Bokmålsordboka
snabel
іменник чоловічий
| однина | множина | ||
|---|---|---|---|
| неозначена форма | означена форма | неозначена форма | означена форма |
| en snabel | snabelen | snabler | snablene |
Походження
fra tyskЗначення та вживання
- langt og spisst nese- eller munnparti på visse dyr
Приклад
- elefanten har en lang og kraftig snabel
- lang, spiss framstikkende del av noe
Приклад
- gammeldagse skøyter med snabler