soning
    det å sitte i fengsel
  • åpen soning
    det å sone (2, 2) i anstalt med lavere sikkerhetsnivå

straff

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

gjengjeld for ulydighet, forgåelse
Eksempel
  • straff som fortjent;
  • straffen lød på to års ubetinget fengsel;
  • fengselsstraff, dødsstraff;
  • komme på straffkomme på straffeanstalt

Faste uttrykk

  • sone sin straff
    sitte i fengsel;
    bøte for et lovbrudd

forsone

verb

Opphav

fra lavtysk; av for- (2 og sone (2

Betydning og bruk

bli enige, komme overens;
Eksempel
  • ektefellene ble forsonet;
  • forsones med søsknene sine
  • brukt som adjektiv:
    • holde et forsonende innlegg;
    • en forsonende samtale

Faste uttrykk

  • forsone seg med
    slå seg til ro med;
    avfinne seg med, akseptere
    • forsone seg med skjebnen sin

erogen

adjektiv

Opphav

av gresk eros og -gen

Betydning og bruk

om område på kroppen: som gir seksuell lystfølelse ved berøring

Faste uttrykk

  • erogen sone
    del av kroppens overflate som gir seksuell lystfølelse ved berøring

Nynorskordboka 35 oppslagsord

sone 2

sona

verb

Opphav

frå lågtysk, av sone ‘vederlag’

Tyding og bruk

  1. gjere bot for;
    bøte for
    Døme
    • sone syndene sine
  2. bli straffa;
    Døme
    • sone for det andre har gjort;
    • sone ein dom på fem år

sone 1

substantiv hokjønn

Opphav

frå gresk ‘belte’

Tyding og bruk

avgrensa område med særmerkte tilhøve eller føresegner;
Døme
  • atomfri sone;
  • fiske i norsk økonomisk sone;
  • dei tempererte og kalde sonene på jorda

soningstilbod

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. tilhøve som ein person kan sone idømd straff under
    Døme
    • soningstilbod for kvinner
  2. institusjon der ein kan sone ei straff

soningskø

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

rekkje av dømde (2 som ventar på å sone (2, 2)

open soning

Tyding og bruk

det å sone (2, 2) i anstalt med lågare sikringsnivå;
Sjå: soning

soning

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å sitje i fengsel for noko;
Døme
  • sitje inne til soning

Faste uttrykk

  • lukka soning
    det å sitje i fengsel
  • open soning
    det å sone (2, 2) i anstalt med lågare sikringsnivå

ettergje, ettergi, ettergjeve

ettergjeva

verb

Tyding og bruk

la sleppe å betale eller sone;
frita frå;
Døme
  • banken ettergav delar av gjelda;
  • bli ettergjeven straffa

temperert

adjektiv

Opphav

eigenleg perfektum partisipp av temperere

Faste uttrykk

  • temperert klima
    klima med skiftande vêr og markerte årstider;
    til skilnad frå arktisk og tropisk klima
  • temperert sone
    område på jorda med temperert klima

straff

substantiv hokjønn

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

rådgjerd, gjengjeld for brotsverk, misgjerd eller ulydnad;
refsing, tukting
Døme
  • hard, rettvis, mild straff;
  • få straff som fortent

Faste uttrykk

  • sone straffa si
    sitje i fengsel;
    bøte for ei misferd

forsone

forsona

verb

Opphav

frå lågtysk; av for- (2 og sone (2

Tyding og bruk

bli samde, kome overeins;
  • brukt som adjektiv:
    • halde eit forsonande innlegg;
    • ei forsonande samtale

Faste uttrykk

  • forsone seg med
    slå seg til ro med;
    finne seg i, akseptere
    • forsone seg med lagnaden