Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
29 treff

Bokmålsordboka 12 oppslagsord

sideform

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

ord- eller bøyningsform i offisiell rettskrivning for bokmål i perioden 1917–2005 og for nynorsk i perioden 1917–2012 som ikke kunne brukes i lærebøker og i offentlig administrasjonen;
jamfør hovedform
Artikkelside

styrke 1

substantiv hankjønn

Opphav

sideform av norrønt styrkr; beslektet med sterk

Betydning og bruk

  1. det å være sterk, kraftig
    Eksempel
    • gutten har en voksen manns styrke;
    • be om styrke til å holde ut;
    • hurtighet er lagets styrke;
    • stormen avtok i styrke;
    • karakterstyrke, viljestyrke
  2. organisert flokk, (troppe)avdeling
    Eksempel
    • landets væpnede styrker;
    • flystyrke, flåtestyrke;
    • politistyrke

Faste uttrykk

  • framheve med styrke
    tale sterkt, engasjert om (noe)
Artikkelside

når 2

adverb

Opphav

jamfør norrønt hvé nær; opprinnelig trolig sideform av nær (2

Betydning og bruk

på hvilket tidspunkt
Eksempel
  • når går toget?
  • jeg vet ikke når han kommer

Faste uttrykk

  • når som helst
    på hvilket som helst tidspunkt
    • det kan bli alvor når som helst
Artikkelside

jeg 2

pronomen

Opphav

sideform til norrønt ek, av eldre urnordisk eka

Betydning og bruk

jamfør min (1;
1. person entall
Eksempel
  • arme meg!
  • trøste og bære meg!
  • du er meg en luring;
  • du er større enn jeg eller meg;
  • det er bare jeg eller meg;
  • jeg tar med meg boka mi
Artikkelside

tjue

determinativ kvantor

Opphav

norrønt tjogu, sideform til tuttugu, egentlig ‘to-ti’

Betydning og bruk

grunntallet 20
Eksempel
  • hun blir tjue (år) i morgen
Artikkelside

klammeform

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

om eldre forhold: ord- eller bøyningsform i offisiell rettskrivning som ikke kunne brukes i lærebøker og i sentraladministrasjonen, og som stod i klammer i ordlista;
Artikkelside

hovedform

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

om eldre forhold: offisiell form i rettskriving som skulle brukes i lærebøker og offentlig administrasjon;
jamfør sideform
Eksempel
  • systemet med hovedformer og sideformer ble opphevet i 2005 i bokmål
Artikkelside

svær

adjektiv

Opphav

kanskje sideform til norrønt svárr ‘hard, tung’; eller tysk schwer

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • en stor, svær kar;
    • en svær trosse;
    • bli sværere og sværere;
    • en svær lastebil;
    • det hørte svære fjellvidder til gården;
    • svære summer
  2. Eksempel
    • det er svært så det blåser;
    • svært til hastverk du har
    • dyktig, flink
      • han er en svær jeger;
      • være svær til å gå på ski
    • ivrig til, fæl
      • svær til å snakke, lyve
  3. nå sjelden: tung, vanskelig
    Eksempel
    • livet er svært av og til;
    • falle en svært
  4. som adverb: i høy grad, veldig
    Eksempel
    • være svært sliten, flink;
    • det er svært så fin du er;
    • ha det svært så bra
Artikkelside

be-

prefiks

Opphav

fra lavtysk; trykksvak sideform av bi- (1

Betydning og bruk

  1. prefiks (1) brukt sammen med verb for å gjøre direkte objekttilknytning mulig;
    i ord som bebo og besvare
  2. prefiks (1) brukt for å avlede verb av adjektiv;
    i ord som beriktige, berolige og berike
  3. prefiks (1) brukt for å danne verb av substantiv;
    i ord som befolke og bemanne
Artikkelside

snok

substantiv hankjønn

Opphav

sideform til norrønt snákr

Betydning og bruk

  1. slange av familien Colubridae, særlig om buorm
Artikkelside

Nynorskordboka 17 oppslagsord

sideform

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

ord- eller bøyingsform i den offisielle rettskrivinga for nynorsk i perioden 1917–2012 og for bokmål i perioden 1917–2005 som ikkje kunne brukast i lærebøker og offentleg administrasjon;
Artikkelside

når 2

adverb

Opphav

jamfør norrønt hvé nær; opphavleg truleg sideform av nær (2

Tyding og bruk

kva tid, kor snart
Døme
  • når går toget ?
  • eg veit ikkje når han kjem

Faste uttrykk

  • når som helst
    kva tid som helst;
    kva tid det så er
    • du kan kome når som helst du vil!
Artikkelside

s-passiv

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

i nynorsk: tidlegare sideform av st-passiv;
i bokmål: passiv (1 som ein får ved å leggje ‘-s’ til stamma av eit verb
Artikkelside

s-verb

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

i nynorsk: tidlegare sideform av st-verb
Artikkelside

benning

substantiv hankjønn

Opphav

sideform av belling

Tyding og bruk

skaft på støvel;
Artikkelside

-ent 2

adjektiv

Opphav

av latin -ens, genitiv -entis; sideform til -ant (2

Tyding og bruk

etterledd brukt i adjektiv;
Artikkelside

ense

ensa

verb

Opphav

norrønt enza; sideform til anse

Tyding og bruk

  1. leggje merke til;
    gje akt på;
    Døme
    • eg enste ikkje på det;
    • ho enser knapt kvar ho er
  2. bry seg om;
    ta omsyn til;
    Døme
    • han enser ingen ting;
    • dei enser han ikkje
  3. gjere alvor av;
    bry seg med
    Døme
    • skal vi ense å gjere det?
  4. røre, kome borti;
    gå laus på
    Døme
    • ikkje ens kniven!
    • gaupa hadde berre enst det eine lammelåret
Artikkelside

svær

adjektiv

Opphav

kanskje sideform til norrønt svárr ‘hard, tung’; eller tysk schwer

Tyding og bruk

  1. Døme
    • ein stor, svær kar;
    • ein svær lastebil;
    • svære summar;
    • det høyrde svære fjellvidder til garden
  2. Døme
    • det er svært som det blæs;
    • ha svært til hastverk
    • dugande, flink
      • vere ein svær jeger;
      • vere svær til å gå på ski
  3. som adverb: i høg grad;
    Døme
    • vere svært flink, sliten;
    • det er svært så fin du er;
    • ha det svært så bra
Artikkelside

glyfs

substantiv inkjekjønn eller hokjønn

Opphav

sideform til glufs

Tyding og bruk

glip, opning, skar
Døme
  • ei glyfs i fjellet
Artikkelside

tregg

adjektiv

Opphav

sideform av treg

Tyding og bruk

Artikkelside
Side 1 av 2