Avansert søk

9 treff

Bokmålsordboka 4 oppslagsord

snabel

substantiv hankjønn

Opphav

fra tysk

Betydning og bruk

  1. langt og spisst nese- eller munnparti på visse dyr
    Eksempel
    • elefanten har en lang og kraftig snabel
  2. lang, spiss framstikkende del av noe
    Eksempel
    • gammeldagse skøyter med snabler

elefant

substantiv hankjønn

Opphav

fra gresk

Betydning og bruk

stort pattedyr med to store støttenner og snabel i familien Elephantidae
Eksempel
  • indisk elefant

Faste uttrykk

  • elefanten i rommet
    det alle vet, men som ingen snakker om;
    et problem eller en risiko ingen vil diskutere
  • gjøre en mygg/mus til en elefant
    gjøre mye vesen av en bagatell
  • hvit elefant
    noe dyrt og unyttig
  • rosa elefant
    hallusinasjon forårsaket av rus
  • som en elefant i en glassbutikk/et glassmagasin/et glasshus
    klønete;
    brautende og hensynsløs

snavl

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

fra lavtysk eller nederlandsk; samme opprinnelse som snabel

Betydning og bruk

kjeft, munn
Eksempel
  • snavla hans gikk i ett kjør;
  • hold snavla!

snabb

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør lavtysk snabbe ‘snabel, skospiss’

Betydning og bruk

liten (avskåret) bete eller ende;
jamfør pølsesnabb

Nynorskordboka 5 oppslagsord

snabel

substantiv hankjønn

Opphav

frå tysk

Tyding og bruk

  1. langt og spist nase- eller munnparti på visse dyr
    Døme
    • elefanten har ein lang og kraftig snabel
  2. lang, spiss framståande del på noko
    Døme
    • han hadde nokre rare sko med snablar på

elefant

substantiv hankjønn

Opphav

frå gresk

Tyding og bruk

stort pattedyr med to store støyttenner og snabel i familien Elephantidae
Døme
  • afrikansk elefant

Faste uttrykk

  • elefanten i rommet
    det alle veit, men som ingen snakkar om;
    eit problem eller ein risiko ingen vil diskutere
  • gjere ein mygg/ei mus til ein elefant
    blåse opp ein bagatell
  • kvit elefant
    noko dyrt og unyttig
  • rosa elefant
    hallusinasjon som kjem av rus
  • som ein elefant i ein glasbutikk/eit glasmagasin/eit glashus
    klønete;
    brautande og omsynslaus

snavl

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

frå lågtysk eller nederlandsk; same opphav som snabel

Tyding og bruk

kjeft, munn
Døme
  • snavla gjekk i eitt sett;
  • hald snavla!

snabb

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør lågtysk snabbe ‘snabel, skospiss’

Tyding og bruk

liten (avskoren) bete eller ende;
jamfør pølsesnabb

snabelskeise

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

skeise der jernet framme er oppbøygd i ein snabel (2)