Bokmålsordboka
senke
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å senke | senker | senka | har senka | senk! |
senket | har senket | |||
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
senka + substantiv | senka + substantiv | den/det senka + substantiv | senka + substantiv | senkende |
senket + substantiv | senket + substantiv | den/det senkede + substantiv | senkede + substantiv | |
den/det senkete + substantiv | senkete + substantiv |
Opphav
norrønt søkkvaBetydning og bruk
la, få til å synke;
jamfør søkke (3
Eksempel
- senke en båt
- fire ned
- senke en kiste i graven
- mørket, stillheten senket seg over byen
- senke hodet
- rette nedover
- senke blikket
- sette ned
- senke lønningene, prisene;
- senke kravene til eksamen;
- senke nivået
- gjøre lavere
- senke stemmen