Bokmålsordboka
temperere
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å temperere | tempererer | tempererte | har temperert | temperer! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| temperert + substantiv | temperert + substantiv | den/det tempererte + substantiv | tempererte + substantiv | tempererende |
Opphav
gjennom tysk; av latin temperare, av tempus ‘tid’Betydning og bruk
sette i en passende varmetilstand
Eksempel
- temperere rødvinen