Avansert søk

12 treff

Bokmålsordboka 6 oppslagsord

skumle

verb

Opphav

av skum (2

Betydning og bruk

snakke nedsettende;
Eksempel
  • folk skumlet om henne bak ryggen hennes

skummel

adjektiv

Opphav

av skum (2

Betydning og bruk

  1. dyster, uhyggelig
    Eksempel
    • et skummelt strøk
  2. Eksempel
    • ha skumle hensikter;
    • en skummel person

lukte

verb

Opphav

norrønt lukta; av lukt (1

Betydning og bruk

  1. (ha evne til å) kjenne lukt
    Eksempel
    • lukte på en rose;
    • jeg kunne lukte at hun nettopp hadde tatt en røyk
  2. sende ut;
    gi fra seg lukt;
    Eksempel
    • det lukter godt her;
    • det luktet kokt kål i oppgangen

Faste uttrykk

  • lukte lunta
    ane uråd;
    få mistanke
  • lukte på
    beskjeftige seg overflatisk med;
    holde på med noe i kort tid
    • jeg har luktet litt på læreryrket
  • lukte seg til
    gjette seg til noe
    • jeg kunne lukte meg til at de hadde skumle hensikter
  • penger lukter ikke
    penger røper ikke hvordan en har fått tak i dem

skumling 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

det å skumle
Eksempel
  • en tid med mye skumling og bakvasking

lukte seg til

Betydning og bruk

gjette seg til noe;
Se: lukte
Eksempel
  • jeg kunne lukte meg til at de hadde skumle hensikter

lydkulisse

substantiv hankjønn

Opphav

av lyd (1

Betydning og bruk

lyd (fra opptak) som skal gjøre hørespill, film og teaterforestillinger mer realistiske
Eksempel
  • filmen har skumle lydkulisser som understreker stemningen

Nynorskordboka 6 oppslagsord

skumle

skumla

verb

Opphav

samanheng med skummel

Tyding og bruk

snakke nedsetjande;
Døme
  • folk skumla om henne når ho var borte

skummel

adjektiv

Opphav

frå dansk; av skum (2

Tyding og bruk

  1. dyster, uhyggjeleg
    Døme
    • eit skummelt strøk
  2. Døme
    • ein skummel person

type 1

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk typos ‘slag, preg (på mynt)’, av typtein ‘slå’

Tyding og bruk

  1. kategori av fleire individ, ting eller fenomen med sams kjenneteikn eller eigenskapar;
    (typisk) representant for ein slik kategori;
    slag (2, art, variant
    Døme
    • ein ny type syklar;
    • alle typar av ost;
    • ski av gammal type;
    • den typen folk liker eg ikkje
  2. person som er ein typisk representant for ei gruppe
    Døme
    • han er typen på ein vellykka forretningsmann;
    • ho er ikkje min type
  3. særmerkt og forenkla person (2) i litteratur, film eller liknande
    Døme
    • eventyra har gjerne typar
  4. kar (1, 1), fyr (1 (med påfallande trekk)
    Døme
    • han er ein underleg type;
    • han er litt av ein type;
    • nokre skumle typar
  5. mannleg kjærast
    Døme
    • få seg type;
    • kva heiter typen hennar?
  6. i typografi: støypt eller utskoren bokstav eller anna teikn til å prente av på papir eller liknande;
    trykt skriftteikn
    Døme
    • skifte typar i skrivemaskinen;
    • skrift i feite typar

transaksjon

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin, av transigere ‘drive gjennom’

Tyding og bruk

  1. økonomisk handling
    Døme
    • drive med transaksjonar på børsen
  2. gjeremål, aktivitet
    Døme
    • drive med skumle transaksjonar

skumling 1

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å skumle
Døme
  • det vart ein del skumling og murring

rotte seg saman

Tyding og bruk

slå seg saman og leggje skumle planar;
Sjå: rotte