Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
51 treff
Bokmålsordboka
27
oppslagsord
slappe av
Betydning og bruk
Se:
slappe
hvile
;
kople av
Eksempel
slappe av med en bok
bli mindre ivrig
;
roe ned
Eksempel
iveren har slappet av
;
slapp av! Det går bra
Artikkelside
puste ut
Betydning og bruk
slappe av
;
hvile
;
jamfør
puste lettet ut
;
Se:
puste
Eksempel
etter noen travle dager kan de puste ut
Artikkelside
hvile seg
Betydning og bruk
ta seg en pause
;
slappe av
;
Se:
hvile
Artikkelside
senke garden
Betydning og bruk
Se:
garde
i visse kampsporter: senke hender og underarmer så de ikke lenger beskytter hodet og overkroppen
Eksempel
han senket garden litt for mye
i overført betydning
: slappe av og ikke lenger være forberedt på angrep eller vanskeligheter
Eksempel
samfunnet må ikke senke garden for tidlig
;
hun har lært seg å senke garden og slippe seg mer løs
Artikkelside
koble av
Betydning og bruk
ta pause fra noe
;
slappe av
;
Se:
kople
Eksempel
koble av fra jobb og hverdagsliv
Artikkelside
modus
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
latin
‘mål, måte’
Betydning og bruk
i språkvitenskap
: verbalkategori som markerer hva taleren mener om det som blir sagt, om det skal tolkes som en påstand, et ønske
eller
et påbud
Eksempel
moderne norsk har to modi, indikativ og imperativ
om elektronisk apparat:
innstilling
(1)
,
funksjon
(4)
mental tilstand
Eksempel
jeg må gå inn i en modus der jeg klarer å slappe av
Artikkelside
være seg selv
Betydning og bruk
oppføre seg slik en vanligvis gjør
;
Se:
selv
Eksempel
her kan jeg slappe av og være meg selv
Artikkelside
senke
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
søkkva
Betydning og bruk
få til å synke
;
jamfør
søkke
(
3
III)
Eksempel
senke
en båt
fire ned
Eksempel
de
senket
kisten i graven
bøye
(
3
III
, 1)
eller rette nedover
Eksempel
han senket hodet i respekt
;
kommentaren fikk henne til å senke blikket
sette ned
;
gjøre lavere
Eksempel
butikken senker prisene
;
de måtte senke kravene til eksamen
;
han senket stemmen da de kom inn i kirken
Faste uttrykk
senke seg
bevege seg nedover
brystkassen hevet og senket seg med pusten
bre seg utover
mørket senket seg
;
stillheten senket seg over byen
senke skuldrene
slappe av
da eksamen var unnagjort, kunne studentene endelig senke skuldrene
Artikkelside
selv
2
II
,
sjøl
determinativ
Vis bøyning
Opphav
norrønt
sjalfr
Betydning og bruk
står til et pronomen for å framheve at det nettopp er den pronomenet betegner, det er snakk om: personlig
Eksempel
han sa det
selv
;
selv
stod de bare og så på
;
der kan du se
selv
;
jeg tvilte ofte på meg
selv
;
du må spørre deg
selv
om det er dette du vil
står til et substantiv for å framheve at det nettopp er det substantivet betegner, det er snakk om: den virkelige eller egentlige
;
den rette
Eksempel
selve gården er dårlig, men skogen er bra
;
selve byen er ikke så stor
;
selve grunnfjellet stikker opp
på egen hånd
;
uten hjelp eller påvirkning utenfra
Eksempel
han vil gjøre alt
selv
;
de har bygd huset helt
selv
i egen person
Eksempel
er han
selv
hjemme?
kongen
selv
var til stede
;
jeg tror det var selve fanden
;
hun er ærligheten
selv
brukt som
adverb
:
til og med
Eksempel
selv
han ble redd
;
alle,
selv
barna, var med
;
selv
for deg blir dette for mye
Faste uttrykk
av seg selv
av egen kraft
;
uten hjelp
;
uten vanskeligheter
hun falt av seg selv
;
arbeidet går ikke av seg selv
for seg selv
alene
hun skal snart flytte for seg selv
;
i oppveksten gikk han mye for seg selv
gå i seg selv
granske seg selv,
for eksempel
for å erkjenne skyld
du må gå i deg selv for å unngå at dette skjer igjen
i seg selv
uavhengig av alt utenforstående
;
uten påvirkning fra noe annet
;
uten at en tar hensyn til noe annet
det er ikke et stort problem i seg selv
komme til seg selv
komme til bevissthet
;
bli normal igjen
da jeg kom til meg selv, lå jeg på gulvet
selv takk
takk, det samme
;
takk til deg også
takk for en hyggelig kveld! – Selv takk!
si seg selv
være selfølgelig
;
være innlysende
det sa seg selv at det ville gå galt
være noe for seg selv
være ulik alle andre
;
utmerke seg
festivalen er noe for seg selv
være seg selv
oppføre seg slik en vanligvis gjør
her kan jeg slappe av og være meg selv
være seg selv nok
ikke bry seg om noen annen
Artikkelside
slappe
verb
Vis bøyning
Betydning og bruk
gjøre et tau
eller lignende
mindre stramt
;
slakke
(1)
Eksempel
slappe
et tau
gjøre mindre spent eller stram
;
løsne
Eksempel
slappe taket
Faste uttrykk
slappe av
hvile
;
kople av
slappe av med en bok
bli mindre ivrig
;
roe ned
iveren har slappet av
;
slapp av! Det går bra
Artikkelside
Nynorskordboka
24
oppslagsord
slappe av
Tyding og bruk
Sjå:
slappe
kvile
;
kople av
Døme
slappe av med ei bok
bli mindre ivrig
;
roe ned
Døme
interessa har slappa av
;
slapp av! Det gjer ikkje vondt
Artikkelside
vere seg sjølv
Tyding og bruk
oppføre seg slik ein til vanleg gjer
;
Sjå:
sjølv
Døme
her kan eg slappe av og vere meg sjølv
Artikkelside
å
3
III
subjunksjon
Opphav
norrønt
at
, opphavleg
preposisjon
med
tyding
‘ved, til’
;
same opphav som
åt
(
2
II)
Tyding og bruk
innleier ei
infinitivkonstruksjon
som fungerer som eit substantiv eller ei substantivfrase i setninga
;
infinitivmerke
Døme
å synge er gøy
;
ho liker å lese
;
den viktigaste oppgåva er å redde verda
;
ho planlegg å ikkje kome for seint
innleier ei leddsetning der ‘det’ er formelt subjekt i
oversetninga
Døme
det var godt å kome heim
;
det er viktig å slappe av
innleier ei
utfylling
(4)
til ein preposisjon
Døme
utan å klage rydda han heile stova
;
dei dro etter å ha ete
;
dei kopla av med å spele dataspel
innleier ei nærare forklaring eller eit tillegg til ein annan frase
Døme
han fekk oppgåva å gå etter vatn
;
ho kan kunsten å skrive
følgjer eit adjektiv eller ei adjektivfrase
Døme
det er så lett å forsove seg
;
denne oppgåva er vanskeleg å løyse
;
alle hadde så mykje å snakke om
;
han hadde så mykje å drive med
;
det er frykteleg slitsamt å stå opp så tidleg om morgonen
Faste uttrykk
for å
innleier ei leddsetning som uttrykkjer føremål
dei kom hit for å lære språket
;
ho drakk kaffi for ikkje å sovne
Artikkelside
sjølv
2
II
determinativ
Vis bøying
Opphav
norrønt
sjalfr
Tyding og bruk
står til eit
pronomen
for å merkje ut at det er nett den
eller
det som det er tale om: personleg
Døme
ho sa det sjølv
;
sjølve stod dei berre og såg på
;
der kan du sjå sjølv
;
eg tvilte ofte på meg sjølv
;
dei spurde seg sjølve om dei var på rett veg
står til eit
substantiv
for å merkje ut at det er nett den
eller
det som det er tale om: den verkelege eller eigenlege
;
den rette
Døme
sjølve garden er bra, men husa er dårlege
;
sjølve sentrum er ikkje så stort
;
skjere seg inn på sjølve beinet
på eiga hand
;
utan hjelp eller påverknad utanfrå
Døme
ho har gjort alt arbeidet sjølv
;
dei vil byggje huset sjølve
i eigen person
Døme
er han sjølv heime?
kongen sjølv var til stades
;
eg trur det var sjølve fanden
;
han var tolmodet sjølv
brukt som
adverb
:
til og med
,
jamvel
Døme
sjølv ho vart redd
;
alle, sjølv barna, var med
;
sjølv for deg blir dette for mykje
Faste uttrykk
av seg sjølv
av eiga kraft
;
utan hjelp
;
utan vanskar
idéen kom til henne av seg sjølv
;
ryddinga går ikkje av seg sjølv
for seg sjølv
aleine
han bur for seg sjølv
;
ho går mykje for seg sjølv i friminutta
gå i seg sjølv
granske seg sjølv,
til dømes
for å erkjenne skuld
vi må gå i oss sjølve og ikkje berre skulde på andre
i seg sjølv
uavhengig av alt utanforståande
;
utan påverknad frå noko anna
;
utan at ein tek omsyn til noko anna
det er ikkje eit stort problem i seg sjølv
kome til seg sjølv
få att medvitet
;
bli normal att
eg kom først til meg sjølv på sjukehuset
seie seg sjølv
vere sjølvsagt
;
vere innlysande
det sa seg sjølv at det ville gå gale
sjølv takk
takk, det same
;
takk til deg òg
takk for laget! – Sjølv takk!
vere noko for seg sjølv
vere ulik alle andre
;
merkje seg ut
den byen er noko for seg sjølv
vere seg sjølv
oppføre seg slik ein til vanleg gjer
her kan eg slappe av og vere meg sjølv
vere seg sjølv nok
ikkje bry seg om nokon annan
Artikkelside
senke
senka
verb
Vis bøying
Opphav
frå
dansk
;
same opphav som
søkkje
Tyding og bruk
få til å
søkke
(
2
II
, 1)
;
søkkje
Døme
senke ein båt
fire ned
Døme
dei senka flagget til halv stong
bøye
(
3
III
, 1)
eller rette nedover
Døme
du må senke hovudet for å kome gjennom døra
;
han senka blikket da ho såg på han
setje ned
;
gjere lågare
;
lægje
(
2
II)
Døme
landet senkar skattane
;
dei nye opptaksreglane senka nivået på studentane
;
ho senka stemma så ingen andre skulle høyre kva ho sa
Faste uttrykk
senke seg
røre seg nedover
brystkassa heva og senka seg med pusten
breie seg utover
mørkeret senka seg over landskapet
;
julefreden hadde endeleg senka seg
senke skuldrene
slappe av
no kan eg endeleg ta meg ein kopp kaffi og senke skuldrene
Artikkelside
slappe
slappa
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
gjere eit tau
eller liknande
mindre stramt
;
slakke
(
3
III
, 1)
Døme
slappe ei line
gjere mindre spent eller stram
;
losne
(3)
Døme
slappe taket
Faste uttrykk
slappe av
kvile
;
kople av
slappe av med ei bok
bli mindre ivrig
;
roe ned
interessa har slappa av
;
slapp av! Det gjer ikkje vondt
Artikkelside
skulder
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
truleg frå
lågtysk
Tyding og bruk
del av menneskekroppen mellom overarm og hals
;
aksel
(
1
I
, 1)
Døme
slengje kåpa over skuldrene
;
vere brei over skuldrene
;
kike seg over skuldra
del av klesplagg som dekkjer skuldrene
Døme
jakka var litt stor i skuldrene
smalt felt eller kant mellom veg og gøft
som etterledd i ord som
vegskulder
Faste uttrykk
få ei kald skulder
møte lite forståing
få klapp på skuldra
få ros
høge skuldrer
det å vere overspent og stressa
begge laga spelar med høge skuldrer
;
det gjeld og roa seg ned og ikkje ha høge skuldrer
låge skuldrer
tilstand med avslappa haldning
dei går til kampen med låge skuldrer
;
ha låge skuldrer sjølv om ting ikkje blir som ein har tenkt
senke skuldrene
slappe av
no kan eg endeleg ta meg ein kopp kaffi og senke skuldrene
sjå seg over skuldra
følgje med på kva som skjer rundt ein
stå skulder ved skulder
stå saman
;
vere samde
trekkje på skuldrene
vise likesæle
;
dra på akslene
Artikkelside
puste
pusta
verb
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
Tyding og bruk
ta opp i seg og skilje ut luft gjennom munnen og nasen
;
ande
(
2
II
, 1)
Døme
få problem med å puste
;
lufta vi pustar inn
;
han pustar tungt
;
eg fekk ikkje puste
sleppe luft gjennom
Døme
stoffet pustar
Faste uttrykk
puste på
stanse arbeidet og kvile litt
vi på hugse å puste på litt
puste til elden
skjerpe ulmande motsetnader
;
gjere vondt verre
ho som pusta til elden og heldt striden ved like
puste ut
slappe av
;
kvile
;
jamfør
puste letta ut
han sette seg på ein benk og pusta ut
Artikkelside
liv
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
líf
;
samanheng
med
leve
(
2
II)
Tyding og bruk
det å leve
;
levande tilstand, eksistens, tilvære
Døme
halde liv i noko
;
redde livet
;
risikere liv og lemer
;
ta livet av nokon
;
ta sitt eige liv
;
kjempe for livet
;
ta livet med ro
;
bøte med livet
;
det står om livet
;
det gjeld livet
;
det er livet om å gjere
;
livet går vidare
;
er det liv på Mars?
livleg rørsle
eller
verksemd
;
livskraft, energi, iver
Døme
eit yrande liv
;
det var liv og røre på torget
;
det er så mykje liv i kattungane
;
etter ein kvil kom det liv i dei att
;
skildringa var full av liv
levetid
Døme
eit langt liv
;
bu på same plassen heile livet
;
det er det beste eg har smakt i mitt liv!
måte å leve på
;
livsform
Døme
eit roleg liv
;
leve sitt eige liv
;
eit liv i fattigdom
;
livet i gamle dagar
;
livet på moen
som etterledd i ord som
hundeliv
område for menneskeleg verksemd
Døme
det praktiske livet
som etterledd i ord som
arbeidsliv
kjensleliv
næringsliv
moro, leven
Døme
er det noko liv i byen?
noko som lever
;
levande skapning
Døme
det var ikkje eit liv å sjå
som etterledd i ord som
dyreliv
planteliv
tenkt tilvære etter døden
Døme
ha von om eit æveleg liv
;
i det neste livet
kropp
Døme
få ein skrekk i livet
;
har du ingen kjensler i livet?
(nedre del av) overkropp
;
midje
Døme
vere lang i livet
;
smal om livet
;
ta nokon rundt livet
;
buksa er vid i livet
mage, buk
Døme
få litt mat i livet
livmor
Døme
barnet i mors liv
(ermelaust) klesplagg som dekkjer overkroppen
;
livstykke på klesplagg
Døme
bunaden har svart stakk og raudt liv
som etterledd i ord som
kjoleliv
snøreliv
Faste uttrykk
aldri i livet
absolutt ikkje
blåse liv i
få i gang att
saka bles liv i gamle politiske motsetnader
det evige livet
livet etter døden
tru på Gud og det evige livet
gå på livet laus
gå hardt for seg
ha livets rett
ha rett til å eksistere
ha ni liv
opphavleg om kattar: vere seigliva
halde frå livet
halde (nokon) på avstand
i levande live
i levande tilstand
eg trudde ikkje eg skulle få sjå han att i levande live
i røynda
dei har møtt filmstjerna i levande live
i live
levande, verksam, i funksjon
halde seg i live
;
ho vart funnen i live
ikkje eige skam i livet
ikkje ha skamkjensle for noko
kjenne liv
merke at fosteret rører på seg
kome nærmare inn på livet
bli betre kjend med
leve livet
nyte livet
i ferien skal eg berre slappe av og leve livet
liv i leiren
liv og oppstyr i flokken
liv og lære
det ein gjer, og det ein seier ein bør gjere
;
teori og praksis
hos henne er det langt mellom liv og lære
liv og røre
livleg verksemd
;
høg aktivitetet
på laurdag blir det liv og røre i Storgata
;
det er liv og røre på stranda
livs levande
tydeleg i live
;
lys levande
med liv og sjel
heilt og fullt
kjempe med liv og sjel for å realisere ein plan
med livet i hendene
med fare for når som helst å miste livet
på/for harde livet
så fort eller mykje ein kan
;
alt ein orkar
;
av all makt
dei trente på harde livet før konkurransen
;
vi jobbar for harde livet
på liv og død
som gjeld livet
;
som står om overleving
ein kamp på liv og død
setje livet inn
risikere å døy
dei sette livet inn for fridomen
setje livet til
omkome, døy (i ulykke eller liknande)
setje til livs
ete og drikke
;
fortære
setje ut i livet
realisere ein plan
;
setje i verk
skyte hjartet opp i livet
ta mot til seg
stå om livet
vere fare for at nokon kan døy
det stod om livet dersom han ikkje fekk legehjelp
vere svært viktig for å kunne halde fram med ein aktivitet
det synest å stå om livet for fiskerinæringane
stå til liv
gå (nokolunde) bra
til live
til ein aktiv og levande tilstand
vekkja verkstaden til live att
;
aksjonen vakna til live
;
la draumen kome til live
vere liv laga
vere levedyktig
;
ha ei framtid
;
vere liv lage
verksemda er liv laga
vere ute på livet
feste, rangle
vilje til livs
ynskje eller prøve å ta livet av
han hadde mange fiendar som ville han til livs
få slutt på
det er sterke krefter som vil samvirket til livs
Artikkelside
leve
2
II
leva
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Opphav
norrønt
lifa
Tyding og bruk
ha liv
;
vere til
;
eksistere
;
jamfør
levande
(1)
Døme
leve lenge
;
ho levde i nesten i hundre år
;
lever bestefar din enno?
livnære seg
;
livberge seg
Døme
ikkje ha noko å leve av
;
dei levde på knekkebrød og nudlar
;
vi lever for hundre kroner dagen
;
dei har levd på trygd dei siste månadene
vere i ein viss tilstand
eller
på ein viss stad
;
ha det på ein viss måte
;
bu
(
3
III
, 1)
Døme
eg levde lenge på den gode opplevinga
;
leve lykkeleg
;
dei har levd i utlandet i mange år
;
vi lever i overflod
stelle seg
;
bere seg åt
Døme
dei lever farleg
;
studentane må leve opp til visse krav
vere aktuell
;
bli ståande
;
vare
(
4
IV)
Døme
Ibsen sine drama kjem til å leve vidare
;
minnet om henne lever framleis
brukt i helsingar
Døme
du får leve så vel!
lev vel!
brukt i ynske eller utrop
Døme
leve kongen!
kongen leve!
Faste uttrykk
den som lever, får sjå
den som lever lenge nok, vil få vite korleis det går
;
det vil framtida vise
leve av/på luft og kjærleik
leve utan materielle gode
de kan ikkje leve på luft og kjærleik
;
paret levde av luft og kjærleik
leve for noko/nokon
ofre seg for noko eller nokon
ho lever for ungane
;
dei levde for kunsten
leve frå hand til munn
leve på ein måte så ein berre så vidt har nok til å klare seg
leve i håpet
trøyste seg med at det vil bli bra i framtida
leve i lag
bu saman (og ha seksuelt samliv)
dei har levd i lag i mange år
leve livet
nyte livet
i ferien skal eg berre slappe av og leve livet
leve med
finne seg i
;
tole
eg må berre leve med ryggplagene
leve med i
vere engasjert i
leve opp
nå vaksen alder
leve på nokon
la nokon andre forsørgje seg
ho lever på foreldra
leve på stor fot
leve flott
;
ha eit stort forbruk
leve ut
få utløp for,
til dømes
eit behov
;
realisere
no lever eg ut den store draumen
lære så lenge ein lever
stadig lære noko nytt i livet
;
aldri bli utlært
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 3
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100