Avansert søk

111 treff

Bokmålsordboka 57 oppslagsord

sinn

substantiv intetkjønn

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. (menneskets indre som sete for) tanker og følelser
    Eksempel
    • guttens sinn var fylt av røverhistorier;
    • få ro i sinnet;
    • være lett, tung til sinnsi godt, dårlig humør;
    • de har ikke noe godt i sinne;
    • være syk på sinnetsinnssyk
  2. Eksempel
    • ha et heftig, følsomt sinn

Faste uttrykk

  • ha i sinne
    ha til hensikt
    • de har ikke noe godt i sinne
  • i sinn og skinn
    både åndelig og fysisk; helt igjennom
  • i sitt stille sinn
    i sine tanker som en holder for seg selv
  • legge seg noe på sinne
    innprente seg, huske på

i sitt stille sinn

Betydning og bruk

i sine tanker som en holder for seg selv;
Se: sinn

i sinn og skinn

Betydning og bruk

både åndelig og fysisk; helt igjennom;
Se: sinn

legge seg noe på sinne

Betydning og bruk

innprente seg, huske på;
Se: sinn

ha i sinne

Betydning og bruk

ha til hensikt;
Se: sinn

vinne 3

verb

Opphav

norrønt vinna; jamfør vinnende

Betydning og bruk

  1. seire (1) (i kamp, konkurranse, valg eller lignende);
    oppnå premie eller gevinst (i konkurranse, lotteri eller spill)
    Eksempel
    • de vant slaget;
    • seieren er vunnet;
    • landet har vunnet krigen;
    • vinne over konkurrentene;
    • vinne i en idrettskonkurranse;
    • han vant rettssaken;
    • jeg vant førstepremien;
    • jeg vinner aldri i tipping;
    • vinne og tape med samme sinn
  2. skaffe seg, sikre seg;
    oppnå
    Eksempel
    • de vant ære og makt;
    • ha lett for å vinne venner;
    • han har vunnet tilbake tilliten;
    • det er lite å vinne ved en omlegging;
    • ta en snarvei for å vinne tid;
    • vinne tilslutning for en sak
  3. ha krefter til;
    Eksempel
    • arbeide alt en vinner;
    • hun løp det forteste hun vant
  4. bli bedre
    Eksempel
    • rommet har vunnet på ommøbleringen

Faste uttrykk

  • vinn eller forsvinn
    situasjon der en må lykkes hvis en fremdeles skal være med videre (i turnering, valg eller lignende)
    • på onsdag er det vinn eller forsvinn for Brann
  • vinne fram
    få tilslutning;
    oppnå framgang
    • vinne fram med ideene sine
  • vinne innpå
    hale innpå
  • vinne seg
    bli bedre;
    komme seg
    • hun vinner seg ved nærmere bekjentskap
  • vinne ut
    utvinne
    • vinne ut olje og gass;
    • vinne ut malm

splitte

verb

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. dele med fysisk kraft;
    kløyve, spalte;
    skille
    Eksempel
    • treet ble splittet i to av lynet
    • brukt som adjektiv:
      • ha i den splittede vaniljestangen
  2. få til å dele seg opp;
    Eksempel
    • politiet splittet demonstrantene
  3. forårsake splittelse;
    jamfør splittende
    Eksempel
    • konflikten splittet arbeiderbevegelsen
    • brukt som adjektiv:
      • et splittet folk
  4. brukt som adjektiv: disharmonisk, motsetningsfylt
    Eksempel
    • et splittet sinn;
    • splittede følelser

Faste uttrykk

  • splitt og hersk
    det å svekke motstandere ved å gjøre dem innbyrdes uenige

skinn 1

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt skinn

Betydning og bruk

  1. dyrehud (med eller uten hår)
    Eksempel
    • hansker av ekte skinn;
    • en kåpe av minkskinn;
    • reveskinn, saueskinn
    • menneskehud
      • våge skinnet;
      • løpe som et pisket skinnha det svært travelt;
      • bli våt til skinnet
  2. hud, hinne på frukt, bær og lignende
  3. Eksempel
    • et pokkers skinn;
    • det gamle skinnet

Faste uttrykk

  • gå ut av sitt gode skinn
    miste beherskelsen;
    bli veldig sint
  • holde seg i skinnet
    kontrollere følelsene sine;
    beherske seg
  • i sinn og skinn
    tvers igjennom;
    fullstendig, totalt
  • redde skinnet
    berge seg, gå klar
  • skinn og bein
    veldig tynn;
    radmager

sjel

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

trolig fra gammellavtysk eller gammelfrisisk

Betydning og bruk

  1. åndelig kraft hos et menneske som gjør at det kan tenke, føle og ville;
    Eksempel
    • få ro i sjelen;
    • legge hele sin sjel i noe
  2. åndelig del av et menneske sett ut fra et religiøst synspunkt eller i forhold til Gud, og som blir regnet for å være udødelig
    Eksempel
    • be for sin sjels frelse;
    • sverge ved sin sjels salighet
  3. person eller produkt som får i gang noe (handling eller følelser)
    Eksempel
    • være sjelen i et foretakende;
    • diktene hans mangler sjel
  4. menneske, individ
    Eksempel
    • være en enkel sjel;
    • jeg har ikke fortalt en sjel om dette

Faste uttrykk

  • en sjel og en skjorte
    person uten eiendeler
  • en sunn sjel i et sunt legeme
    god psykisk helse i en frisk og sterk kropp
  • ikke en levende sjel
    ikke et eneste menneske;
    ingen
    • det var ikke en levende sjel ute på denne tiden av døgnet
  • med liv og sjel
    helt og fullt
    • gå opp i besteforeldrerollen med liv og sjel
  • to sjeler og en tanke
    det at to tenker på det samme

sin 1

determinativ possessiv

Opphav

norrønt sinn, sín, sitt, sínir; i betydning 4 med innvirkning fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. brukt i eiendoms- og tilhørighetsforhold for å vise tilbake til subjektet i setningen når det står i tredje person entall eller flertall
    Eksempel
    • hun mistet sekken sin;
    • han forstuet beinet sitt;
    • de tok pengene sine
    • brukt som substantiv:
      • de har sitt å stri med;
      • hun sørger for seg og sine
  2. brukt foran tall for å uttrykke at mengden er omtrentlig eller at den er stor
    Eksempel
    • veie sine 100 kg;
    • turen tok sine seks timer
  3. brukt trykklett i utrop for å uttrykke at noen er flink til noe
    Eksempel
    • det var jenta si!
    • det er gutten sin som vet hva han vil!
  4. brukt trykklett etter pronomen, substantiv eller nomenfrase for å uttrykke eiendoms- og tilhørighetsforhold
    Eksempel
    • hvem sin hatt er det?
    • det er far sin;
    • jeg kjenner godt Rud sine

Faste uttrykk

  • få sitt
    det som faller på en eller det en fortjener
  • gjøre sitt
    gjøre det som kreves;
    bidra, medvirke
  • gå hver til sitt
    gå hjem;
    gå tilbake til det en holdt på med
  • gå sin vei
    gå vekk
  • ha sine fordeler
    ha visse fordeler
    • denne metoden har sine fordeler
  • i sin tid
    en gang, særlig i fortiden
    • forskeren som i sin tid oppdaget viruset
  • ta sin tid
    ta lang tid
    • det tok sin tid før alt var klart
  • til sine tider
    av og til

Nynorskordboka 54 oppslagsord

sinn 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. (det indre i mennesket som stad for) tankar og kjensler;
    Døme
    • få ro i sinnet;
    • vere lett, tung til sinnsi godt, dårleg humør;
    • vere sjuk på sinnetvere sinnssjuk
  2. Døme
    • ha eit kjenslevart sinn

Faste uttrykk

  • i sinn og skinn
    både åndeleg og fysisk; heilt igjennom

sinn 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt sinn

Tyding og bruk

Døme
  • sinn sundagførre sundagen

Faste uttrykk

  • eitt sinn
    éin gong, på ei viss tid
  • her i sinn
    nyss, for kort tid sidan

sinne 2

sinna

verb

Tyding og bruk

i uttrykk
Døme
  • sinne seggjere seg sint; hisse seg opp

senn

substantiv ubøyeleg

Opphav

norrønt (í) senn ‘på éin gong, samtidig’; kanskje samanheng med sinn (2

Faste uttrykk

  • i senn
    om gongen
    • eg tek ein dag i senn
  • litt om senn
    litt etter kvart
    • dei blir flinkare litt om senn
  • smått om senn
    litt etter litt
    • smått om senn skjer det ei endring

tom

adjektiv

Opphav

norrønt tómr

Tyding og bruk

  1. som er utan innhald;
    Døme
    • spannet var tomt;
    • tomme hyller;
    • tomme tønner ramlar mestsjå tønne
    • om hus, husvære og liknande: som er utan inventar, møblar og liknande
      • eit tomt rom
    • om hus, husvære, rom, stad og liknande: utan folk (eller dyr), folkelaus
      • kome til tomt hus
    • einsam, audsleg
      • det er tomt etter hanhan er sakna
  2. om person, sinn, andletsuttrykk og liknande: som er utan vilje, initiativ, idear og liknande;
    som er utan tankeinnhald
    Døme
    • kjenne seg tom;
    • ein tom smil;
    • stire med eit tomt blikk
  3. utan røyndom, verdilaus
    Døme
    • tomme ord, skuldingar, lovnader

Faste uttrykk

  • med to tomme hender
    utan noko;
    på berr bakke
    • ho starta med to tomme hender og arbeidde seg opp
  • på tom mage
    utan å ha ete
    • arbeide på tom mage

splitte

splitta

verb

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. dele med fysisk makt;
    kløyve, spalte;
    skilje
    Døme
    • vassrøyret vart splitta i to
  2. få til å dele seg opp;
    Døme
    • politiet splitta demonstrantane
  3. vere årsak til splitting (2);
    jamfør splittande
    Døme
    • vedtaket splitta partiet
    • brukt som adjektiv:
      • eit splitta folk
  4. brukt som adjektiv: disharmonisk, motsetnadsfylt
    Døme
    • eit splitta sinn

Faste uttrykk

  • splitt og hersk
    det å svekkje motstandarar ved å gjere dei innbyrdes usamde

skinn

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt skinn

Tyding og bruk

  1. hud (med eller utan hår) på pattedyr og fisk
    Døme
    • hanskar av ekte skinn
    • menneskehud
      • bli våt til skinnet;
      • fare som eit piska skinnha det svært travelt;
      • våge skinnet
  2. hinne, hud på bær, frukt og liknande
    Døme
    • flå skinnet av ein kokt tomat
  3. Døme
    • det gamle skinnet

Faste uttrykk

  • gå ut av sitt gode skinn
    miste sjølvtøyminga;
    bli veldig sint
  • i sinn og skinn
    tvers igjennom;
    fullstendig, totalt
  • redde skinnet
    berge seg
  • skinn og bein
    særs tynn;
    radmager

sjel

substantiv hokjønn

Opphav

truleg frå gammallågtysk eller gammalfrisisk

Tyding og bruk

  1. åndeleg kraft hos eit menneske som gjer at det kan tenkje, vilje og kjenne;
    Døme
    • få ro i sjela;
    • leggje heile si sjel i noko
  2. åndeleg del av mennesket sett frå eit religiøst synspunkt eller i forhold til Gud, og som blir rekna for å vere udødeleg
    Døme
    • be om frelse for sjela si
  3. person eller produkt som får i gang noko (handling eller kjensler)
    Døme
    • vere sjela i eit tiltak;
    • dikta hans manglar sjel
  4. menneske, individ
    Døme
    • han flytte til byen, utan å kjenne ei sjel der

Faste uttrykk

  • ei sjel og ei skjorte
    person utan eige
  • ei sunn sjel i ein sunn lekam
    god psykisk helse i ein frisk og sterk kropp
  • ikkje ei levande sjel
    ikkje eit einaste menneske;
    ingen
    • eg møtte ikkje ei levande sjel langs vegen
  • med liv og sjel
    heilt og fullt
    • kjempe med liv og sjel for å realisere ein plan
  • to sjeler og ein tanke
    det at to tenkjer på det same

sinne 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

av sinn (1

Tyding og bruk

det å vere sinna;
Døme
  • gråte av sinne

Faste uttrykk

  • i fullt sinne
    rasande

sin 1

determinativ possessiv

Opphav

norrønt sinn, sín, sitt, sínir; i tyding 4 med innverknad frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. brukt i eigedoms- og tilhøyrsleforhold for å vise attende til subjektet i setninga når det står i tredje person eintal eller fleirtal:
    Døme
    • ho kravde løna si;
    • han lånte bort sykkelen sin;
    • dei vaska hendene sine
    • brukt som substantiv:
      • han har hatt sitt å stri med i livet;
      • ho syter for seg og sine
  2. brukt framfor tal for å uttrykkje at mengda er omtrentleg eller at ho er stor
    Døme
    • vege sine 100 kg
  3. brukt trykklett i utrop for å uttrykkje at nokon er flink til noko
    Døme
    • det var guten sin!
    • det er jenta si som veit å ordne opp!
  4. brukt trykklett etter pronomen, substantiv eller nomenfrase for å uttrykkje eigedoms- og tilhøyrsleforhold
    Døme
    • det er guten si bok;
    • det var mor sine ord;
    • dette er Stortinget si sak;
    • Hansen sine bur i nabohuset

Faste uttrykk

  • få sitt
    få det som fell på ein eller det ein fortener
  • gjere sitt
    gjere det som krevst;
    ta sin del av oppgåvene
  • gå kvar til sitt
    gå heim;
    gå attende til det ein dreiv med
  • gå sin veg
    gå vekk
  • ha sine fordelar
    ha visse fordelar
    • denne metoden har sine fordelar
  • i si tid
    ein gong, særleg i fortida
    • boka var i si tid særs provoserande
  • ta si tid
    ta lang tid
    • det tok si tid å lese heile boka
  • til sine tider
    av og til