Bokmålsordboka
sone 1
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en sone | sonen | soner | sonene |
| hunkjønn | ei/en sone | sona | ||
Opphav
fra gresk ‘belte’Betydning og bruk
- belte, avgrenset område med særegne forhold eller bestemmelser
Eksempel
- en nøytral sone;
- atomfri sone;
- takstsone;
- jorden er delt inn i den varme sonen, de tempererte sonene og de kalde sonene
Eksempel
- Norge ligger i den sonen som har mellomeuropeisk tid