Bokmålsordboka
sinn
іменник середній
| однина | множина | ||
|---|---|---|---|
| неозначена форма | означена форма | неозначена форма | означена форма |
| et sinn | sinnet | sinn | sinnasinnene |
Походження
fra lavtyskЗначення та вживання
- (menneskets indre som sete for) tanker og følelser
Приклад
- guttens sinn var fylt av røverhistorier;
- få ro i sinnet
- indre egenskaper som særmerker en person og bestemmer væremåte og temperament;sinnelag, gemytt, natur
Приклад
- ha et følsomt sinn
Фіксовані вирази
- ha i sinneha til hensikt
- de har ikke noe godt i sinne
- i sinn og skinnbåde åndelig og fysisk; helt igjennom
- i sitt stille sinni sine tanker som en holder for seg selv
- legge seg noe på sinneinnprente seg, huske på
- med åpent sinnuten å vere forutinntatt
- møte nye mennesker med et åpent sinn
- syk på sinnetpsykisk sjuk
- til sinnsmed en viss sinnsstemning eller innstilling
- være lett til sinns;
- være tung til sinns
- ute av syne, ute av sinndet en ikke ser eller er bevisst på, glemmer en raskt