Artikkelside

Nynorskordboka

forlike

forlika

verb
Bøyningstabell for dette verbet
infinitivpresenspreteritumpresens perfektumimperativ
å forlikaå forlikeforlikerforliktehar forliktforlik!
Bøyningstabell for dette verbet (partisippformer)
perfektum partisipppresens partisipp
hankjønn /
hokjønn
inkjekjønnbunden formfleirtal
forlikt + substantivforlikt + substantivden/det forlikte + substantivforlikte + substantivforlikande

Opphav

frå lågtysk ‘gjere lik’; av for- (2

Tyding og bruk

få til å bli samde;
Døme
  • forlike partane
  • brukt som adjektiv
    • dei er vener og vel forlikte

Faste uttrykk

  • forlike seg
    gjere forlik;
    slutte fred;
    bli samd
    • han greier ikkje å forlike seg med familien;
    • etter årevis med konflikt har rivalane endeleg forlikt seg